Vokalisten i Backstreet Girls har gått ut av tiden.
Pyrrhic, seier, tap og nederlag
Bilde, fotograf: Lisa Mari Bynes
Dette er et relativt nystartet band, bestående av et knippe musikere som rett og slett har har bestemt seg for å spille flest mulig toner og takter i en insane kakofoni av extremmetal. Jeg fikk et par av galningene i tale, hvor vi snakker et par musikere som er bedre enn de fleste som nevnes når talent skal fordeles. Roger på gitar kjenner vi fra Tranquidiots (sjekk ut soloene til Pyrrhic!!), Geir Øyvind som trommeslager i både Harm og Guardians Of Time, men han har pinadø ditto talent på seksstrengeren. Vi kjører på!
Velkommen til Hmno! Er livet bra?
Geir Øyvind: «Takk for det Yngve! Livet er så godt som det kan bli når alt av konserter etc. er på hold. Men vi bruker tiden på å planlegge ting og tang i kulissene, så joda, vi trives!»
Presenter gjerne bandet, det er kanskje ikke alle som vet hvem dere er. Eller som vet like my som meg, og til info vet jeg lite om vokalisten :). Hvem, og hva gjøre dere parallelt, og har gjort tidligere?
Geir Øyvind:
- Sebastian Madsen på gitar. Tidligere spilt i Aerial!
- Roger Gregersen på gitar. Spilt i band som Wicked View, Tranqidiots, Head Disco og diverse andre band. Spiller parallelt i et Sepultura-coverband som heter Straighthate!» (Les artikkel HER
– Yj). - Ole HellBent Madsen på bass. Spilt i band som Blood Red Throne og Horizon Ablaze!
- Geir Øivind Vågane på trommer. Spilt i band som Guardians of Time og Harm.
- Og sist men ikke minst, Emil Wynn på vokal. Tidligere sunget i Shroud of Sanity. Ingen av oss vet noe mer enn deg om Emil, Yngve… Han kommer når han skal, og går når han er ferdig. Ellers manifesterer han seg som en slags mystisk og utrivelig skygge som av og til kan observeres rundt omkring i skog og mark, og noen ganger i nabolag med middels tett bebyggelse. Vi kunne jo alltids spurt hva slags fyr han er, men basert på oppførselen vi har erfart så vil vi helst ikke vite.»
Pyrrhic, bandnavnet man på må ha tunga rett i munnen for å skrive. Hva ligger bak av betydning?
Roger: «Pyrrhic er tatt ut fra begrepet Pyrrhic victory, som betyr og handler om at man seirer i et slag, men at tapene som følger med er så omfattende at det føles og kan oppleves som et direkte nederlag. Begrepet oppstod i regi av en gammel konge, en krigsherre og filosof som levde og virket (318–272 f.k). Pyrrhus (Pyrrhus of Epirus) som han egentlig kaltes, var en av Romas sterkeste motstandere, og til tross for at han sammen med sin hærskare vant flere slag, var tapene av soldater og resurser så store at det i seg selv ble sett som et slags fenomen innen krigføring. Og derav Pyrrhic victory. Rimelig metal opplegg.»
Geir Øyvind: «Og så høres navnet fett ut!»
Og makan for en tullete logo, haha. Bra tegnet, men den vil jo bare være til nytte for de som vet om dere, haha. Tanker bak, og var det noen gang et alternativ om å være litt mindre kunstnerisk?
Geir Øyvind: «Tullete logo….? Det er Nekrogribben du snakker om Yngve, og han kicker ass!»
Roger: «Yep!».
Og her snakker vi krakilsk metal, som trolig er en ny sjanger 😊. Hva ligger bak ønsket om å dra i alle trådene like hardt?
Roger: «Det er vel bare slik vi er skrudd sammen som personer. Når vi kommer sammen for å snekre låter, glir det rimelig av seg selv, og vipps har vi ei ny og feet låt i løpet av noen få timer. Vi syntes det er fett å eksperimentere med riff og toner osv. Om vi drar i alle trådene vet vi ikke, men syntes det er kult at du syntes det låter nytt og krakilsk.
Personlig kunne jeg aldri tenkt meg å gå for noe mer tradisjonelt kun for å gjøre det mer spiselig eller fordøyelig
Roger of Gangdalslia
Geir Øyvind: «Til denne EP’en har jeg og Roger skrevet alle instrumentaldelene, foruten bassen som selveste trollmannen Ole HellBent
kokte i hop! Regelen har kun vært at det ikke finnes noen regler. Vi møtes som regel hos meg, trykker record og fjerner hverandres grenser etter hvert som vi finner dem. Veldig gøy å høre at du syntes det høres ut som en ny sjanger. Store ord!»
Innspillingen forstod jeg var gjort rett borti høgget fra meg, på Søm, en bydel utenfor Kristiansand. På Randesund Bydelshus, var det ikke der jeg så deg Geir Øyvind, og din bror, i metallband på en konsert for mange år siden? :). Hvordan var innspillingsprosessen, og hvorfor ble dette valgt, stedet?
Roger: «Det er her vi har øvingslokalet vårt, og heldige som vi er, har de også et greit studiolokale tilgjengelig for de som vil og trenger det. Selve prosessen gikk veldig greit, til tross for et avbrekk grunnet lockdown osv., men vi kom i mål tilslutt. Vi gjorde alt av opprigg, innspilling og miksing selv, og det ble faktisk ganske fett. Så ja, vi takker Randesund Bydelshus for muligheten til å kunne gjøre dette på denne måten.»
Geir Øyvind: «He-he, du har god hukommelse Yngve. Jo, der så du nok meg (ikke Andreas da, så hukommelsen er ikke perfekt!) da jeg opptrådte med mitt første band: Disciples of Babylon. Et kristent powermetal-band, he he! Good times!
Innspillingsprosessen var spennende og noe krevende da, som Roger sier, det ble stengt i lange perioder. Sebastian jobbet der som studiotekniker, så han er ingeniøren bak soundet. Som vi for øvrig er veldig fornøyd med, dynamisk og autentisk samt hardt og heavy! Vi spilte inn trommer og gitar på Bydelshuset. Ole Bent og Sebastian gjorde bassen hjemme hos foreldrene deres (tror jeg). Ja, de er brødre, he-he. Emil……. Vel…… vi vet ikke…. Plutselig en dag ankom en mail med vokalspor, jævlige og perfekte! :).»
Hvordan er bandet plassert på prioriteringsskalaen til den enkelte? Både nå, og om det skulle skje noe fett, og bandet skulle havne på turne etc. Slipper dere alt dere om så? Eller er dere nøkterne og har et liv som krever at band forblir en hobbygreie?
Roger: «Personlig vil jeg gjøre det jeg kan for å få det til da dette betyr veldig mye for meg. Jeg jobber mye, for levebrød må jeg ha, men bandet betyr og mye og er for meg mer enn bare en hobby. Det å spille har blitt en viktig del av hvem jeg er da jeg har spilt siden jeg var liten guttunge.»
Geir Øyvind: «For min del må det bli hobbybasis frem til det tar så av at man kan leve godt av det. Jeg har jo barn og jobb som må ivaretas best mulig. Planen, for meg, er å spille her og der i helgene + noen små turnéer i løpet av året. Men når vi eksploderer på hitlistene, hvilket vi selvfølgelig kommer til å gjøre, kaster vi alt vi har i hendene, leier inn Suffocation og Cannibal Corpse som support, og drar på verdensturné.»
Så til noe jeg vil tro de som hører dere vil være interessert i, inspirasjonskilder. Hva i alla dager ligger til grunn for dette? Vel er Rogers andre band, Tranqidiots, totalt kaos og fett, men utover det?
Roger: «Alt mulig fra gammel 70-talls prog (Genesis, Gentle Giant, E.L.P., Yes) til mer moderne metal (The Faceless, Cannibal Corpse, Gojira osv. osv.). Men i bunn og grunn et ønske om å utrykke musikalsk kreativitet og energi. Death, Gordian Knot, Spiral Architect, Return To Forever, Cynic og Atheist.»
Geir Øyvind: «Roger og jeg deler mye av musikksmaken vår, vi er begge veldig glad i The Beatles og Faith No More. Band som er kjent for å ikke være redde for å prøve noe nytt. Ikke at jeg sammenlikner oss med Lennon/McCartney (selv om det selvfølgelig, sånn rent objektivt, er på det nivået vi befinner oss), så beundrer vi veldig egenskapen deres til å skrive musikk for sin egen nytelse. Altså vi lager temaer og låter basert på hva vi selv syntes låter tøft, ikke hva som forventes av en bestemt sjanger. Være det Sia eller Metallica…. Nå tiltes sjangeren noe mot Metallica fremfor Sia foreløpig da, men man skal aldri se bort ifra at vi kan komme til å trekke i noen Sia-relaterte tråder i fremtiden. Nå har det seg jo slik at hjertet vårt befinner seg i metallen, så da kan vi jo si at vi er et noenlunde sjanger-rent metallband.»
Du Geir Øivind har jo flere levels i å traktere instrumenter, vokste du opp i en musikalsk familie eller noe? Og øver du mye på trommer og gitar? Eller faller det bare naturlig? Svarer du det siste kommer jeg med rivjernet, ha-ha.
Geir Øyvind: «Tusen takk Yngve! Ja, jeg vokste opp i en musikalsk familie, og ja jeg øver mye, he he. Pappa, Geir Åge Vågane, spiller både gitar og munnspill. Mamma, Soffi Westin, er trommeslager og tok en utdannelse i slagverk på selveste Berklee College of Music. Så naturligvis har det vært mye musikk i heimen i alle år. Men den største grunnen til at jeg har villet øve og øve er min bror, Andreas Vågane. Han er en brilliant gitarist, og vi brukte hele ungdommen på å prøve å overgå hverandre!»
Geir Øivind, vi kjenner jo deg fra Guardians Of Time i sin tid, det var et band som krevde en ganske røff innstas på trommene, men i en annen stil. Hvor ligger hjertet ditt? Og hvorfor ble det slutt der?
Geir Øyvind: «Ja, Pyrrhic likner fint lite på Guardians. Power Metal er nok min favorittstil innen metallen. Helloween, Gamma Ray, Stratovarius osv., treffer meg midt i hjerteroten. Men som trommeslager med et behov for å utvikle meg, er den standard power-metal grooven litt kjedelig å spille i lengden. Jeg spilte i Guardians of Time i 10 år. jeg elsker fortsatt bandet. Det var mitt favorittband på ungdomsskolen, og Machines of Mental Design er nok fortsatt på mine topp 10 greatest albums of all time. I dag er jeg og resten av the boys i Guardians fortsatt like gode venner, som vi alltid har vært.
Det ble slutt fordi jeg begynte i Harm som 17-åring, i Guardians som 19-åring…. Det er 12 år i noen andres band. Jeg ville prøve å starte noe nytt fra bunnen av. Enkelt og greit.»
Dere slapp musikk for en tid tilbake, hva har skjedd der? Har det blitt anmeldelser og feedback, og noe dere vil dele? Hva er den generelle tilbakemeldingen dere får?
Geir Øyvind: «Feedbacken på vår debut EP, Vile Slumber, (tilgjengelig overalt du streamer musikk, lytt NU!!!), har vært intet annet enn forbløffende bra. Jeg har ikke tellingen på hvor mange anmeldelser som har kommet inn, men ingen karakter dårligere enn 8/10, og noen helt oppi 10/10. Folk virker veldig positive til musikken vår, og det gjør oss veldig, VELDIG, glade! Spesielt i Spania har det vært mye tilbakemeldinger og snakk om oss til nå, så vi ser veldig frem til å kunne reise dit og spille for folket!»
Hva er planene framover? Vil dere smi mens jernet er varmt og begynne å tenke ny musikk? Eller vil dere promotere det dere kom med i en tid framover?
Roger: «Vi vil spille flere konserter, turnere, gi ut mer musikk. Rett og slett fortsette med å utvikle musikken og prosjektet vårt.»
Geir Øyvind: «Planene er mange, men mye på hold grunnet Covid. Foreløpig vil vi, som Roger sier, fortsette med å utvikle musikken. Fokusere på låtskriving. Det er utrolig kult at vi har fått så dyktige folk som Sebastian og Ole Bent med på dette, for da kan vi VIRKELIG take it to the next level. Vi har en del låter klare, noen må pusses litt mer på, men vi tror vi kan få snekret sammen en solid debutskive i løpet av året!
Til sist: Følg oss på Facebook og Instagram, sjekk oss ut på Spotify eller Youtube. Og til deg Yngve: Tusen takk for alt du gjør for metal-miljøet i Norge! Skål og alt sånt….! Tjohey.»
Bilder, fotograf: Lisa Mari Bynes