Selskap: Private

Release: 18.05.15

Tripped out psychedelic fuzz rock having sex with heavy metal!

Sitat fra en anmeldelse (Heavy Metal Textbook Blogspot) jeg fant på nett: «If Pink Floyd and The Mars Volta had a baby, and that baby grew up listening to heavy metal and punk, and then formed a rock band, that band would be The Grand Astoria​.»

Skiva her er fra 2013, digitalt ser det ut som om den kom i 2015, jeg fikk den i en pakke fra Russland nå nylig. Musikk er musikk, datoer bryr jeg meg fint lite om.

The Grand Astoria@Facebook

Det er tungt, Kamilles vokal er knallbra, han ligger litt der Cornell var, og både han og bandet kan minne litt om Mars Volta, et band jeg ser flere legger i skålen av referanser.

Det er en rekke musikere som er kreditert for innholdet på denne utgivelsen, men jeg hadde nok ikke gjettet det. Det er en del snurrigheter når man begynner å høre etter dog. 

Låtene er lange, to låter og femti minutter spilletid sier en del. Det er en vanskelig balanse det der, å lage denne formen for rock og ha så lange låter. Det fungerer til en viss grad, men jeg hadde nok heller sett flere spor, noe trekkes litt langt.

Det er en form for progressiv rock, med innspill fra noe østen-lignende krydder på instrumentsiden, og folk-elementet er der, selv om det ikke er dominerende. 

Jeg medgir at jeg ikke hørte denne ep-en i sin helhet noen gang, men det fungerer greit å la musikken til The Grand Astoria snurre og gå. Det er derimot ikke alltid jeg klarte å unngå at de ble litt bakgrunnskos. 

Enkelte partier kunne minne litt om Zeppelin, men uten nerven Page og gjengen hadde. Litt ambisiøst kanskje? Men mye tøft også.

6/10

Tracklist:

1. The Curse Of The Nith
2. The Siege

The Mighty Few by The Grand Astoria