Selskap: Private

Release: 16.04.21

Bandet uroer seg for sitt nye album.

Dunderbeist@www

Det er et litt annet sound nå synes jeg, selv om jeg ikke har hørt meg opp på de eldre skivene. Eller, eldre og eldre, det er vel snakk om fem-seks år siden vi hørte fra de sist i fullengderformat, og jeg fant ut at oppstart var i 2007. En ep dukket opp i 2017, som jeg ikke har hørt så mye på.

Så, da var det på tide å dykke ned i låtene på Uro. De har fått rundene her, og hva det er som er annerledes nå kontra de skivene jeg husker fra de tidlige årene klarer jeg ikke helt å sette fingeren på, men Uro har mye bra ved seg. Og jeg vil tro at fans av de tidligere slippene vil bli godt fornøyd med denne.

Norske tekster, driv, bra lyd, en blanding av Tømmermenn og et eller annet geniforklart norsk rockeband fra 90-tallet står notert i margen underveis i lyttingen. Tyngden og vokalen til Tømmermenn har de ikke, men det er tidvis tungt, og vokalen her er såpass kraftig og konfronterende at det lett anbefales om du liker norsk hard rock.

De tjener bra på melodiene, som på Dødskyss, der vokalen og gitarene kamper greit om å levere linjene som fenger. 

De legger seg litt for mye tilbake for min smak, på låter som Svikdom. Der de, uten at jeg har voldsomt engasjement og innsikt i dette bandet, minner litt om Skambankt. Litt mer 90-tallsfeel enn Skambankt, men dog.

Jeg likte den stemningsfulle og såre Væromslag, der leker de seg med råhet og et flott driv. 

Og som den sære fyren jeg er, og som faktisk ofte er tilfelle, falt jeg for sistesporet. Her i form av muligens skivas hardeste låt, Tempel, somhamrer og svinger bra. Hvorvidt det hadde vært bedre å ha flere harde(re) låter på Uro får være opp til den enkelte å mene noe om, jeg personlig hadde likt det. Og da hadde variasjonen vært bedre. De andre låtene, og det er andre hardere låter også til info, som deler av Dødskyss for eksempel, bærer preg av at de balansere mellom hard rock og metal, litt tung grunge og rock. Egentlig var det vel der de var før også. Fotnote på at jeg hørte litt Stonegard i tittelkuttet er bare koselig :).

Live er jeg sikker på at de flerrer skjorta ytterligere og eksponerer en mer hårete overflate. 

Karakteren var jeg usikker på, men når jeg lytter på soloene, de partiene der melodiene bærer mye, og hvor vokalen river og freser, da synes jeg det er nok til å vippe opp til syveren.

7/10

Tracklist:

1. Dødskyss
2. Munnvika
3. ORD
4. Svikdom
5. Væromslag
6. Tårevals
7. URO
8. Tempel