Bilde, fotograf: Lasse Marhaug

Bandet kom nylig med albumet ‘Another Green Drought’, som falt ok i smak. For å forklare musikken skrev jeg blant annet at «…det er litt stoner, litt prog, litt tyngde, og hvor de svinger innom diverse tyngre elementer i låtene.» Jeg fikk bandet med på et intervju, og jeg håper folk henger seg på, nye band trenger promo og at folk sjekker de ut. 

Les hele anmeldelsen HER
.

Hei folkens, og velkommen til Heavymetal.no. Livet er…bra? Progressivt? Kjedelig? Smittsomt?

«Hei Yngve! Vi har det bra, i den forstand at ingen av medlemmene har hatt/ kjenner noen som har hatt alvorlig korona-syke. Kjedelig i den forstand at det ikke har blitt noen muligheter til å debutere låtene fra Another Green Drought live. Om det ikke har blitt mye spilling – verken konserter eller øvinger nå i 2021 –, har det blitt mye lytting og skriving. Vi har påbegynt en hel drøss med låter og tar sikte på en eventuell andreutgivelse, selv om utgivelsesformen ikke er bestemt ennå.»

Enrapture@Facebook

Jeg har hørt en del på låtene siden jeg fikk de3 tilsendt, og hører mye tøft der inne. Jeg mener at jeg leste oppstart av bandet var i 2012? Det er jo snart ti år siden, hvorfor har det tatt så lang tid å få ut debutskiva?

«Takk skal du ha! Vi har faktisk én annen utgivelse, en EP ved navn Embarkment fra 2015. Denne EP-en ble derimot skrevet og spilt inn da vi var såpass unge at det nesten føles rart å koble den til bandes nyere identitet. Når det kommer til Another Green Drought var vi faktisk ikke klare over at det var plate det skulle bli da vi begynte innspillingen av de første par låtene sommeren 2018. Bandmedlemmene og produsent Harald Værnor var rett og slett så fornøyd med resultatet av innspillingene at vi utvidet planene til et fullkomment plateprosjekt. I og med at vi alle studerte i forskjellige byer/land en periode ble resten av låtene spilt inn i feriene, og i første halvdel av 2020 var plata altså mikset og mastret!»

Progressiv metal, med inspirasjoner fra blant annet Enslaved og Mastodon. Hva er de typiske tilbakemeldingene folk gir etter å ha hørt musikken? Stemmer de overens med bandets egen oppfatning?

«Det blir jo trukket mye tråder til litt mindre definerbare, moderne og progressive metallband som Enslaved og Mastodon; band som leker seg med melodier og harmonikk så vel som ekstreme uttrykk. Men selv om mange lyttere har bekreftet mistankene våre om at vi er et progressivt metallband, har vi ofte blitt overrasket over de mer spesifikke sjangerbenevnelsene vi har fått kastet etter oss, hvor en av de som overrasket mest var Progressiv Sludge. Vi synes jo dette gir mening på et visst nivå, så her er det noen som har funnet et aspekt ved musikken vår vi ikke var klare over selv. Overraskende har det også vært å høre at folk som vanligvis ikke hører på så mye metall har funnet noe å sette pris på i musikken vår!»

Og progressiv metal er et stort felt, og siden jeg hører en del extreme influenser av og til, ville jeg sjekke hvordan medlemmenes forhold til denne formen for metal er…?

«Vi har alltid omtalt oss selv som et melodisk, progressivt ekstremmetall-band, progressivt i den forstand at vi er glade i å eksperimentere med kombinasjoner av forskjellige uttrykk mer enn prog som sjanger. Vi verdsetter metall som sjanger og kultur veldig høyt, fra de største av de store til de minste av de små. Det betyr jo også at vi kan finne på å putte litt av hvert i vår egen musikk, og det overrasket ingen av gutta i Enrapture da uttrykk fra ekstreme undersjangre begynte å poppe opp i skrivinga av den første EP-en. Higen etter et mer ekstremt uttrykk er egentlig noe av årsaken til at jeg og Alexander Lange splittet oss fra en tidligere gruppe og startet Enrapture til å begynne med.»

Another Green Drought by Enrapture

Og så langt, hvordan har skiva blitt tatt imot der ute?

«Den har blitt tatt veldig godt i mot av samtlige som har tatt seg tid til å høre på den og gi oss tilbakemelding! Vi undervurdere det å investere i promotering før plateslippet, så vi har ikke helt nådd frem til de mengdene mennesker vi ønsket i forkant av release, men det er noe vi har lært og kommer til å fokusere på i fremtiden. Til å veie opp for små-skuffende lyttertall fikk jo omtale hos et større nettsted jeg har besøkt nesten daglig det siste tiåret, så noen gledeshyl har det jo vært mulig å høre fra innsiden av øvingsrommet vårt i Oslo.»

Og promotering, er det ene og alene dere selv som tar denne biten? Om så, hvordan har dere bygge topp nettverket som benyttes? Er det hånd til munn, etter hvert som dere finner kilder å sende til? Eller er det et resultat av årene som band, og kontaktnett som har blitt bygget?

«Vi gjorde tilnærmet all promotering selv, og som sagt undervurderte vi ressursene som krevdes for å gjennomføre en suksessfull promoterings-kampanje. Vi har egentlig bare sittet med kaffekopp i neven og sendt ut mails i hytt og pine, så det at vi nådde frem til noen som helst er jo egentlig et aldri så lite mirakel!»

Jeg har opplevd oldschoolgreia, og har sklidd inn i den digitale verdenen når nettet kom, og sett hvordan fysiske skiver og produkter har blitt digitalisert. Hvordan er det å være et ungt band i dag? Å eksistere i jungelen som har oppstått? For det er unektelig vanskeligere å bli sett og hørt i dag.

«For min del er det faktisk ikke så åpenbart at ting har blitt vanskelig for unge band. Ja, det har blitt vanskeligere å hevde seg i en hel armé av unge likesinnede band som også produserer god (eller mindre god) musikk, men på samme tid har makten forflyttet seg litt fra selskapene i retning bandene selv hva angår utgivelser og promotering. All makten har selvfølgelig ikke blitt forflyttet – spillelister har usedvanlig mye makt som promoteringsorgan har det vist seg –, men man kan gjøre utrolig mye med de verktøyene man har i 2021 dersom man gidder å investere tid og energi i arbeidet. Skal sies at vi selvfølgelig ikke sitter med fasiten, vi har bare diskutert spørsmålet en del den siste tiden.»

Å slippe skive i en pandemi er vel ikke gunstig, men mulig Enrapture ikke vektlegger livebiten? Eller er konserter noe dere sitter og sikler etter?

«Som for mange band er jo livebiten en like viktig del av bandvirksomheten for Enrapture som skriving og plateslipp. Det finnes ingen tid som er bedre brukt enn den som blir brukt på å banke på trommeskinn og skrike voldsomheter ut i en beskjeden men entusiastisk folkemasse! Vi har rett og slett sittet på den ferdige plata såpass lenge at vi bestemte oss for å gi den ut så vi kunne komme oss videre, samt ha noe å vise til når vi er ute og fisker etter fremtidige oppdrag. Vi hadde tenkt å ha en release-konsert nå i januar/februar, men den ble vi selvfølgelig nødt til å utsette på ubestemt tid. At det kommer til å skje er det derimot ingen tvil om.»

Oslo er en stor by med mange musikere og band, er det en fordel eller ulempe? Lett å finne folk kanskje, samtidig er det mange o beinet når et band skal bygge navn.

«Vi har jo ikke fått muligheten til å spille konserter og bli kjent med miljøet i Oslo siden vi trappet opp virksomheten i august 2020, men vi har jo gjort oss noen tanker rundt det. Vi mener det høye antallet band er positivt mer enn det er negativt, siden det gjør sjansen større for at vi kommer i kontakt med band som likner oss selv i både lyd og lynne. Dette gjør konsert-lineup-ene bedre, samtidig som det gjør scenen mangfoldig som fy.»

Og er det noen form for konkurranse for dere? Andre band som ligger i samme stil?

«Vi føler egentlig vi har funnet vårt eget lille hjørne i det norske Metallmiljøet. Vi har ikke blitt gjort oppmerksomme på så mange band som jobber med den akkurat samme sjangerkombinasjonen vi holder på med – selv om dette definitivt er noe vi hadde satt pris på å finne eksempler på –, noe som var noe av drivkraften som pushet oss fremover mot målstreken i de tyngre strekkene av innspillings-prosessen. Vi har funnet frem til et sound som er fleksibelt nok til å kunne tøyes i mange ulike retninger, så spørsmålet for oss er mer hvor langt vi kan ta skrivinga, heller enn hvilke band vi føler vi må konkurrere med om lytterne.»

Produksjonen var kul, jeg likte godt trøkket som var der, og at detaljene kom bra fram. Hvordan var prosessen med innspillingen? Hadde dere for eksempel en klar visjon? Eller gikk dere inn med en skisse?

«Produksjonsprosessen var egentlig ganske lang og litt kronglete, siden det var lenge mellom noen av innspillingene og to produsenter var involverte. Så hadde vi egentlig aldri noen blueprint på hvordan ting skulle høres ut utover selve komposisjonene, men vi endte for så vidt opp med å involvere oss en hel del i produksjonen til slutt. Vi tror til slutt vi fant en god balanse mellom egne ønsker og produsentenes instinkter og skjønn – vi er i alle fall storfornøyde!»

Nå er jo situasjonen generelt ganske uavklart i forhold til kultur, hva er det første dere gleder dere til når samfunnet fungerer igjen?

«Det er utvilsomt først og fremst én ting; å spille konserter igjen. Heldigvis blir det sannsynligvis ekstra fett når det er såpass lenge siden sist! I tillegg har vi gått til anskaffelse av bassist for første gang siden EP-ens dager, så å se hva karen (Ole Dahle) kan bringe til bordet hva angår skriving, live-show og band-dynamikk er noe vi ser frem til å utforske frem mot samfunns-åpningen. Enrapture vil uten tvil være en forvandlet og sterkere naturkraft neste gang vi trer inn i scenelyset!

Tusen takk for at du tok deg tiden til å lytte på musikken vår og skrive om oss Yngve, vi setter umåtelig stor pris på det!»