Ole Martin Hellesø har i en god tid vært leverandør av kompromissløs tung musikk, nær manko på å være farget av kommersielle trender. Inspirasjoner henter han fra de klassiske tunge banda, og fra sitt rikholdige arkiv med obskuriteter, du vet, de banda vi andre ikke har hørt om, eller ihvertfall på ;). Vandrer kom nylig med skive, hvor jeg i anmeldelsen blant annet skrev at «… det er vakkert, veldig behagelig, og denne mørke tyngden som krøller seg rundt lytterens indre. Det transporterer deg, da er musikk kanskje mer meditativ enn til fornøyelse, og der scorer Ole Martin bra.»

Velkommen mann, har du det bra? 

«Takk, ja, bare bra.»

Jeg vil tro at å spille inn slik musikk krever en spesiell setting. Tar jeg feil? Kan man være sprudlende og glad og fortsatt sitte og tape låter som dette? 

«Jeg kan skjønne at for mange er dette veldig nede, men jeg ser mer på det som meditativt og avslappende. Det er mer fint enn depressivt for min del, men der er nok mange uenige. Men det er jo klart, verden er ikke så veldig glad om dagen, mulig det har en innvirkning på musikken.

Låttitlene er veldig gnostiske, og forteller en historie om sjelens vandring ned til den materielle verden og opp igjen dit den kommer fra, så jeg ville at stemningene skulle tilsvare de ulike stadiene.»

Og du har gjort alt alene denne gangen, hvorfor? Hva var grunnen til at du ikke ville involvere andre?

«Ja, det startet vel i desember i fjor, så kom hele denne virusgreien, og da var det en måte å være kreativ på hjemme hos meg selv. Jeg har hatt et par studioer/steder å spille inn amper og trommer på før, når vi spilte inn Shepherds Crook-platene, men nå har jeg ikke det lenger. Det ble liksom sånn som dette eller ingenting.

Jeg har ingenting imot å involvere andre, men jeg trengte et prosjekt der jeg kunne nerde meg ned i min egne lille verden uten å vente på noen. Jeg jobber veldig raskt. For meg er den kreative prosessen nesten viktigere enn selve resultatet, og jeg vil gjerne holde den gående. Work fast, play slow eller noe.»

Vandrer@Facebook

Et langt musikkstykke dette, var det å makse opp til over 70 minutter planen hele tiden? Eller vokste prosjektet etter hvert som du snekret?

«Jeg tror jeg egentlig bare skulle ha to låter, men så ballet det på seg. Det var i tillegg et eksperiment i å prøve og få til mest mulig uniform tone på låtene ved å bruke forskjellig utstyr på hver låt. Så alle låtene er kombinasjoner av ganske mange fuzz-/distortion-/overdrivepedaler stacked for å få resultatet jeg var ute etter.»

Lyden er knall, hva bruker du til innspillingen? 

«Takk for det. Som sagt, nesten all gain kommer fra ulike pedaler inn i en clean rør forsterker. Ellers har jeg brukt, siden jeg ikke kan spille inn et 412 høyt nok til å danne et sort hull i en blokkleilighet: IRs (impulse responses). Også dette var et eksperiment for å se om man faktisk kan få det til å høres ut som om alt står på 10. Jeg vil si at dette står for 80% av tonen, resten er secret sauce ved mikseprosessen. Vandrer har også vært en stor læringsprosess i å mikse og mastre låtene, mer enn det har vært på alt annet jeg har gjort. Nå som jeg står foran en ny skive, vet jeg godt hva jeg ikke skal gjøre og hva jeg kan gjøre bedre. Jeg ser likevel på denne debuten som en demo.»

Les anmeldelse av skiva HER
.

S/T by Vandrer

Og trommene, de låter bra selv om de altså er gjort digitalt. Dette er vel relativt enkle takter å programmere? Å spille dette for en trommis er faktisk ikke så lett.

«Jeg er litt less is more når det kommer til trommer i denne sjangeren, for mye dilldall syns jeg bryter opp stemningen. Men ja, du har rett, det er digitale trommer, men jeg har spilt de selv på et el-trommesett, for så å trigge en tromme-plugin via midi. Jeg tar så ut alle trommesporene hver for seg og mikser de. Problemet har nok vært at dette er ikke en sjanger som er så veeeldig attraktiv for trommeslagere generelt, og jeg har heller ingen som er interessert og gira på å være med uten å ha penger for det – da ble det sånn inntil videre (Om noen doomtrommiser er interesserte send meg gjerne en m@il

.»

Hvilke inspirasjonskilder har du for Vandrer? Jeg hører mye av den eldre doomen, men er det både gammelt og nytt som ligger til grunn for at du syr sammen en slik pakke?

«Det er jo gamle klassiske ting jeg hørte på da jeg vokste opp, som Black Sabbath og My Dying Bride på tidlig 90-tall etc. Denne plata er kanskje mer inspirert av nyere band som Chrch, UN, Conan, Bell Witch, Bong, Fôrn, Mizmor, Bongripper, Pilgrim, Windhand, de første to Pallbearer-platene…»

Du har kanskje et bedre oversiktsbilde på det som har skjedd innen doom og sludge enn meg, og i undergrunnen. Har du et stort nettverk innen miljøet, eller jobber du alene og bruker kontakter til å spre? 

«Jeg har ikke noe spesielt stort nettverk, det blir stort sett mye alene eller et par andre rundt om i verden som gjerne hjelper til når det skal slippes noe nytt. Jeg setter stor pris på all hjelp, positive kommentarer og deling. Med det sagt så har Shepherds Crook (mitt andre prosjekt) to tapedeals med amerikanske Black Sacrament Records i USA og Evil Noise Recordings i Oslo, så noe kontakter er det.»

Hva vil du selge Vandrer inn som? For de som ikke vet hva de går til, hva de kan forventet, for de som er skeptiske, til de som vil slå av etter en halv låt? Hvorfor skal de bli med på vandringen?

«Tja, det er en slags reise, og jeg syns den bygger seg opp med både smale og brede stier med melkeveien til slutt. Jeg prøver å ha en viss stemningsoppbygging i låtene, med noe cleanpartier, tunge seige riff så klart, og melodiske, psykedeliske leadmelodier her og der for at det ikke skal blir altfor kjedelig. Jeg har litt inntrykk av at doomsjangeren er litt uglesett selv blant metalfolk, at det anses for tregt og for lite teknisk, men jeg liker godt enkel meditativ og dronete musikk med en form for sjel som man kan slappe av til eller lese en bok til. Men det er klart, om man ikke har hørt endel på akkurat slik musikk, kan jeg godt skjønne at mange blir utålmodige når de hører det, det har tross alt vært en gradvis prosess for min del også. Slapp av og pust med magen, takk for intervjuet!»