Selskap: Freshtea

Release: 22.01.21

Gitaristen leverer en lyttervennlig opplevelse. 

Børge@Facebook

Det er i overkant mye fusion her, men det er også en hel del som favner områdene mange av de gitarheltene vi vokste opp med dominerte i. Soloene, tonene, noe her kan minne om Satriani og Vinnie Moore, denne lette og rockete feelen. Så Børge er der, en gitarist som leker seg, leverer melodier, teknikk, alt sydd inn i en skive som tydelig kommer fra en rocker. 

På Tigernet

leste jeg at Børge har «…medvirket på mer enn 20 album, sammen med flere kjente artister som Airto Moreira (Weather Report), Chris Squire (Yes), Michael Roger Rogers, Pål Thowsen (Terje Rypdal), Tor Endresen, Kenneth Rice, Svend Undseth, Rune Edvardsen, Alex og Al Dangerfield«, hvor jeg ikke har hørt om alle en gang, men det er nok til at man skjønner at Børge ikke er nybegynner ;).

Jeg kan ikke uttale meg en pøkk om det han gjør fra en teoretisk vinkel, men øret mitt er der, årene jeg har lyttet på gitarbasert musikk, hva jeg liker, hvordan jeg oppfatter musikk. Og Music In The Dark er en god greie, det er mye å ta tak i, mye som svirrer i lufta. Det er låter som er så langt nede at det nesten lukter brune buler, mens noe er der oppe hvor man ser for seg puddelhåret og supergitarene på en scene i 1987. Men mest av alt har Børge en fin tone, også når han bruker veldig mange av de på en gang. Jeg personlig liker best de lange, stemningsfulle tonene, men også shreddingen funker, mye fordi rytmikken under ikke tar av. Dermed får man ofte en fin kontrast.

Det er stort sett ikke mye man kan klage på her, slik jeg hører det er alt framført av en kar som vet akkurat hva han holder på med. Og slike skiver kommer jo uansett sjelden fra folk som ikke har oversikt ;). Andelen av rolige og fusionbaserte partier er et ankepunkt i å forsvare plass her på Heavymetal.no, men samtidig er det nok krutt til at jeg vil tro gitarister i hardrock- og metalband kan finne mye kos i dette. Teknikken og framføringen er jo også uavhengig av uttrykket, og spiller man gitar vil jeg tro det er mye å plukke (!) opp her. 

Jeg har litt av den samme følelsen som når jeg lyttet meg opp på Karmøygitaristen Roger Pedersen, eller bassist Jan Holbergs skiver, der hardrocken var der, men som en underliggende strøm mer enn noe som dominerte. Der musikeren trumfet stilen litt.

Låtene her er det ikke så lett å mene noen om, arrangering i slik musikk er jo noe helt annet enn der vokalen og oppstykkingen vi kjenner med vers etc. er aktuell. Men det er helt klart en følelse av å bli med på tur i noen tilfeller, der arrangeringen løftes og dempes, bygger opp og ned. 

Børge tøffer seg absolutt en del, og på en låt som Bloody Moon tråkkes det godt på pedalene. Jeg vet ikke om jeg helt falt for den groovy taktvalget, men det er en låt som gjør at skiva oppleves ujevn, da i positiv forstand. Om det er her han føler seg mest komfortabel vet jeg ikke, men det tilfører variasjon, og sammen med instrumentalen før skapes denne variasjonen allerede i startfasen. 

På det Pink Floydlignende tittelkuttet får vi også smakt på litt vokal. Dette er vel strengt tatt fortsatt et instrumentalalbum, selv om det ble litt stemmebånd på denne.

Jeg liker Question godt, den er litt slik jeg føler gitararbeidet kommer best fram. Den etter min smak altfor funka og rockete oppfølgeren skaper et vakum for meg, som er borte når The Count Of Godthaab kommer. Den har mye ved seg som jeg liker; fres, driv og mye tøft gitarspill. Også rytmikken løfter bra her. 

Nest sist ut er After The Dark, en akustisk gitarlåt, som både er en bra pustepause og behagelig å høre på. Sistelåten falt jeg av, den ble for sprø og feil :).

Produksjonen er bra, den funker godt til stilen. Coveret har en litt selvfinansiert look, og kunne med fordel ha vært jobbet litt mer med. Det er jo ikke slik i dag, at skiver selges i fysiske butikker hvor cover er en stor salgsfaktor, men det hjelper å gå det lille ekstra skrittet.

Karakteren er litt lav kanskje, hadde teknikken vært avgjørende hadde det vært snakk om en del opp, men jeg har nok et par-tre kutt her som ikke helt fant veien inn. Men som nevnt, gitarister og de som liker slikt, sjekk ut Børges spillopper, det er helt klart frekt mye her som kan nytes.

6,5/10

Tracklist:

1. Analogue Injection
2. Bloody Moon
3. Skvulp
4. Music in the Dark
5. Question
6. Story
7. The Count of Godthaab
8. After the Dark
9. Electronic Factory