Selskap: Private

Release: 13.03.20

Svenske rockere med positiv hardrock som fokus.

Shaggy The Rockband@Facebook

Jeg har anmeldt del 1 av dette to-delte konseptet, les mer HER

. Og for å repetere litt story: 

«Dette bandet fyrte av tilbake i 1972, holdt det gående til litt utpå 80-tallet, og mistet kontakten med hverandre. I 2006 var det tilbakefall som gjaldt. Dette er del en av en dobbeltskive, hvor andre del etter det jeg kan se skal være ute nå. Og bandnavnet er et resultat av at Shaggy som navn ble overtatt mens gjengen var inaktive, vil jeg tro. Er vel en rapper eller noe som heter det.»

Der forgjengeren, Fighting Angels And Demons, ble omtalt som hyggelig og engasjerende, er det ikke sjokkerende at Scarecrow følger opp i samme spor. Låtene er spilt inn i samme tidsperiode, hvor første del kom i april i fjor. Derfor er de vel å regne som en form for dobbelutgivelse. 

Det er mye 70-talls hardrock her, som naturlig er, og det er ispedd mye blues, som også var relativt vanlig den gang. Det er mye Purple, både i musikk og vokal, da nyere Purple. Sjekk låten Gorgeous Children for et bra eksempel. Faktisk er en del av innholdet her mer spennende enn det gamlekarene i Purple, og om vi legger siste Uriah Heep til grunn også (som jo ligner på Purple :)), stiller Shaggy med bra materiale.

Som første del er dette bra saker, om du liker typen hardrock. Med en positiv groove og et fint Hammondflyt under mye, og en bra vokalist, er ikke dette det dummeste du kan bruke tiden på.

Karakteren er som sist, skivene er egentlig ganske like i sound og kvalitet. Og videoen under synes jeg ikke representerer snittet på stilen, denne er litt type nyere Europe
, ikke så 70-talls som mye på skiva er. Tittelkuttet og den drivende Thunder And Lightning var bra, siste bonuslåt, Hello Goodbye, trakk ned, så de to oppveide hverandre, hehe.

7/10

Tracklist:

1. Hero
2. Boogie Man
3. Gorgeous Children
4. Laughing Boy Crying
5. Scarecrow
6. Mystery Man
7. Thunder and Lightning
8. Rainbows End Pt 1
9. Hello Goodbye