Bilde, fotograf: ukjent

Det snurrer en serie episoder om Enslaved på lokal-tv i Haugesund, og hvor episodene også dukker opp på nett. Dette har jeg virkelig sansen for, dokumentarer gjort så grundig er ikke hverdagskost. Det var da opplagt at jeg måtte trekke inn skaperen av det hele, Dag Olav, som vi kjenner godt til i form av å være trommeslager hos svartthrasherne Vesen og i progbandet Ring van Möbius.

Dag Olav, du er jo, for de fleste av oss som har hengt i metalscenen en tid, en velkjent figur. Får vi en fastfoodversjon av DOH’s liv så langt?

«Jeg vokste opp på bygda, på Nes på Romerike, som er en time nord-øst for Oslo. Jeg dillet litt med forskjellig musikk i oppveksten, og endte til slutt opp på trommer. Første metalband het/heter Vesen, og jeg var også med i Lobotomized og spilte på alle utgivelsene der. Etter mange år i Osloområdet pakket jeg min sekk og flyttet til Karmøy på Vestlandet, hvor jeg nå bor og har byttet ut metal med progrock. Jeg er med i bandet Ring van Möbius her borte, og vi slapp nettopp vår andre full-lengder, The 3rd Majesty.»

Og hvor i dette livet kom Enslaved inn? Jeg mener du er innfødt der opp på vår vestlige kystlinje, og har flyttet tilbake etter en del år i Oslo. Stemmer dette? Er jeg rett og slett feilinformert og burde pryle kildene mine?

«Det blir nok avstraffing dessverre, men hvis jeg får komme med et innspill der, så ville jeg droppet prylen og gått for en litt mer human muntlig irettesettelse (dritt, hadde satt pris på litt røff kos 😉 Y).  Jeg er østlending opprinnelig, og så får det bli et definisjonsspørsmål hvor lenge man skal bo et sted før man defineres som det ene eller det andre. Jeg har i hvert fall bodd i Kopervik i 12 år nå, og er godt rotfesta med familie og greier og greier.

For min del kom Enslaved inn sammen med hele black metal-bølgen som jeg heiv meg på på midten av 90-tallet, så jeg har ikke noe spesielt forhold til Enslaved av rent geografiske årsaker, hvis det var det du tenkte på.»

Og hva er det med Enslaved som gjør at du er så fascinert? For man skal jo like et band ganske godt om man skal gidde å lage tolv episoder som du har gjort.

«Altså, det som er greia er at jeg bor på Haugalandet og jobber i TV Haugaland. Jeg har gjennom det etter hvert fått en ok oversikt over hva som rører seg i musikklivet her, og det er ganske god dekning av mer folkelige artister, hvis man kan si det sånn. Du har artister som f.eks. Vamp og Susanne Sundfør, som er veldig dyktige på det de gjør og får sin fortjente oppmerksomhet. Og så har du Enslaved da, som kanskje er større enn de alle, men som likevel nesten ikke får noe oppmerksomhet. Det er jo fordi de spiller vrang nisjemusikk og har sitt nedslagsfelt utaskjærs, men jeg har nå tenkt at den historien de har som band er interessant for et bredt publikum. Så lenge historien er god er det nesten ett fett hvilken musikkstil de spiller. Jeg er litt sånn sjøl at jeg kan se absolutt alt av musikkdokumentarer (nesten) uavhengig av sjanger. Uansett… jeg er metal-kar, jeg jobber i TV Haugaland, Enslaved startet i vårt kjerneområde… Det var egentlig nesten logisk at jeg på et eller annet tidspunkt skulle gjøre noe der. Jeg er fast ansatt i TV Haugaland, der vi lager noen tv-serier hvert år som vi søker produksjonsstøtte til. Denne gangen foreslo jeg Enslaved, og det gikk gjennom gitt.»

Og er det epoker av bandets cv du favoriserer? Eller liker du utviklingen og anser bandet som et voksende vesen? Som å få en bitende og sprø valp i hus, og følge denne til den blir tøylet, men hvor fortsatt instinktet ligger og brummer?

«Personlig liker jeg låter litt her og der, de er jo såpass varierte i hva de har gitt ut, men jeg har en forkjærlighet for når de eksperimenter litt, våger seg litt utpå isen. Det gjelder alle band, jeg heier på alle som prøver noe nytt, uansett utfall. Det er viktig at noen tør å pushe musikken videre, ellers stopper den opp og mister sin relevans. Og det som kanskje er litt spesielt med Enslaved, i motsetning til de fleste sammenlignbare band, er at de ikke har stagnert og begynt å repetere seg selv i særlig grad. Alle band som har holdt på en stund gjør det, men ikke Enslaved. De har beholdt nysgjerrigheten og lekenheten.

Når det gjelder serien, fokuserer jeg på Haugalands-årene. De flyttet til Bergen i 1996, og da hopper serien litt av. Vi penser innom resten også, men vi følger de hovedsaklig fra fødsel og oppvekst, gjennom de første bandforsøkene, frem til Enslaved startes opp og at de kommer med sine første utgivelser og drar på sine første turnéer.»

Du er jo bosatt på Karmøy, ikke sant? Jeg har tatt feil før, og prøvd meg på Haugesund, og da fikk jeg høre det, ha-ha. Enslaved er vel lokalt der, ihvertfall enkelte medlemmer. Du hadde da tilgang til relativt mye bakgrunnsmateriale uten å måtte reise stort, dette må jo ha vært en fordel? (typisk Yngve-spørsmål som garantert blir lengre enn svaret :).

«Lokalpatriotismen er sterk her ja. For meg som kom litt inn i det utenfra er det mest bare underholdende.

Enslaved er egentlig ikke lokale i Haugesund de heller. De tre originalmedlemmene er fra Valevåg, Etne og faktisk Karmøy, og for de uten detaljert lokalkunnskap er det et relativt godt stykke unna Haugesund by, og de to første ligger faktisk i et annet fylke. Likevel var det Haugesund som var det naturlige lokale tettstedet å samles i for dem, og det hadde mye å gjøre med at Haugesund hadde aktivitetshuset Gamle Slaktehuset med sin Rockekjelleren, hvor det var øvingslokaler med meget gode kår for unge musikere.

Litt av greia med tv-serien er å ankre bandet lokalt for å vise folk her at det er her bandet kommer fra, så vi oppholder oss i hovedsak på Haugalandet og besøker de stedene som var viktige for bandets historie. Det gjelder da hovedsaklig hvor de vokste opp, hvor de øvde og hvor de gjorde innspillingene sine her lokalt. Jeg reiste litt utenfor regionen også, og skulle gjerne gjort det mer, men det var noe koronaen satte en stopper for. Det er folk i utlandet som er relevante historien som jeg gjerne skulle intervjuet, og jeg skulle gjerne fulgt bandet på en utenlandstur og snakket med fans osv, for å vise det aspektet av bandet også, men det lot seg ikke gjøre, så da måtte jeg bare finne andre løsninger. Men sånn vil det alltid være med slike prosjekter, man har idéer man ikke får gjennomført, og motsatt dukker det kanskje opp muligheter underveis som man ikke tenkte på i forkant. Håpet er at totalen blir ok uansett.»

Bandet er, som det nevnes i del 1 av dokumentaren, mulig Haugesunds største musikalske eksport. Verdensomspennende turneer, mange år, Spellemannspriser, kidnapping av sauer med mer. Etter å ha gravd og filmet disse episodene, fikk du et inntrykk av hvordan status de har der? Er det perler for svin, eller har de tyngde nok blant den generelle befolkningen? Blant metalfolk er det jo greit oppmøte og støtte.

«Her er du inne på noe helt sentralt i dokumentaren. Mitt inntrykk er at folk flest her omkring vet nesten ingenting om Enslaved. De har vunnet fem Spellemannpriser, likevel vet folk veldig lite om de, og det er jo selvsagt fordi de spiller i en marginal sjanger når vi snakker det norske markedet. En sjanger som tidvis er såpass ekstrem i det musikalske uttrykket at den støter bort folk som ikke er spesielt interesserte. De er ikke mainstream og har neppe noen interesse av å være det heller. Likevel er det en historie der som er såpass god at jeg mener den overskrider de sperringene som folk eventuelt måtte ha.

Dette er ikke bare en dokumentar om musikk, men vel så mye om folkene bak musikken og deres reise oppi alt dette. De har vært verden rundt og spilt musikk i 30 år, de har sett ting som mange andre kanskje aldri får se eller oppleve, og det å få høre deres perspektiv er interessant uansett hvor bråkete musikken deres måtte være. Det å vise frem det Enslaved har blitt og fått til, for folk fra det samme distriktet som fostret dem, jeg tenker at det må da være riktig og kanskje også viktig. Rett og slett god gammal folkeopplysning.»

Det slippes episoder hver lørdag etter det jeg forstår, og jeg er en av de som vil samle opp litt og se flere på en gang. Vil disse komme ut i et eller annet format en gang? Eller vil de leve sitt liv på Youtube som hovedarena?

«Det er ingen planer om å gjøre noe mer ut av det per nå.»

Selv om man kanskje ikke er fan, stor fan, eller blodfan, er dette noe jeg vil tro kan appellere bare i å være en bra dokumentar. Klapp på skulderen til deg mann, og om det er lov å spørre, har du plottet ut nytt prosjekt etter dette? Eller var det så tidkrevende at det ble med dette?

«Det er jo det jeg håper litt på, at det kan være interessant for folk som ikke nødvendigvis er Enslaved-fans i utgangspunktet. Senest i går fikk jeg skryt av dama i kassa på Kiwi som sa at hun ikke hører på den typen musikk, men liker og følger med på serien. Sånt er jo hyggelig, og når jeg også får gode tilbakemeldinger fra metalfolk, tenker jeg at jeg kanskje har truffet nogenlunde ok. Jeg har prøvd å finne en balanse mellom det å fortelle en god, allmenn historie, og musikknerding. Så hjelper det selvsagt veldig at Kjetil og Ivar, med sine formidlingsevner, sin humor og selvironi, og kjemien dem imellom, er som skapt for tv.

Noe nytt lignende prosjekt er ikke på trappene, akkurat nå må jeg først og fremst få fullstendig ferdigstilt dette og summet meg litt. I første omgang blir det å gå tilbake til hverdagsttralten med å lage de gode lokal-tv-sakene om Sverre Johnny fra Åkra og Olga på Stord.

Kult at du liker serien, og takk for oppmerksomheten!»