Beinharde og kompromissløse låter om menneskelige vederstyggeligheter med beina planta i norsk hardcore, slayeridolisering og svartmetall som vi mener sparker deg i tenna (bandets forklaring på sin siste ep).

Bilde, fotograf: Stian S. Evensen

Uaar er et relativt nytt band, men dere fire som er ansvarlige er ikke ukjente med band og utgivelser. Hvilke av deres tidligere band, eventuelt nåværende, er relevante å trekke fram i forbindelse med Uaar?

«Vi prøver vel å ikke henge så mye i fortida, men kunnskapen fra lang fartstid i diverse band, hvordan vi skal forholde oss til hverandre, studiofolk og konsertarrangører. Det gjelder å alltid være ydmyke og effektive, og gjøre en så god jobb som man kan og alltid ha det gøy.»

Uaar@Facebook

Dere nevner noen sjangere som en pekepinn på hvordan dere låter på Facebooken. Hvordan mekker dere nytt materiale? Foregår prosessen styrt og planlagt ala Hei gutta, vi må kjøre mer hardcore enn sist … eller blir den typen tankegang helt feil?

«Nja, er som regel jeg som kommer med utkast til nye låter som vi snekrer ferdige sammen. Men den prosessen som du nevner går gjennom hodet mitt i forkant hele tida. Vi i bandet er jo ekstremt glad i musikk, og jeg vokser aldri av meg min elsk for riff og raske trommer, så jeg tenker på riff og inspirasjon konstant he-he.»

I et band er ikke alle enige i alt hele tida. Jeg intervjuet Alan Averill i Primordial for noen år siden og han fortalte at det enkelte ganger hadde endt opp med håndgemeng internt. Helt ærlig, hva krangler, eventuelt slåss, dere om?

«Vi er fire karer som er veldig glad i musikk og som gjør dette fordi det er fett, så vi er ganske enige i hva som skal gjøres og hvordan. Kan ikke på stående fot huske at vi har krangla om noe som helst.»

Vi må ta for oss den nye EP-en. Hvis jeg sier at jeg synes den ene låta inneholder enkelte veldig Slayer-inspirerte partier, hvilken låt tenker jeg på da, tror du?

«He-he-he, det er vel alle, men den låta som er mest direkte inspirert av Slayer er Drep De Falske Rottene. Minus soloen har den nesten lik oppbygging som en bestemt Slayer-låt, he-he. Men vi bærer inspirasjonene våre ganske langt fremme ja, og har vel egentlig ikke noe spesielt ønske om å være veldig unike, bare spille fort og fett :).»

Ellers er det bare å berømme dere for en meget vellykket utgivelse. Det er mange ting jeg liker ved den, men riffkvaliteten må berømmes, for lite er viktige enn riff. Hva er dere selv fornøyd og misfornøyd med?

«Tusen takk, det setter jeg ekstremt pris på, for jeg er helt enig, lite er viktigere enn riff! Er veldig fornøyd med vår egen prestasjon i studio. Alle trommer og gitarer er i ett take, og som regel på første eller andre, og uten klikk, og bassen smalt inn på like lang tid som epen er. Det er en viktig del for oss, at det skal høres ekte og rått ut, og det syns jeg vi har fått til. 

Spesielt imponert over vokalen, som også satt på noen få takes, hvor uttalen er beinhard, men veldig tydelig, noe jeg syns er rått å få til i denne sjangeren. Så det er selvsagt pirketing over hele linja fra vår side, men man skal alltid ha forbedringspotensiale, så prøver vi å bli enda bedre neste gang.»

Når jeg skriver utgivelse så mener jeg utgivelse. Jeg, som gammel mann, foretrekker fysiske formater hver eneste dag i uka. Hva mener dere om temaet? Vil ‘Piskeslag’ og den foregående kunne tas og føles på med tid og stunder, eller betyr den slags lite eller ingenting? Coverarten, som dere åpenbart legger vekt på, tar seg dessuten selvsagt mye bedre ut fysisk, men dette vet dere jo godt …

«Ja, vi foretrekker selvsagt fysisk, men skal innrømme at jeg er storforbruker av Spotify også. Minus Dead Man’s Hand er ingen av mine gamle band til stede på Spotify, og i dagens samfunn er nesten det litt mer krise hvis man har lyst til å skryte av gamle bragder ;).

Den foregående ep’en, Den Skitne, tenkte vi kun var en demo opprinnelig, så vi mastra den fort og brutalt for digital distribusjon, men så syns vi den var så fet at vi sendte den til trykkeri for en sjutommer. Men da vi fikk testpressen var den totalt oversprengt, så masteren funka ikke på vinyl (ihvertfall ikke det trykkeriet) og spora var sletta, så det skjedde aldri. Så for samlerne der ute; feilpressen blir nok gjev etterhvert ;).

Det var hele tida i tankene at Piskeslag også skulle bli en sjutommer, men der trenger vi noen i ryggen som kan backe oss. Vi må også vite at vi spiller mer aktivt live, så vi kan bli kvitt noen eksemplarer. Men begge ep’ene kommer på en samle-cd på RedTruth Records i løpet av høsten, det blir da noe hvertfall. Elsker selvsagt coverart, og vi har brukt mye tid på coveret til denne epen. En god venn av oss malte ansiktet, Stian fotograferte maleriet og jeg sto for det grafiske, det ville jo vært veldig synd om det ikke kom på trykk…!»

Tekstene er på norsk, og det var de også på den forrige utgivelsen. Bandnavnet likedan, selvsagt. Dette kan tolkes som et tegn på ikke veldig høye ambisjoner med tanke på omdømme, men på den andre siden så kan jeg godt være på bærtur med slutningene mine her. Kanskje er ambisjonene simpelthen å ha det gøy …

«Vi fant ut at det var mye enklere å skrive om ræva kår på norsk enn engelsk, og vi testa det ut på øving, og det fløyt bedre for Dag på vokal også, da ble det bare sånn. Dessuten er jo mye av den feteste black metalen på norsk, og de har jo klart seg, pluss Kvelertak selvsagt, så vi tenker vel kanskje at det er bedre at de ikke forstår det i utgangspunktet enn at det er litt sånn halvræva engelsk.»

Vokalisten er klar på at det ikke er lystige temaer som tas opp. Har Uaar en eller flere agendaer i så måte?

«Nja, agenda eller ikke, den kommer nok til å bli tydeligere etterhvert, men verden opplever flere og flere faktiske uår, som følge av krig, naturkatastrofer og klimaforandringer, og når det går dårlig med folket vil det føre til større tilstrømninger av autoritære og religiøse krefter, noe vi er sterke motstandere av. Tekstene er inspirerte av nyhetshendelser, men lagt til en annen tid, fortid eller nær fremtid, så vi ønsker vel å gi en liten advarsel om hvordan det fort kan bli og be alle, oss selv inkludert, om å hjelpe til for at det ikke blir sånn.»

Sammenliknet med den forrige så er det klart mindre svensk death metal i sounden, vil jeg si. Hvor like eller ulike vil du si utgivelsene er?

«Ja, HM-2 var en viktig ingrediens i begynnelsen av dette bandet, men pedalen min ble borte/stjålet, samtidig som vi mistet en gitarist, og istedet for å prøve å få tak i en ny, prøvde vi oss med litt tydeligere lyd på gitaren. Det har sine fordeler og ulemper, men vi kommer nok til å utforske gitarlyd videre til neste utgivelser, har ikke landa soundet hundre prosent enda ;).

Den Skitne spilte vi inn sjæl i øvingslokalet, mens Piskeslag var i studio (Endless Tinnitus), så det er nok den største forskjellen.

Låtmaterialet er forsåvidt ganske likt med god blanding av hardcore og metal på begge. Drep De Falske Rottene var den første låta vi lagde som band, så det er bare tilfeldig at den ikke var på den første for eksempel.»

En EP er fort unnagjort å spille av. Har dere tenkt og planlagt noe rundt fullengder?

«Ikke noe planlagt. Når vi begynte bodde vi alle i Oslo, men nå er vi spredd rundt hele Østlandet, så vi får ikke øvd like mye som før, det tar litt lenger tid å få ferdig låter. Men vi har akkurat startet skriveprosessen, og vi får se hva vi får til, og hva interessen blir i forhold til denne epen, om det er grunnlag for en fullengder liksom. Uansett hva det blir kommer det noe nytt i 2020.»

Grensen mellom EP og album er en gråsone. Ofte ender energisk musikk som deres opp med kort spilletid på fullengdere. Nevnte Slayer har flere skiver på rundt halvtimen. Ser du det som hensiktsmessig å fortsette denne tradisjonen eller kan Uaar plutselig slippe løs et monster med spilletid på drøye timen?

«Når det gjelder musikk som vår, orker man kanskje ikke så mye mer enn en halvtime. Personlig er jeg veldig fan av korte plater, da alle fillers som regel er skrelt vekk.»

Du nevnte et kasakhstansk plateselskap da dere var i Skien. Ikke det mest opplagte valget, selv om internett selvsagt har gjort denne typen avtaler langt enklere å få i stand og til å funke. Hva håper dere å få ut av samarbeidet?

«He-he, det er RedTruth Records som skal gi ut en samling av de to ep-ene på cd. De har et internasjonalt diy-nettverk på Bandcamp og har blant annet utgivelser med NAG og Forræderi fra Norge på samvittigheten, så regner med at det skal gå bra. Dette er snakk om ildsjeler i Kasakhstan, og vi kan ikke så mye om Bandcamp, så vi er veldig spente på hva det kan føre til. Vi må jo prøve nye ting også.»

Denne typen musikk kler liveformatet godt og dere viste vitterlig masse spilleglede da dere gjestet Skien nylig. Nå ble den litt spesiell denne konserten på Megafon, tatt i betraktning at det var et 40-årslag. Den gir dermed kanskje ikke et helt riktig inntrykk av Uaar live. Man kan vel si at det ble relativt mye dialog mellom vokalist og visse elementer blant publikum. Hvordan synes du generelt dere framstår live?

«He-he, ja vi koste oss masse den kvelden, og det var en ære å få feire Jostein! Men vi prøver å vise spilleglede når vi spiller, for vi syns jo det er fryktelig stas, og hvis vi klarer å få til det samtidig som det er trøkk i trynet er vi veldig fornøyde. Vi har jo individuelt masse liveerfaring, men som band ikke så mye, så vi jobber med å bli litt mer helhetlige.»

Ok, noen raske røvere til slutt …

• Låta du skulle ønske du hadde skapt …

«Ride On med Ac/dc. Den skal spilles i begravelsen min.»

• Fyren/dama du gjerne skulle stått på scenen med …

«Skulle gjerne stått på scenen med Lemmy, og hørt hva han hørte på scenen, det hadde vært rått.

• Tiåret med den beste musikken …

«Vanskelig, men lander faktisk på 2010s. Syns det har kommet helt vanvittig mye fet musikk det siste tiåret. Og Norge blomstrer nå, mer enn noen gang føler jeg.»

Den mest falske rotta …

«Alle som bruker sin posisjon i samfunnet til å utøve makt over andre er falske rotter, og en av de verste i Norge akkurat nå er, Hans Jørgen Lysglimt Johansen fra Alliansen, makan…»