Selskap: Naturecord

Release: 15.04.20

Alternative metal, prog metal, hardrock.

Diaspora@Facebook

Slik forklarer Cristoffer Diaspora. I en artikkel jeg hadde på dette bandet stod blant annet dette å lese: « …a solo project with an instant focus on the dark, almost avant-garde character of Norwegian prog metal, from Borknagar and Enslaved to Arcturus, Winds and Solefald. A great album of metaphysical concerns and character.»

Og dette slippet noteres som «…temabasert rundt tap, sorg og ønske om håp, så dette er et album for de regnfulle dagene.»

Det vanker alt fra folkemusikk til Seigmentung rock, Cristoffer har jo relasjon til Tønsberg, og som han selv sier om inspirasjoner; «Diaspora-prosjektet er nok mest inspirert av midt-karrière Enslaved fra Isa-, Ruun– og Vertebrae-tiden, Mikael Åkerfeld og TOOL.»

Det jeg virkelig likte var hvordan det arrangeres totalt fritt. Det virker som om Cristoffer begynner på noe, flyter av gårde,m og ikke stopper før han er i mål. Uten tanke på for mye, gjentagelser… Som på Harpa, som kanskje var min favoritt. En flott og stemningsfull folkevise. Dette følges oppå på de to sporene etter, mot slutten av albumet, hvor også elementer fra Seigmen og Opeth smyger seg under huden. 

Det kule er at, for meg ihvertfall, virker det som om skiva faller. Det begynner litt lettere og mer optimistisk, og fra Jaktfalk begynner det å bli roligere, mørkere. Og hvor de tre siste tar det helt ned. 

Anbefales for fans av litt melankolsk rock med folkish overtrekk, og hvor det synges på norsk. Det gjør faktisk ganske mye, og Diaspora funker bra på morsmålet. 

7/10

Tracklist:

1. Vilvinn
2. Ønskebrønn
3. Regnbuen Og Luftslottet
4. Opphøyd Perspektiv
5. Luftslottet
6. Jaktfalk
7. Harpa
8. Kilometer
9. Ikaros