Selskap: Iron Sheeld Records/PURE STEEL

Release: 15.02.19

Hva har skjedd med Steel Raiser?

Italienerene er på sitt fjerde album, og om ikke stilen har endret seg nevneverdig fra siste slipp Unstoppable, er vi i dag ikke fullt så begeistret. Vi er fremdeles på power-/speedbølgen, og i denne sjangeren er det noen faktorer som MÅ være på plass for å nå opp.

Rent musikalsk ligger de som nevnt i landskapet der doble basstrommer og melodiøse melodilinjer er hovedfokus, og plenty av vakre leads og flotte soloer er det. Ja, der har vi to kriterier, men det viktigste, som for meg oftest er vokalen, der har det skjedd noe. Alfonso pusher stemmen over kanten i histen og pisten, og mang en plass tror jeg kanskje de skulle revurdert hvorvidt det er plateverdig? Det er som om han vil så masse, men rekker ikke helt opp der han skal. Kastratene er til tider mollsure, og en del av vokalen på vers og bridger er alt for anspent. Beklager Steel Raiser, men denne gang er det ikke godt nok. 

Steel Raiser@Facebook

Når de tar det litt ned, og Alfonso er litt nedpå, da funker det fjell, men det er så alt for sjeldent. Balladen Wherever er i utgangspunktet en vakker sak som kunne vært en ekte powerballad i topsjiktet, men anstrengt vokal med kastratdoblinger over en lav sko gjør den bare masete og alt for intens. Låtene generelt er på høyde med det beste fra de største tyske, men på en annen side er det jo godt oppbrukt og greit mettet marked på dette.

Fra 8/10 på Unstoppable må vi nok halvere her, dessverre!

4/10

Tracklist:

1. The Fourth Seal
2. Demon and Angel
3. Heavy Metal Hero
4. The King of the Night
5. Genghis Khan
6. Rising Phoenix
7. Highway Eagle
8. Wherever
9. Night of the Duster
10. Spirits of Vengeance
11. Up the Fist
12. Man of Rage