I dag dukket det opp en pressemelding fra Green Carnation. Hva skjer? Annonserer de grønne badeender som merch og tar opp kampen med Alestorm? Vil det bli bonus med barberhøvel og ‘Klipp deg som Kjetil’-gimmick? I kamp med smink deg som Abbath-konseptet? Eller er det rett og slett musikalsk grunnlag for det meg og Kjetil tvinnet litt skjegg over i dag? 

Bilde: Caroline Trailtler

Da var det endelig klart Kjetil, er det ikke deilig å gå ut med slike nyheter etter å ha ruget på det en tid? 🙂

«Ja, selvfølgelig er det deilig. Vi vet det er mange som har ventet på noe slikt fra oss, og håper tilbakemeldingene vil motivere oss på vei inn i studio neste uke.»

Og Dub Studio, med Endre Bart Kirkesola bak spakene, det var rett og slett det beste alternativet? Spilte lokal tilknytting noe som helst? At det bare er å snuble innom i samme by?

«Vi hadde jo et veldig godt samarbeid med Endre, først under produksjonen av Light of Day, Day of Darkness, og så spilte han jo keys da vi gjorde comeback i 2016. Endre kjenner GC bedre enn de fleste, og han er ambisiøs på vegne av oss.

Jeg vil ikke si at beliggenhet egentlig hadde så mye å si, og vi er veldig spente og optimistiske på å ta opp samarbeidet med en kar som er en del av bandets historie.»

Nå vet jeg at det har vært nytt materiale i komminga en tid, men når bestemte dere dere for at det skulle bli en ny utgivelse? Det var vel ikke helt i kortene under Light Of Day-konsertene? 

«Vi begynte å lage nytt materiale ikke så lenge etter at Light of Day-konsertene var over, så det har ligget litt i kortene innad i bandet. Men den opprinnelige tanken var nok bare å gi ut en EP for å holde hjulene i gang. Etter hvert som låtene har blitt ferdige oppdaget vi at vi jo har mer enn nok materiale til å lage en fullengder, og dermed ble det sånn.»

Dere spilte jo en ny sang sist dere var på Southern DisComfort, denne forstod jeg ikke blir med på skiva?

«Nei, det er helt sant. Den første nye, som vi også prøvde ut noen ganger, har rett og slett blitt veid og funnet for lett. Det er mye bra i den, altså, men det er et par elementer i den som vi ikke har fått helt til å stemme godt nok.»

Den dere luftet på Norway Rock vil jeg tro teller som en av de fem sporene?

«Det stemmer også. Den er en av de fem.»

Og fem sanger, 50 minutter, først trodde jeg det var snakk om en ep, men så ser man at det ikke er radiotilpassede spilletider som gjelder 😉. Er det jevnt lange låter? Eller noen som skiller seg ut?

«Det er ikke direkte radiovennlige lengde på låtene nei. En er på rundt 16 minutter, så er det et par på rett under ti, en på syv og en på fem, hvis ikke jeg tar feil. Dette kan jo endre seg litt i studio, så det kan hende noen av dem blir enda litt lengre hvis vi finner det for godt.»

Og jeg må jo medgi at jeg tyvlytter litt på øvinga noen ganger, når låtene buldrer gjennom veggene, og det er tyngre, og med spesielt Steins flotte basstrøkk i bånn. Hvor mener du selv dere beveger dere i forhold til tidligere? Er dere tilbake til det litt progressive? Det tyngre som vi husker på ‘Blessing’?

«Det er nok helt klart ganske mye tyngre enn de siste albumene vi kom ut med. Og det er nok mer metal enn rock igjen nå. Jeg tror vi har tatt de beste elementene av det bandet var mellom 2001 og 2006, og pakket det inn i en 2019/20-versjon.»

Og nå skal dere altså i studio, neste uke, og spille inn disse fem låtene. Dere er uten selskap, management etc., og jeg vet at dere er i samtaler med aktører. Men var det noen gang en tanke å gjøre noe av dette selv? Booking er vel greit å ha noen til å ta unna, men det ås lippe skiver i dag, og sitte igjen med en større del av kaka…? Eller er det for mye jobb der dere er i livet nå?

«Tror nok det siste der er ganske sant for de fleste i bandet. Vi sikter ganske høyt med denne utgivelsen, og da ville det nok vært en utopi å tro at vi kunne gjøre dette selv, ved siden av alt det andre vi har å henge fingrene i. Økonomien er uansett ingen motivasjon for oss, og dersom denne kan bli tilgjengelig for å så mange som mulig (og helst så mange som mulig liker det de hører), er nok en del av målet nådd med denne utgivelsen.»

Fra å være et band som la opp, kom tilbake med Light Of Day-konseptet, og som nå bygger seg opp til å bli et aktuelt band igjen, ikke bare et som ser seg tilbake, det må være en god følelse Kjetil? 

«Ja, det er veldig motiverende, for å være ærlig. Vi har noen ganske store planer, som fremdeles ikke er offentliggjort, så du kan nok helt klart si at vi nå er et band som ser fremover i stedet for bakover. Når det er sagt er vi stolte av det vi har gjort, og det kan nok komme noen tilbakeblikk de kommende årene også.»

Og vil andre band dere er med i lide av dette? Eller er dere tilpasningsdyktige?

«Vi har lagd en plan nå, som gjelder til sommeren 2023, og når man planlegger så langt fremover, blir det aldri noen overraskelse for oss at ting kommer opp. På den måten håper og tror vi at det er mulig å kombinere dette med både familie og andre band og ansvarsområder.»

Jeg har fulgt Green Carnation siden bandet tråkka gass i demotiden, og vil nok henge med til dere turnerer med kun en originalmedlem igjen, best of-turne, he-he. Alt godt i tiden som kommer, jeg følger med :).

«Takk for det. Og ha ei deilig helg!»

Green Carnation@Facebook

Bilder under, fotograf: Rikard Amodei