Stormhold «Salvation»

Selskap: Private/PURE STEEL

Release: 08.12.17

Powerisert heavy fra Sverige.

Stormhold@Facebook

Stormhold er ute med sitt andre album etter Battle Of The Royal Halls fra 2015. Ferden de har begitt seg ut på med føttene godt plantet i den tradisjonelle heavyen fortsetter, men nytt er kanskje at de fletter inn litt poweriserte fakter. De har turnert med Grave Digger, og spilt utallige konserter i Europa med bl.a Hammerfall.

Der produksjonen kanskje var litt tynn på forrige slipp, der har de hentet inn et sound på Salvation som løfter musikken noen hakk. For noen er dette kanskje litt polert og glatt, men det er dette soundet vi som lyttere etter hvert har lært oss til å like/akseptere. Attityde skinner ikke alltid like godt gjennom lengre, og det er mange band med samme soundet. På andre siden er det jo ekstra kjekt å skru opp på et fett anlegg når vi har så forseggjort utgivelse i spilleren.

Tradisjonell heavy frisket opp til dagens marked er en grei beskrivelse på Salvation. Powerisert Iron Maiden er kanskje også en måte å si det på. Det er massivt med inspirasjon fra den episke 80-scenen, og da snakker vi selvfølgelig om riffing, frekke soloer som ofte jobbes mellom de to gitaristene, og vokal i det høyere toneleiet. 

Heart of a Hero, som åpner skiva, setter det greit i gang med litt tempo og gallop-rytmer over en lav sko. Grei skuring, men jeg er redd de faller mellom stoler og 1000 andre band i samme sjanger. Herfra går det en del i midtempo, og ja, det er noen temaer som setter fot, men det vil nok ikke ta over herredømmet? 

Litt artig med Path Of No Return, balladen som har litt irsk vibbe over seg. 

Selv syns jeg kanskje We March er platens høydepunkt om man tenker pådriv, og det er ekstra kjekt med litt tostemt kastrat. Minner litt om gammel Helloween, og da smiler jo denne karen lett! 

Vokalen til Filip Petersson er helt etter boken sjangeren er beskrevet i, men det mangler en ørliten nerve for å være awesomeness. Det funker godt, men blir litt daft noen plasser. Dette når man sammenligner med de største. Ellers et helt ok album med perfekt spillelengde på 45 min. 

For tilhengere av tradisjonell heavy.

7/10

Tracklist:

  1. Heart Of A Hero
  2. Black Death
  3. The Stranger
  4. Exile
  5. Path Of No Return
  6. Gods Crusade
  7. Edge Of The World
  8. We March
  9. We’ll Never Fall