Selskap: Argonauta Records

Release: 04.10.19

Stavangerbandet turer på med sin sløye ørkenrock.

Kal-El@Facebook

Det skal sies at bandets låter drøvtygger mye i det samme terrenget, og selv om det er passasjer som det drivet de fikser så bra på Anubious, og den uptempobiten på GG77, vugger de mye i likt spor. Det skal også sies at de jeg kjenner som liker stoner og psych verdsetter stemning og det å få denne hypnotiske tilstanden like mye som musikken i seg selv. 

Soundet er preget av denne effektboksen de bruker på gitaren, eller bassen. Trommene har en fin og tung beliggenhet, men har enkelte tendenser til å sluke slitt av resten. Men, det er plenty av fete tammeslag her altså :). 

Den over ti minutter lange Incubator åpner tøft, en akustisk intro og outro som fungerer ypperlig som avbrekk og krydder. Denne låten ligger også mer bakpå i tyngde enn resten av skiva. Kanskje derfor den havnet på denne spilletiden :). Men tungt, det liker vi, selv om jeg er en sucker for disse drivende upbeatløsningene som kommer av og til, for sjelden kanskje.

Der Moon Unit ikke traff meg så bra, er Cocaine ansvarlig for en fulltreffer. Kal-El har tolket denne fortreffelig, og sammen med Anubious og GG77 står denne som pallplasseringen for meg. Denne alene er verdt kjøp av skiva, synes jeg. 

Nå har jeg lest et par anmeldelser av skiva, og om jeg ikke er helt der at jeg synes Kal-El drypper Sabbath, er Ståle fortsatt ganske tett opp til det Ozzy leverte i de tidlige årene med gjengen. Stemmen er relativt lik gjennom hele skiva, det er ikke så mye spillerom, men det klaffer som sist bra med musikken.

Jeg er nok litt der at bandet appellerer til de som kanskje er på sjangeren her fra før, at de kanskje ikke treffer voldsomt utover de rammene, men jeg vil tro jeg har feil her som jeg har hatt før. De turnerer og spiller en del, og som jeg får med meg, sammen med likesinnede. Da jobber de innenfor sjangeren, og jeg tror ikke jeg vurderer feil når jeg gjetter på at bandnavnet vil styrke seg innenfor denne kosmiske sfæren.

Lit ensformig etter noen runder, og fortsatt de tre låtene nevnt som pirrer min smak etter en ukes lytting på skiva. Pluss for en god del tøff bruk av tangenter, som trekker litt i trådene Jon Lord hang i på 70-tallet.

7/10

Tracklist:

1. Anubious
2. Witches Of Mars
3. GG77
4. Incubator
5. Moon Unit
6. Cocaine