Det progressive metalbandet fra Fredrikstad kom ut med sitt debutalbum for få dager siden, og tilbakemeldingene har vært svært bra. Jeg tok en prat med bandet, og får litt status. I min anmeldelse av albumet skrev jeg blant annet at «… det er en kløktig balansert progmetal, der vi hører en anelse tidligere Dream Theater, og litt Pagans Mind, men mest av alt er det en eim av Queensryche som stikker seg mest fram her hos meg.» Da har du en pekepinn. Jeg legger inn de tre låtene de har sluppet, slik at du kan kose deg med musikken mens du leser.

HER er hele anmeldelsen.

Har dere det bra folkens?

«Etter forholdene bra, er det vel man sier i disse tider?»

Course Of Fate, et band jeg husker fra for mange år tilbake i tid, nå (først) kommer debutskiva. Får vi en forklaring på dette? For det har vært et avbrekk, og en tilbakekomst?

«Det var mye lineup-utskiftninger de første åra, hvor vi ofte sto uten for eksempel bassist osv. Den tidlige versjonen av skiva ble startet før Per-Morten kom med i besetningen, når han kom inn i 2015, måtte materialet øves inn, for så å måtte gås gjennom opptil flere ganger for å få det soundet vi ville ha.

Vi har hatt veldig fokus på at dette skulle bli en ordentlig profesjonell skive og ikke bare en helt ålreit en. Når det kom til innspillingen falt vi i feil studio og diverse andre fallgroper før vi endelig kom dit vi ville. Så et tok lang tid med denne, men nå som vi har funnet tonen kan vi ihvertfall garantere at det ikke blir like lenge til neste kapittel.»

Medlemmer ja, jeg har ikke oversikt, men det er en del utskiftninger. Det jeg husker sånn umiddelbart var en kobling til Marlyn fra Witchhammer, og at Triospheretrommeslager Kenneth kom fra Course Of Fate. Hva har vært grunnen(e) for utskiftningene?

«
Marlyn
ga seg i sin tid da hun ble gravid, og det tok vel noen år før hun omsider havnet i
Witchhammer
.
Kenneth Tårneby
,
Marcus
og
Daniel
er oppvokst i samme gjeng, og har spilt sammen helt siden tenåra, så det var naturlig å ta inn
Kenneth
når vår originale trommis ga seg.
Kenneth
har derimot alltid hatt mer smaken for tyngre og mer teknisk utfordrende ting, når han fortalte at han lukta på jobben i Triosphere var det bare å støtte å hente hos oss. Selv om vi så mistet en sabla dyktig trommis i prosessen. Andre utskiftninger kan vi snakke lenge om, men det er nok ikke det mest interessante å lese om, så vi lar det ligge.»

Course Of Fate@Facebook

Og dette er jo progmetal, eller proghardrock, hva gjorde at dere havnet her? Jeg vet at bandet har vært i denne gata tidligere, men skiva her er mykere enn jeg husker dere.

«Vi har alltid hatt sikte mot progmetallen, om vi så ikke er helt innen den sjangeren. Om det er mykere enn før får være opp til øret som hører, men om det er det er det ikke noe bevisst fra vår side. Dette er jo en konseptskive om en særdeles ustabil person, og da blir det naturlig at ting blir tyngre og lettere utifra den enkelte låten handler om.»

Og inspirasjonene? Er de så åpenbare som det jeg hører når låtene snurrer?

«Vi skjønner at du du hører Magnus Uggla i mye her, og det er ikke tilfeldig. Det har blitt mye turer til Smögen og svenskekysten generelt de siste sommerne, og sånt setter jo selvfølgelig spor i musikken. Gylna Tider i Fredrikstad i 2019 var en höjdare for oss, og ga oss retningen som manglet. Dessuten skriver vi jo ikke musikken selv, og da må man ta til takke til det man får i notene.»

Der ble jeg overrasket, for det var akkurat de to banda/artistene jeg tenkte på :).

Hvordan spilte dere inn skiva? Mange i dag løser jo mye hver for seg, hjemme hos noen, trommer i ditt, gitarer i datt. Hva er Course OF Fates løsning? Bandfeel?

«Rytmegitarene og bassen er innspilt i bua hos Kenneth, Red Valley Garage. Vokal, sologitar og trommer hos Lydmuren Studio, og synth hjemme hos Carl, Studio Saugstad. Selv om ting er spilt inn hver for seg og over relativt lang tid, er låtene gjennomarbeidet såpass mye på øving at man ikke mister bandfeelen i studio.»

Og nå er det altså klart for release, på selskap og greier. Hvordan kom dere i kontakt med Roar! (Rock Of Angels Records)? Var det andre band som tipset, de som tok kontakt med dere…?

«Roar! ble tipset om oss gjennom Axel Wiesenauer i Rock’n’Growl Promotions, som Per-Morten har hatt kontakt med siden tiden i Fracture.»

Og dette er nok et riktig selskap for dere, medium stort, bra nettverk, og stilen vet de jo mye om. Hadde dere forresten andre interessenter? Og vurderte dere på noe punkt å slippe selv, om det ikke hadde kommet noen på banen?

«Ja, det var andre interessenter. Å gi ut selv var aldri noe alternativ, da man aldri vil kunne nå et like stort publikum uten det nettverket et selskap kan tilby.»

Nå er jo i hvert fall Per på trommer ganske opptatt, hvor på skalaen ligger prioriteringen på Course? Er det et band alle satser alt på om det skulle dukke opp en lukrativ turne eller at bandet begynner å bli etterspurte? Mange løser jo flokene i å spille i mage band med logistikk og prioriteringer etter hvert som ting skjer :).

«Ja, Per-Morten har jo blitt tvillingpappa, noe som kan tære på fritiden. Vi vet ikke med alle andre, men vi kommer ihvertfall til å sette alle kluter til om det blir snakk om å dra ut på veien. Vi i bandet har jo satsa opptil flere hundre kroner hver oss hittil, så noe må jo skje.»

Hehe.

Og denne stilen er kanskje ikke akkurat det hotteste nå, men det er garantert nok progmetalskaller der ute til å fyre godt opp. Hvordan tror dere denne skiva og bandet blir mottatt når promoteringen begynner å befeste seg via mediene? 

«Ut fra det vi har fått av reviews hittil, virker det som vi har truffet en nerve  hos de som har et hjerte for sjangeren. Vi har tjue år eller mer i musikken alle sammen, og har oppdaget at moroa forsvinner om man begynner å legge fra seg lidenskapen til fordel for å rette seg etter trender, så uansett hva den gemene hop måtte mene spiller vi den musikken vi liker.»

Tekst, tematikk, emner, er det noe som veier tungt for dere? Eller er lyrikken kun et nødvendig onde? Jeg har kun filer, så får ikke lest meg pp i researchprosessen dessverre.

«Dette er jo et konseptalbum, og valget om et konsept hadde nok ikke vært tatt om ikke lyrikken hadde vært viktig. Tekstene her har vært utviklet hele veien siden 2015, og Eivind har vel fortsatt ikke sett seg helt ferdig selv om skiva nå har gått i trykken.»

Da takker jeg stort for at dere stoppet innom Heavymetal.no, og ønsker dere alt godt i tiden som kommer. Har dere noen avsluttende ord, trusler, rosende ord, her er stedet på legge igjen alt, om det er innenfor norske lovrammer :):

«Takk selv, og i like måte. Når det gjelder trusler har vi ikke så mye å komme med for øyeblikket, men vi skal nok finne ut hvor du bor så fort coronaen har lagt seg. Hei!

Men neida, vi syns du gjør en fantastisk jobb og er veldig takknemlige for oppmerksomheten!»

Bilder, fotograf: Terje «Metaworks» Johansen.