Hardcore, moderne metal, Lüdo fra Kristiansand er i startfasen av noe som kan bli noe. Denne kvelden slapp de ep, og presenterte seg på Samsen Kulturhus, en flott arena for yngre aktører. 

Bildene er alle av Lüdo, og lånt av fotograf Anja Laland. Tusen takk for flotte bilder, og sjekk henne gjerne på Facebook HER.

To band varmet opp, Blueslit og Nakba. Begge med en del barnesykdommer på arrangering og framføring, men begge banda hadde elementer av noe bra. Da folka er såpass unge, og i en tidlig fase som musikere, er det egentlig bare å satse på at man tilegner seg kompetanse og samspill, slår hardere og angriper mer og mer i flokk. Det kommer med tiden, og forhåpentligvis ser jeg de senere og kan følge opp. 

Nakba, som var først band ut, hadde en vokalist som hadde en grei stemme når det trøkka på, men slet litt ellers. Trommisen var visstnok syk og hadde rocka stemmen, han pleide å synge noe, derfor er det vanskelig å si hvordan dette var på en optimal dag. Musikken klassifiseres vel som rock med innstikk av metal. Det er en litt naiv og enkel tilnærming til kommunikasjon og hvordan man presentere seg, men det er det ikke noe så si på med tanke på at dette er noe man må jobbe seg opp i å bli flinke til. Det å vokse i oppgaven kommer med årene, og det er bare å, som nevnt, slå hardere, drite i alt og hugge løs. 

Blueslit framstod som litt rotete, stilen var vanskelig å bli klok på. Litt av grunnen tror jeg var at gitaristene hadde svært lavt volum, og bassen tok over og dominerte. Musikken var sprikete, men i stor grad var det en blanding av noe tidlig/midt-90-talls alternativ rock og noe hakket hardere. Siste egne låt var ok, men at de valgte Living After Midnight som avslutning var ikke helt vellykket, og punkterte noe. Å tenke match på det man velger og slik man er, det er ikke dumt. Og på denne var det nok vokalleiet som skortet mest.

Blueslit hadde også en flott gest, siden de var oppvarmingsband hadde de med tepper, som ble delt ut til de på første rad :).

Men, begge banda hadde det gøy, det var det aller, aller viktigste.

Energinivået ble hevet mange hakk når Lüdo kom på scenen, og vi fikk se et band som egentlig burde ha taklet å dele scene med større band uten å tape ansikt. Som med de to første banda er det litt vedheng av en intern kommunikasjon mellom seg og publikumet, og selv om jeg synes det er ok i slike settinger, er det noe av det som må strammes inn om de skal opp og fram. Kanskje et lite dessverre der, men sånn er det som oftest. 

De har flere styrker, blant annet at de to gitaristene synger og korer. Rød og gul brikke er begge med på å heve kvaliteten, gul spesielt med en veldig bra ekstremmvokal. Men blå brikke, på hovedvokal, er nok det elementet som trekker Lüdo opp på nivå. Adhd, bra corevokal, forsåvidt lite svekkelse på styrken selv med mye bevegelse (og det er hardt), alt i alt en veldig bra og habil frontfigur. 

Mye fjas og show underveis, de har det gøy, og med det plasserer de seg litt i skuddlinjen på det å balansere musikken og humoren. Bare det å ha ludospill som merch, med påførte tødler, er i ser selv kløktig, men jeg vil tro at den humoristiske biten vil moderere seg selv om bandet fortsetter. 

Fokus for meg er uansett musikken, framføringen, trøkket, og konserten under ett viste et band som absolutt har noe å komme med, og som kan slå seg på brystet og være stolte av kveldens gig. De hadde også best lyd, om det var favørfordeling mellom banda tror jeg ikke, så man gjetter på at det er snakk om å være flinkere til å stille lyd og å kjenne eget utstyr. Men Samsen bør kanskje fyre litt mer metal i trommene, tørre å gnu på litt der bak :).

Vel verdt turen, selv om anmeldelsen her bærer preg av at det var en balanseforskjell på oppvarmere og hovedband. Og jeg satser på at jeg ordla meg greit, og at banda skjønner at det er konstruktivt det jeg legger ut av tekst.