Big City, en sjeldenhet innen den norske musikkfauna. Bandet spiller melodiøs hardrock, aor med snert, og jeg vil vel påstå at de ikke deler den skuffen med så altfor mange. Gjengen slapp sitt andre album for litt siden, de har spilt et par konserter allerede, blant annet på Norway Rock Festival, og nå er det tilbake på Heavymetal.no for å svare på et knippe spørsmål. Gitarist Frank og vokalist Jan sitter på motsatt side av mitt virtuelle intervjubord.

Big City spiller noe så utradisjonelt i norsk sammenheng som hardrock, og da av den melodiøse sorten. Hva slags forhold har du selv til sjangeren? Både nå og kanskje som inspirasjon fra yngre år?

Frank:»Jeg har vokst opp med 80-talls heavy, begynte med Kiss, Iron Maiden, Judas Priest, Wasp og Rising Force. Jeg liker musikken like mye i dag som første gang jeg hørte den.»

Jan: «For å si det sånn, det flyter i årene. Jeg flasket meg selv opp på Dio og Queensryche og det har nok gitt et godt grunnlag.»

Big City har eksistert en del år, og begge dere to har vært med hele veien, i hvert fall i de øyeblikkene bandet har poppet opp i media. Hvor fett er det ikke å endelig få ut et album som ser ut til å komme seg ut i verden? At et selskap tar tak i dere, og at albumet får en grei promotering?

Jan: «Etter å ha turnert Norge opp og ned så mange år, er dette kjempe kult. Til helvete med janteloven, dette føles nesten litt fortjent.»

Frank: «Det betyr uendelig mye å få musikken ut til folk, å kunne vise fram det man har lagd, og at forhåpentligvis noen setter pris på det og kan glede seg over musikken. Promotering er jo gull verd, at noen tar tak i det og får spredd det ut til folket. Det at noen har tro på musikken vår og vil satse på det vi sammen har formet til vår musikk. Det er mange band der ute, derfor er det veldig viktig med god promotering for å bli sett og hørt.»

Hvordan var prosessen for deg? Innspillingen? Var det bare gull og greier, eller ble det et slit, mas og noe dere er glade er et tilbakelagt stadium?

Jan: «Selve skriveprosessen var lang og hard, men med god hjelp fra Ann-Kristin Halvorsen, som også er kordame på hele Big City Life-albumet, kom vi trygt i mål. Selve innspillingen gikk ganske radig. Da innspillingen er gjort i flere forskjellige studioer, kan jeg ikke svare for
mine brødre i bandet. Men kjenner jeg dem rett, gikk det ganske radig for dem også.»

Frank: «Daniel og meg pleier å møtes innimellom for å lage musikk. Ofte er det noe han vil ha melodi og soloer på, eller så er det mine riff og låter vi spiller inn. Det er som regel helt knall å jobbe sammen, så vi har et bra samarbeid. Vi er ganske produktive når vi kommer sammen.

Innimellom kan det være dager man ikke har helt formen, men sånn er det vel for folk flest. Å lage musikk er det som betyr mest for min del, og å høre hvordan folka legger sitt preg på musikken, fra riff til ferdig låt.»

Det er jo Daniels band, hvor stor innflytelse har dere andre på musikken?

Frank:»Hm, Nei det er ikke Daniels band, vi er alle like mye Big City og er med å utforme og sette eget preg på musikken. Alle har sin personlige musikalske side som gjør at musikken blir det den er.»

Jan: «Det er vel strengt tatt ikke et Daniels band, men heller et resultat av hans visjon/ drøm. Jeg føler vi alle bidrar. Big City har for meg alltid vært et demokrati. Vi kaster ball, og blir enige.»

Her fikk jeg passet påskrevet, he-he.

Livedebuten fant sted i hjembygda til Frank, Vennesla. Jeg var dessverre ikke i stand til å løsrive meg fra jobb, og lurer da på hvordan dere i bandet opplevde kvelden? Nerver? Kos?

Jan: «Etter en helg i Oslo med gutta, hvor vi klarte å klemme inn en øving og videoinnspilling, må jeg innrømme for min egen del at det var en del nerver. Når det gjelder kos, må jeg rope ut et høyt JA ,da selve backstagen var inne på Hunsfos Bryggeri (forøvrig verdens koseligste bryggeri), og for ikke å snakke om et fantastisk publikum som tok oss godt imot. Et fantastisk sted å starte eventyret.»

Frank: «Det var utrolig spesielt å spille første konserten i hjembygda. Enda mer spesielt at vi kun hadde hatt en øvingshelg før konserten, så litt nerver for min del mye på grunn av dette med lite øving. Men det ble en fin opplevelse alt i alt.»

Det ble slik at debuten ble lagt ved som bonus når dette andreslippet kom. Var det en ok løsning for dere? Hva synes dere personlig om denne løsningen?

Jan: «​At Wintersleep ble lagt med som bonus-CD ser jeg på som en stor fordel. Vi i Big City titter framover, ikke bakover. Vi synes det er en flott løsning at Wintersleep når ut til flere mennesker, ettersom vi ikke fikk promotert det skikkelig sist.»

Frank: «At de valgte den løsningen var veldig fint for min del, det handler om å få ut musikken til flest mulig.»

Hva slags musikalsk bakgrunn har dere? Jeg vet jo litt, men leserne har mulig interesse for å få en kjapp innføring i hva dere har gjort før – og gjerne også om dere har andre band/prosjekter nå i dag.

Frank:»Jeg har spilt i Scariot, på skivene Strange To Numbers og Tongueless God. Ellers holder jeg på med instrumental musikk, og jeg har planer om å samle sammen nok låter til ei plate og få utløp for min gitarshred-bakgrunn. Miguel Pereira har sagt seg villig til å ta fatt på bass-shred-delen, han er jo bare helt rå på bass og jeg må si jeg gleder meg stort til det samarbeidet. Ellers har jeg et samarbeid med min gode kamerat Einar Skeie på vokal, og Monica Linde som skriver tekstene våre, noe vi har kalt Underworld. I tillegg spiller jeg  litt gjestesoloer på et par Blood Red Throne-låter.»

Jan: «Jeg begynte i rockeband som 12-13 åring, og har vært innom en del band som det aldri ble noe av. Jeg har også hatt et fint samarbeid med Tor Talle (Sogndals Store Sønn), og ga ut en EP med bandet Northquake i fjor, som høstet 5 på terningen. Ellers turnerer jeg små og store scener med coverbandet Svigermord.»

Ble det spor på skiva som la seg som favoritter da? Noen som spilles mer over andre?

Jan: «Min soleklare favoritt, må være Daemon in the dark og åpningssporet Big City Life … Okay da, og Stars Surrounding. Wattah heck….hele skiva ;).»

Frank: «Det er vanskelig å si hva som er den beste låten, eller hva jeg liker best. Running For Your Life, Stars Surrounding og Tower Of Babylon, det er så utrolig mye bra koring på mange av låtene som løfter musikken veldig – og det er Tower Of Babylon et godt eksempel på.»

Les anmeldelse av skiva HER
.

Jeg er nok ikke helt der at jeg synes balladene ble blant mine favoritter, hehe, men som ballader er de bra. Hva liker dere best? Full fyr og energi? Eller rolige låter?

Frank: «Ballader er noe som hører med i vår type musikk, Det er viktig med en god ballade, men de låtene med fart i er jo som regel de jeg liker best.»

Jan: ​»Live liker jeg full fyr, men på plata er det ålreit med et par ballader.»

Om dette funker, at Big City klatrer opp til et nivå hvor konserter og promotering begynner å dominere, er dere klare? Til å slippe alt og bli rockestjerner? Det er jo et ganske kurant spørsmål det, om livet man har, hverdagen, rutinene, er noe man ønsker å rokke ved . Man er jo ikke ungdommen lengre.

Jan: «​Jeg setter musikken høyt, men ville aldri ofret familien for en stjerne i Hollywood.»

Frank: «For min del handler dette hovedsakelig om å være kreativ og å skape musikk sammen med gøtta boys, men alt det andre som måtte komme ut av det er jo vel og bra og kjempeknall om det er interesse for det. Jeg håper så mange som mulig vil like musikken og at vi kan fortsette å lage musikk sammen. 

Ellers er det jo masse utfordringer som jobb osv., og blir det mye spillejobber vil det bli utfordringer, men vi får satse på at det blir greie ordninger og at det lar seg gjennomføre. Det handler ikke om å bli rockestjerne, men å dele musikken og at forhåpentligvis folk vil høre det og like det vi holder på med.»

Dine fem favoritter uansett sjanger akkurat nå? Bare for å lodde stemningen litt og finne ut hvor langt fra, eller tett ved, Big City, din musikksmak er…

Jan: «Mine fem favoritter akkurat nå er:

• Red Dawn
• Starship
• Danger Danger
• Giant
• The Corrs«.

Frank: «Judas Priest, Whitesnake, Fates Warning, Yngwie Malmsteen og Tnt.»

Jeg er svært takknemlig for at dere brukte tid på Heavymetal.no, lykke til framover! Og har dere noen siste ord, tips, oppfordringer, linker til noe, her er stedet å legge igjen dette.

Jan: «Jeg håper så mange som mulig kjøper plata som slippes nå 22. juni. Og setter stor pris på likes på Facebooksiden

vår. Og til slutt vil jeg veldig gjerne takke deg, Yngve, for alt det du gjør for musikere i Norge. Og håper Heavymetal.no fortsetter å vokse.»

Frank: «Takk til deg Yngve, vi er svært takknemlige, ROCK A LOT!»