Selskap: Private

Release: 17.09.18

Grindcore, ambivalent grindcore, hva i alle dager?

Jo, jeg får en følelse av det, for på samme tid som mitt indre skriker etter noe gammel hardrock etter et par runder sammen med dette nye albumet til gøtta, er det fascinerende å jobbe seg gjennom de harde og extreme låtene som utgjør [Ämbi-Välëncë].

Hüsmänsköst@Fäcëböök

Dette er råskap definert, man hører at dette er ærlige saker, og at når det går kjapt og brutalt, det er ekte, og man ser for seg de svette tøyskiftene i studioet/lokalet ganske tydelig.

Skarptrommen er type skoleeksempel på grind, stemmeskruene er trukket til nær bristepunktet og man får denne lyse klangen. Mulig det er nødvendig for å fange opp alle slagene? Ikke min favorittskarpeffekt, men det fungerer her. Lytter man på gamle Napalm Death eller Brutal Truth, er det også her en variant av dette. 

Det [Ämbi-Välëncë] (bare bruken av tødler er snart nok til at bandet boikottes her :)) fikser, er å balansere den kjappe biten med en del partier som lukter greit av thrash. Det liker jeg. Men andelen papapapapapapapapa-rytmikk er nok i overkant mye for de fleste, og sikrer bandets eksistens i nisjemarkedet. Er du der at du liker slikt, eller at du er der at du vil prøve og se, gi det et par runder, kan det være du oppdager nøkkelpunktene med gjengen; de er veldig gode musikere, og de vet hva de gjør.

Personlig var det i overkant, men jeg har vokst opp med en del band som legger seg tett opp til maksgrensen av det extreme, uten at jeg har de blant favorittene. Det handler mer om å verdsette det de driver på med, hva de oppnår, og det de har lagt ned av jobb.

Sjangeren de arbeider i krever at de er kompromissløse, alt annet er feil. Og slikt sett maler de seg inn i et hjørne. Men skiva er uansett bra der de ligger, jeg har objektivt ikke mye å utsette på dette. Det skrikes, brøles, riffes, smelles, bankes, fartsovertredelsene hagler, dette er extremmetal som holder det organiske i hevd, som ikke syr sammen alt ved hjelp av klipp og lim, digitale effekter- dette er oldschool tankegang og gjennomføring. Bare det er verdt ett poeng.

Toppkarakter blir det ikke, men syveren er ikke feil eller svak etter min mening. Jeg har ikke hatt muligheten til å sjekke levetiden, da jeg dessverre glemte denne litt i mappen sin, så anmeldelsen er kun basert på tre-fire dager med jevn lytting.

7/10

Tracklist:

1. Basically Useless
2. Smart Phones, Dumb People
3. Cognitive Dissonance
4. War Hero
5. Lies
6. Earn, Buy, Dispose
7. Funding Both Sides
8. Ambivalence
9. Lack Of Serotonin
10. FOAD 

Ambi-Valence by Husmanskost