Kvelden ble tilbragt på Samsen Kulturhus, og i Bingen. Dette var et rusfritt alternativ, kanskje derfor det var mangel på folk? De som var der dog, de fikk en fin kveld.

Alle bilder er av Underwing, og er knipset at Anja Kathrine Fotografi, hjertelig takk for lånet :).

Begge banda leverte. Lüdo har jeg sett bedre før, men det er et band som ytrer seg fint i sin generasjon. Det spriker veldig i stil, hvorvidt det alltid er en positiv tilnærming vet man aldri før det er for sent. Der de legger igjen den beste innsatsen etter min smak, der synes jeg de gjør det bra; når de fokuserer på de tyngre elementene. Låten Rise Above-vokalisten gjestet på var et eksempel på en låt jeg personlig hadde hørt dominerte i stilen. Og når vi snakker om gjesteopptredenen der, det er her vokalist Martin viser at han er på likt nivå med de større gøtta, for det er basically ingen forskjell på disse to vokalistene på sitt beste. 

Bandet skal i studio om litt over en uke, og jeg ser fram til å høre resultatet. De spilte en låt fra denne kommende sessionen live i kveld, og akkurat den var en av de som kanskje beveget seg noe langt fra det harde jeg liker med gjengen.

Styrken til bandet er energien, hvor vokalist og trommeslager nok står for den største utblåsingen. De to framstår også som de mest scenekåte i bandet. Konseptet med ludo manifesterer seg i form av fargekoder, og det er i og for seg et kult konsept. Hvorvidt det lar seg bruke over tid gjenstår å se, men akkurat nå, på dette nivået, er det en kurant og gøy ide. Trommeslager har fått i oppdrag å være terning, men siden vokalisten slår hjul og snurrer rundt hist og pist, var det vel strengt tatt han som burde ha vært det :).

En av fordelene bandet har er at alle korer, kan være med og synge. Det var ørlite å gå på i dag synes jeg, kontra sist, tips om å spille inn konserter og høre på i ettertid har alltid fungert. Som et konstruktiv tips. Men absolutt en styrke det å ha flere som kan være med i vokalbiten.

Jeg liker en del av det trommisen gjør, han tenker litt annerledes enn stilen bandet legger seg opp mot, for meg er det ofte en vinnende kombo. 

Lyden kunne ha vært bedre, gitarene var dessverre noe lave, trøkket de kunne ha hatt ville garantert ha løftet konserten opp et par hakk. 

Underwing? Joda, det var jammen nok en konsert på meg med arendalittene :). Jeg koser meg like mye hver gang. Selv om det var knapt med folk, leverte de med pondus, og den i overkant timelange scenetiden var helt klart å foretrekke over sofa eller hjemmesitting generelt. Det å se et band live, og et slikt band som Underwing, må jo, og er, så mye bedre enn å sitte hjemme…? Jeg likestiller det å se konserter med en god film, lese en god bok, og jeg skulle ønske at flere delte denne oppfatningen. Og gjorde noe med det. At det er rusfritt bør ikke være et aber, er man interessert i musikk og liker å se band live, er det nok. Det burde være nok. Dessverre faller mange av om de ikke kan ha en øl i hånda, men trolig er prioriteringene fest over musikk.

Nok pekefinger. Men come on!

Lydbildet var bedre her enn hos Lüdo, selv om det var litt å gå på når det gjaldt gitarene, og også trommene burde ha blitt løftet bedre fram. Totalopplevelsen dog, den var bra. Låtene levde og fikk en litt annen innpakning enn det jeg har hørt fra bandet tidligere. Det har nok litt å gjøre med at bandet var i en rusfri sfære, og på et litt annerledes arrangement enn de er vant til, men for meg er det svært spennende å se et band jeg ser så mye i kontrastfylte omgivelser. For meg er det de små detaljene som teller når man følger et band. 

We Lie Awake åpnet konserten, og viser seg nok en gang å være en perle av en låt. Det er de fleste synes jeg, selv om jeg, hold på hatten folkens, ikke er så glad i Sunless Seed. Ha-ha. Mulig det er den lykkelige og litt funky feelen? Men det er absolutt partier som løfter seg fram.

Bandet har hatt litt uflaks i det siste, men to avlyste konserter grunnet konkurser hos arrangørene. Men frykt ikke, jeg vil tro, og er sikker på, at Underwing fortsatt er et band som vil vokse seg store. Mark my words. 

De som kom, bortsett fra meg og noen til, kjørte fett liv, og reddet i land kvelden. Jeg er uansett mer opptatt av å se på bandet og høre på musikken enn å utfordrer pitten – det er greit mange år siden jeg pleide å få blåveis fordi noen traff meg med skoen i trynet :). Noe får vi overlate til de yngre.

Tusen takk til banda, og Samsen v/Thor Einar, for at jeg kunne komme. Det er en glede å kunne delta på slike konserter. Og nesten gang folkens, tenk deg hvor fett det er når folk kommer når ditt band spiller, eller skal spille, det er en symbiose.

Bilder av Lüdo kommer mulig asap.

Spirals by Underwing