Proginspirert rock, slik forklarer de musikken sin.

Sist jeg var innom bandet, tilbake i 2018, var betegnelsen progmetal, om de har endret seg husker jeg ikke, men det er progrock dette. Ashes låter som en del av denne lettere formen for progmetal/-rock hvor Rendezvous Point og lignende oppholder seg. Og etter at jeg skrev dette, så jeg referanselisten Lyth sendte meg, og det bekrefter jo dette.

«Bandet tar stor inspirasjon fra band som Leprous, Tesseract, Dorje og Haken, for å nevne noen.»

Graular@Facebook

«Med melodiøse gitarriff, feite akkorder og en aggressiv rytmeseksjon, kombinert med en ornamenterende vokal med spenn fra silkemyk til en nådeløs blast, bringer Graular fram et uutforsket progressivt sound. Tekstene deres tar opp samfunnskritiske spørsmål om kapitalismen og viktige temaer for tiden vi lever i, som alkoholisme, narsissisme og selvmord.»

Bruker du Spotify er det HER
du trykker.

Om ‘Ashes’: «J.F. Kennedys tale før romkappløpet, og et desperat og aggressivt skrik. Slik starter og slutter Graulars debut-EP Ashes. En reise som tar deg gjennom klodens lidelse av fortæringer og ødeleggelser for menneskers komfort, de maktsykes forkjærlighet for vold og krig, til det mellommenneskelige, og utviklingen av en narsissist, og helt til slutt hvor du møter jeg-et, som har fått verden snudd på hodet etter å ha mistet noen som har stått dem nær. Med en frodig og rik bukett av fordøybare uttrykk, viser Graular deres evne til å manøvrere det musikalske og tekstlige på briljant vis.»

Ashes by Graular

Bilde, fotograf: William Xavier Grüner