Tekst og bilder: Kjell- Ivar Aarli

Bilde: Batushka

Det er nesten noe poetisk over det når King Diamond kommer hjem til fødelandet og inviterer til fest i kongens by. Dette var en mulighet jeg ikke kunne la slippe unna, så jeg trosset både flyskam og skrekk og duret over sjø og land. 

Adressen for begivenheten var KB Hallen, et sted jeg aldri har vært før, og da er man jo som regel litt spent på hvordan logistikken fungerer. Smertefritt innslipp, mer eller mindre køfritt serveringsområde og ellers fasiliteter som er beregnet for å ta unna mange mennesker gjør dette til en av de aller beste arenaene jeg har besøkt. Gjengen som stod bak det logistiske mageplasket på Helloween i Gøteborg burde ta seg en tur over til danskene for et lynkurs i konsertarrangement. 

Først ut på scenen var det omstridte Batushka. Dette er altså det Batushka som består av utbryteren fra originalbandet. Nå skal ikke jeg legge meg opp i, eller ta stilling til, dramaet og politikken som foregår i kulissene rundt de to bandene. En sak har alltid minst to sider uansett, så å skulle mene noe vettugt fra utsiden er lite produktivt. 

Nok om det. 

Jeg hadde absolutt null forventninger til det som skulle skje på scenen her. Jeg har hørt gjennom platene noen ganger uten at det har gitt meg noe nevneverdig, verken positivt eller negativt. Av alt stæsjet som er rigget opp på scenen så skjønner man i det minste kjapt at dette er temmelig fokusert rundt det visuelle. Jeg mener på jeg kom til 8 personer da jeg talte over aktørene på scenen. Vanlig bandlineup med trommis, bassist, to gitarister og vokalist + tre figurer i kapper på sidelinjen som tok seg av kor, perkusjon og forefallende arbeid på scenen. 

Lyden var ikke helt optimal der jeg stod. Jeg ville helst hatt litt mindre bass og litt mer trøkk i leadvokalen, men utover det funka det veldig bra. Spesielt koringene satt som ei kule og fremkalte gåsehuden opptil flere ganger. Jeg har ikke snøring på hvilke låter de spilte fra hvilke plater, til det kjenner jeg bandet/bandene for dårlig. En ting er i alle fall sikkert, og det er at jeg fikk meg en solid positiv overraskelse. Stemningsfullt og stilig. En visuell karamell. 

Bilde: King Diamond

Etter en kjapp pitstop i kjelleren og påfyll av forfriskninger fikk jeg navigert meg bort til plassen igjen (det hele tok meg drøyt fem minutter). Nevnte jeg at de som stod for logistikken burde fått medalje? 

Det var meldt om en nær utsolgt arena og det ble merkbart tettere og trangere i hallen etter hvert som teppefall nærmet seg. Etter noen minutters forventningsfull summing var det klart for avduking av scenen; Og FOR en scene! Vi snakker sykehusrelatert konsept over tre etasjer. Jeg antar at dette er relatert til konseptet til den kommende plata. Introen heter Lucifer’s Hospital, og er introen til nevnte plate. Kongen sjøl ble rullet bevisstløs ut på scenen i en sykeseng med drypp og det hele. Han kviknet til etter hvert og utløste alarmen som fikk resten av gjengen inn på scenen. Noen er bare flinkere på å gjøre entré enn andre. 

The Candle var første låt ut og viste umiddelbart en konge i storform vokalmessig. Falsetten satt på første forsøk og greier! Responsen fra publikum var voldsom, noe King sjøl virket litt satt ut av. Etter en liten velkomsttale (på dansk så klart), der det ble annonsert at vi hadde en meget sort aften i vente, var det klart for Voodoo. Etter min mening får den plata altfor lite oppmerksomhet, så det var stas å få den live. 

Etter en liten kunstnerpause for innrulling av rekvisitter, var det klart for trekløveret Funeral, Arrival og A Mansion In Darkness akkompagnert av Abigail og Miriam så klart. Et etter hvert kjent innslag på KD-konsert. 

Conspiracy ble representert ved Let It Be Done fra tape før Behind These Walls fra The Eye! Kveldens høydepunkt for meg personlig. Jeg har alltid nidigget den låta. 

Bilde: Kong Diamond

Det ble tid for en kjapp introduksjon av bandet før Halloween. Dette førte til en liten moshpit rett ved der jeg stod, selvfølgelig. Den var heldigvis ikke langvarig. Masete opplegg.

King fortsatte kvelden på dansk og kunne fortelle om at den nye plata snart er klar. Han spurte til og med om vi hadde lyst til å høre en låt fra den. Høflig å spørre først da! Alle hadde selvfølgelig lyst til det, og vi fikk vi en låt som heter Masquerade of Madness. Det blir jo så klart vanskelig å bedømme en helt ny låt i den settingen, men jeg synes ikke den gjorde seg bort på noe vis blant alle de andre klassikerne, noe som lover jo veldig bra for den kommende plata. Har trua! (Hvem har du trua? Y).

Bestemor skulle jo selvfølgelig også få plassen sin i rampelyset denne kvelden. Out From The Asylum, Welcome Home og «The Invisible Guests sørget for at Them også ble behørig representert. 

Sleepless Nights, eller Søvnløse Netter, som det ble introdusert som, og The Lake, avsluttet hovedsettet før vi fikk Burn og Black Horsemen som ekstranummer.

Det vil jo alltid være låter man savner når noen med en så sterk og omfattende diskografi spiller opp, men jeg ville ikke byttet ut en eneste låt fra setlista denne kvelden. Rett og slett en perfekt konsert på samtlige områder. 

King Diamond virker til å være i sitt livs form for tiden. Stemmen er fantastisk hele veien og humøret er på topp, så dette er en som viser at han fortsatt har mye igjen å gi. Jeg gleder meg allerede til Mercyful Fate neste år! Det hersker ingen tvil om hvem som er Kongen av Danmark!