Selskap: Mascot Records

Release: 15.11.19

Australsk moderne og radiovennlig metal.

Meshiaak@Facebook

Nå har skiva gått litt her, og det er bare å innse at den ikke traff meg. Det er for snilt, selv om enkelte låter biter litt. Som Adrena. Men en ballade som Doves, at de har en slik, vitner om at de er et band som nok søker et annet publikum enn meg. 

Videoen til låten Bury The Bodies under her viser et band som balanserer mellom å prøve å være metal og ikke. På en måte tror jeg denne kan stå som et hint på om det er noe for deg.

Jeg fant ikke helt roen med bandet, dessverre. Jeg leser at det dreier seg om en miks av progressiv metal og tung rock, moderne power og trash uten H. Jeg vil påstå at snittet på dette albumet faller inn under tung rock, ikke tungrock. 

Soundet og produksjonen er det ikke noe feil med, og om du synes radiovennlig metal svinger, og at du ikke krever så harde band, er muligens Meshiaaak noe å sjekke ut. Det er en touch av emo her, det er låter og partier som er ganske harde, men de flørter for mye med noe jeg fant for kjedelig. 

5/10

Tracklist:

1. Miasma
2. Mask Of All Misery
3. Bury The Bodies
4. City Of Ghosts
5. Face Of Stone
6. Tears That Burn The Son
7. Doves
8. In The Final Hour
9. Adrena
10. Godless