Det var full fest på Munkehaugen denne lørdagen, og som overskriften indikerer, snakker vi om inngangen til skoleferie, og en pause fra rutiner. 

En ting var at selv om det var åpnet for to hundre publikummere, var det relativt svakt på avstand og smittehensyn. Folk blir jo rocka i formen, og da glemmer man seg. Og det var langt fra meteren mellom folk , og vi får bare krysse fingrene for at ingen superspredere var der. 

Arendal Rockklubb, som du ser logoen til over her, må dere være stolte av. Jeg har vært mye der, og føler meg alltid hjemme og godt mottatt. Og det er en spirit der som virkelig mange andre byer hadde tjent på. 

Men været holdt seg knallbra! Det skulle regne, men det var oppholds fra jeg kom meg til Arendal og til jeg valgte å kjøre hjem. Etter tre låter med Rockebandet Ændal tok jeg den 5-6 mil lange veien hjem, og lot lokale helter synge om biff og koteletter, Ascona og andre herligheter. Men tyngre enn sist jeg så de, lydbildet var nesten opp mot Black Debbath på det røffeste. Det var tydelig at de fortsatt har et godt grep om sine fans, for det ble plutselig flere ledige plasser i teltet med benkene når folk dro seg opp mot scenen for å synge med. 

Ellers fikk jeg med meg tre band, som var planen; Vorbid, Underwing og livedebuten til Kristiansandsbandet (med innslag av Mandal) You Suffer. Det skal sies at lydbildet ikke var voldsomt bra på You Suffer i starten, det er vanskelig musikk å stille lyd på, og det er mye som skjer. Og i tillegg er det lite bånn da basstrommene er trigga og bassist Stian ikke leker seg voldsomt der nede i de nedre regionene av frekvensene. Men tidvis banket trommeslager Kristoffer på en pad eller noe, som utløste en type breakdownbass, om jeg kan kalle det det. En flott digital basseffekt. Hver gang han gjorde det savnet jeg kanskje litt mer der nede. Jeg flyttet meg ned mot scenen, på høyreflanken, og da var det mye bedre. Ofte er det her mye kan løses, å gå litt rundt og finne sweetspottene.

Første og siste sang likte jeg best, første fordi vokalist Jonas har et par kule vrier der, og siste, You Suffer-låten, den er rett og slett noe av det som jeg likte best på bandets hittil eneste utgivelse, en ep. Gitarene var litt lave, det påpekte en annen jeg snakket meg også, med mer gitar hadde det blitt en bedre gjengivelse av det de leverte i studio. Det var et veldig spennende band å se live, musikerne er jo kjempeflinke. Men det er nok, selv om det er nødvendig for at detaljer skal komme til overflaten, et lydbilde som krasjer litt med det jeg personlig liker. Og pluss til Jonas, som er en veldig kul frontfigur. 

Underwing hadde en bra kveld, de hadde en litt ullen lyd til å begynne med, det var nok mest fordi vi var ute og fordi det var veldig avgjørende hvor man var plassert. Men det kom på plass, og foruten Rage Against The Machine-coveren, som jeg har påpekt før ikke treffer helt, var det en kanonopplevelse. Jeg har sett de bedre, men aldri dårlig. Og det som står igjen som høydepunkter er jo som vanlig vokalen og rytmeseksjonen. For en tight gjeng. Gitarist Magnus har fått en ny kompanjong forresten, Thomas er visstnok hjemme og slakker med en ny verdensborger. Og nykomlingen skal man jammen si seg fornøyd med. Det er langt opp til Thomas, den karen er ett av de virkelig sterke salgspoengene til Underwing, men her på Munkehaugen gjorde bandet ikke skam på vedkommende som hadde blitt satt inn som vikar. 

Vorbid? Haha, jepp. Litt rustne i starten kanskje, litt tekniske problemer gjennom konserten, men ikke skjemmende. Lyden var også noe som kom etterhvert, og når lydmann Pål (som har kjørt lyd på disse banda hauger av ganger) justerte litt i løpet av Zombie, falt det på plass en fantastisk lydproduksjon. Alt snudde litt når en ny låt skulle presenteres, og det bare økte i kvalitet gjennom Mind og med King Crimson-snacksen de avslutter med. 

Og ny låt folkens!! For lenge siden spilte Vorbid på Barrique i Arendal, og allerede den gang røpet de at det var planer om at flere i bandet skulle inn på vokalbiten. Og Jonas på bass har en veldig spennende stemme, litt skjelvende og ren, men bestemt. Det er også han som synger biten på King Crimson-tolkningen. Daniel på gitar var også innom, og også han gjorde en bra figur. Michaels råskap ble faktisk noe jeg ble svært nysgjerrig på her, for det er ikke ofte han synger på tunge og melodiøse partier. De fleste vet at bandet leker seg med prog, men de har heller ikke glemt thrashen. Blandingen vi fikk hører her var ypperlig, og der lå Michaels stemme plutselig helt annerledes. Ikke stemmen, men kombinasjonen. Åpner dette nye dører for de?

Når Vorbid treffer blink er det få som kan matche de. Underwing også. Arendal har fortsatt et stempel fra meg om å levere svært kule artister i disse, og begge banda er fortsatt noe jeg kjemper for. You Suffer skal jeg få med meg flere jobber av når det foreligger, og gjerne inne og i et mer kontrollert miljø med bedre tid til lydsjekk. 

Og jeg var så heldig å treffe på Ludvig, som stod og knipset bilder, og siden jeg ikke hadde fotograf med meg, var fyren knall som juling og sendte over noen knips. Takk!!! Og takk til Jon Håvard og klubben for at jeg kunne komme og dekke arrangementet. Ihvertfall deler av det :).

Bilder: Ludvig Rørvik

Underwing (med hatt) og You Suffer (uten hatt).

Begge bilder under: You Suffer.

Bilder under, Vorbid, foto: Birgit Forstervold