Begge bilder i artikkelen, fotograf: Jo Moolenschoot

Bandet slapp nylig skive, og i den anledning tok jeg tak i vokalist Kirsten for å sjekke litt hva som skjer rundt gjengen og skiva. I min anmeldelse skrev jeg blant annet at «…Stilen er rock, men tidvis hard, det driver bra og melodiene er dominerende. Undertonen virker å være litt sår, og de leker med følelser, dynamikk og en ganske variert musikalsk grad innenfor de rammene de har satt.»

Du leser hele anmeldelsen HER
.

Reism, en av Karmøys best bevarte hemmeligheter? 

«Ja, det kan du si. Som mange andre talentfulle og flotte band der ute, så er vi vel kanskje en godt bevart hemmelighet. Det skal sies at vi ikke har vært så mye frempå på gigfronten de siste årene, det er nok mange som aldri har hørt om oss, selv om vi har vært med i gamet ganske lenge. Markedet er også nokså sprengt av håpefulle band som ønsker å gigge og bli sett. Det er simpelthen ikke plass til alle, og det koker som oftest ned til ren flaks om de rette i bransjen oppdager akkurat ditt band, og samtidig ønsker å satse på deg. Det er rett og slett et uoversiktlig hav der ute som det ikke er lett for DIY-band som oss å navigere. Det krever utrolig mye hardt arbeid, og noen ganger må man bare akseptere at vi har et liv som består av jobb, familie og regninger som skal betales i tillegg til musikertilværelsen. 

Nå høres jeg forferdelig negativ ut, men det er bare en realitet som nok mange kjenner seg igjen i når en ikke har resursene til å jobbe som musiker på heltid. Forhåpentligvis er vi nå i gang med å komme oss litt mer ut i den vide verden med tredjeplaten Dysthymia. Innsatsviljen er i hvert fall 100% tilstede.»

Reism@www

Det dreier seg om følelsesladd rock, tidvis ganske hard, hvor vil dere selv plassere musikken? Om noen dere kommer i snakk med vil vite hva det dreier seg om?

«Dette spørsmålet er forferdelig vanskelig å svare på. Selv kjenner vi ofte på at vi lander mellom både to og flere stoler når det kommer til å bestemme seg for hvilken stol vi skal sitte på sjangermessig. En anmelder sa det så fint; Bandet sier selv de drar inspirasjon fra band som In This Moment, Alice In Chains og Birthday Massacre. Jeg hører antydningene, men inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha hørt gjennom platen er at de har helt sin egen stil. Det er i hvert fall noe jeg tar med meg videre og ser på det som en positiv ting. Jeg beskriver oss ofte som apopcalyptisk metal, men ja, følelsesladet rock som tidvis er ganske hard vil jeg si er ganske beskrivende. Kan vi si at det er en sjanger?»

Naturligvis, vi gjør og sier som vi vil ;).

Og man hører på vokalen og musikken at det formidles noe, noe innenfra. Har det vært viktig, det å skulle få fram noe via musikken? Eller er det kun samspill og tilfeldigheter? Jeg holder en knapp på a) :).

«Reism jobber alltid med formidling både når vi spiller live og når vi er i studio. Vi ønsker at de som lytter på vår musikk skal kunne leve seg inn i tematikken, eller det som har foregått i låtskrivers hodet når låten ble til. Det er selve essensen i låtene. Det er jo i bunn og grunn ektefølte og virkelige hendelser vi skriver om, og da føler i hvert fall jeg veldig mye når jeg fremfører låtene. Det er en kjempebonus for oss når vi klarer å få våre lyttere til å kjenne på noe, eller å få dem til å identifisere seg med det vi skriver om. Når vi får slike tilbakemeldinger kan vi si oss veldig fornøyd med alt av arbeid vi har lagt ned i låtskrivingen.»

Og Reism, det er lenge siden jeg har hørt fra dere. Vi må vel helt tilbake til den gang Kirsten stakk til meg en cd når bandet opptrådte på Karmøygeddon.

«Ja, vi har gått stille i dørene de siste årene. Vi har skrevet låter kontinuerlig, men det har vært nokså stille på gigfronten og på sosiale medier. Det har vært noen drypp her og der, men ikke i nærheten nok til å kalle oss aktive.

Fra 2015 var det full fart med låtskriving og innspilling av Evig Natt’s tredjeplate som kom i 2016. Da ble det naturlig at Reism, i en periode, inntok baksetet om man kan si det sånn. Evig Natt er enda et DIY-prosjekt, og når man gjør absolutt alt selv fra start til slutt, krever det hele min oppmerksomhet. Når det er sagt er vi nå i full gang igjen med Reism på alle mulige måter.»

Hva skjer med utgivelsen? Er det kun digitalt, er det kanskje planer om fysiske ex., eller har jeg bare ikke fått med meg noe som helst?

«Vi bestemte oss at Dysthymia kun skulle slippes digitalt. cd-formatet er på vei ut, og i tillegg er vi skeptiske til å produsere så mye plastikk. Ja, lp-plater er populært og har fått et oppsving, men det er alt for dyrt for et så lite band som oss å trykke opp. Vi vet heller ikke hvor lenge den hypen kommer til å vare i vårt digitale samfunn. Vi må rett og slett ta hensyn til hvordan de fleste i dag lytter til musikk.

Da vi bestemte oss for å gå digitalt følte vi allikevel at vi ville tilby en form for fysisk format, slik at vi kunne presentere det beste av begge verdener. Derfor fikk vi designet en lekker artworkpakke til de som fortsatt ønsker den informasjonen man kan gå glipp av med kun digitale slipp. Pakken kommer i en spesialdesignet konvolutt, inneholder en booklet fylt med informasjon om selve platen, bandet og alle tekstene. I samme pakke følger det også med en dobbeltsidig plakat, postkort og klistremerke. Den kan kjøpes på Bandcampsiden
vår sammen med en digital nedlasting av Dysthymia. Lytterne får veldig mye mer produkt til en billig penge, i tillegg til at vi sparer miljøet en tanke mer enn med vinyl og cd-produksjon.»

Det er jo linker til for eksempel Evig Natt, vil Reism prioriteres nå framover? Eller vil det legges kabal mellom banda og andre gjøremål?

«Reism er i førersetet nå ja, men Evig Natt har så smått begynt å røre på seg når det gjelder låtskriving. Vi har en del materiale som skal bearbeides til fjerdeplaten, men det må skje mellom Reism-greier. Vi får det alltids til selv om det er travelt å sjonglere mellom to band. Det skjer jo tross alt andre ting i livene våre også som tar opp tid.»

Ah, sagt det før da, haha, godt å vite ;).

Jeg vet at det å spørre om tekster er et vanskelig tema for mange musikere, låtskrivere. Men, om vi skal gjøre det litt konsentrert, å koke det litt ned; hva dreier tekstene seg om? Har Reism noe på agendaen, noe som kan fungere som en fellesnevner?

«Vi skriver stort sett om ting som er vondt for oss, andre eller verden generelt. På denne platen er det mye fokus på de store tingene som for eksempel depresjon, sosiale medier og presset en kan kjenne på der, det destruktive mennesket og også tap av mennesker en er glad i. Tekstene handler mye om det vi ser på som en verkebyll i samfunnet.

Det viktigste for oss er at vi skriver om det som betyr noe for oss og det som påvirker oss i hverdagen. Ellers står folk fritt til å tolke tekstene våre som passer dem best.»

Hvordan kom utgivelsen på plass? Når begynte dere å skrive låter til denne skiva, hvor fant dere studio? 

«Som alltid har vi gjort alt selv fra begynnelse til slutt, med unntak av design av platecover og artworkpakken. Vi er så heldig at vi har eget studio, så vi kan ta den tiden vi trenger for å få låtene akkurat slit vi ønsker. Tom er utdannet inne lydteknikk og jobber ikke bare med Reism, men også med andre prosjekt i studio sitt. Slik luksus er vi veldig fornøyd med for det koster å spille inn i studio. Eneste gangen vi måtte ut av vårt studio var når vi spilte inn trommene hos ABC Studio som ligger i Etne. De har det perfekte rommet for å få trommelyden vi var på jakt etter. Låtene begynte å komme til live allerede i 2013 og vi har jobbet med dem kontinuerlig siden da.»

Jeg har god hukommelse, men jeg er ikke mann til å huske om det har skjedd endringer i lineup-en siden sist…?

«Vi bytter ikke lineup, vi bytter bare instrumenter! Lineup-en er fortsatt den samme siden du så oss på ’Geddon, minus en gitarist. Nå har vi Tom Poole – Kerr på gitar, Kirsten Jørgensen på vokal, Kim Lund på bass, og Wolfgang Ognøy som spilte inn trommene på plata.

Wolfgang ble lei av å bære trommer og kom med et ønske om å bytte til gitar. Har vi livegigs pleier vi å få inn fantastisk dyktige Tom Andre Enge.»

Har dere knyttet noen bransjebånd? Management, manager, selskap, booking…? Eller gjør dere alt selv? Og om så, er målet å gjøre alt selv, eller er målet å få drahjelp?

«Målet er helt klart ikke å gjøre alt selv. Det er derfor ting har tatt tid med oss fordi vi er et DIY-band, og har vært det opp til nå nylig. Vi er så glade for at vi nå har knyttet bånd med HQindie Management, som både jobber med promotering av platen og med booking av gigger fremover. 

Det betyr ikke at vi ligger på latsiden, vi gjør selvsagt vår del for å spre det gode budskap. Det krever utrolig mye jobb å nå ut og frem til lytterne og til de som jobber i bransjen. En skal høre mange nei før en får et ja.»

Hvordan ser inspirasjonskildene ut for Reism? Det er ikke nødvendigvis lett å høre for mange spor av noe spesifikt i musikken, det er mer en generell følelse av gjennomtenkt tung rock, hvor man ikke er så opptatt av å settes i bås.

«Som jeg nevnte tidligere har vi dradd en del inspirasjon fra band som The Birthday Massacre, Alice In Chains og In This Moment. Man kan nok ikke høre så veldig mange likheter, heller antydning i visse partier. Dette er jo band vi liker å høre på, så noe trekker vi nok derfra. Mange ganger er ikke folk særlig enige med oss, men det er jo bare moro når andre trekker sine egne konklusjoner. Vi spiller nå det vi spiller uansett.»

Og livet ellers? Går det greit? Hva skjer utover Reism når det gjelder musikk?

«Ja, alt er på stell med både folk og band. Utover Reism har flere av oss andre musikalske prosjekter som vi jobber med. Tom er for tiden ganske travel som fast lydmann for Einherjer, i tillegg skal han nå på turne, også som lydmann, sammen med Karin Park og Årabrot.

Jeg og Stein er i gang med nye låter til Evig Natt, Wolfgang spiller inn ny plate med sitt prosjekt, The Kvednabekkjers, og Tom Andre har ikke bare sitt eget band, men er også involvert i flere andre prosjekter. Med andre ord, vi har mer enn nok å henge fingrene i.» 

Legg gjerne igjen noen ord her mot slutten, det er alltid noen i kulissene til et band som ikke blir nevn eller sett 🙂

«Det neste som står på plakaten til Reism er spillejobb i Tigerstaden den 20.mars. Da skal vi dele scenen på John Dee sammen med Maraton og Assimilate. Vi ser skikkelig frem til det og håper at mange vil komme for å sjekke oss ut.

På tampen kan jeg minne om at vi kun er noen dager fra å slippe en flunkende ny musikkvideo i samarbeid med den talentfulle Shady Shades. Vi er kjempestolte over sluttresultatet og håper at folk synes videoen er kul, så følg med for slippdato på denne! 

Da i gjenstår det vel bare å takke så mye for oss og for at du tok deg tid til å snakke med meg. Sees der ute!»

Dysthymia by Reism