Marius er ambisiøs, i overkant kanskje, men det han gjør, det havner i mål. Powermetal og episk tematikk går hånd i hånd når multitalentet nå er ute med sitt tredje album i Valley Doom. Vår anmelder Arni skrev blant annet «…Massive symfonier, utrolige vokalprestasjoner, uendelig med fete soloer og hooks. Alt pakket inn i en produksjon som er det råeste av det råe hva lyd angår. Har man, eller har hatt, en lilletånegl innenfor power, da er dette hva du skal sjekke ut! Avantasia ble plutselig ganske kjedelig :).»

Les hele anmeldelsen Arni skrev HER
.

Sånn Marius, da er du endelig her i form av et intervju, det har tatt tid. Hvordan er livet? Jeg vil gjette på at det er deilig å være ferdig med all den logistikken i å ferdigstille en slik skive?

«Det er veldig deilig å ha kommet i mål med trilogien som har spunnet i hodet mitt siden jeg var 17 år gammel i 2005. Men, det føltes også litt rart og nesten trist da jeg skrev de siste ordene til siste låten. Det er jo en historie som har vært med meg over halve livet mitt nå.»

Jeg vet mange kjenner til deg og dine metalbedrifter, men for de som ikke har så god oversikt, hvem er Marius Danielsen? Hvor begynte det, når? Og hva trigget metalmuskelen din?

«Det her blir et litt langt svar, så bear with me!

I 2003 hadde jeg så smått oppdaget litt tyngre musikk. Det begynte vel kanskje tidligere med Offspring og sånt i 1998, men i 2003 skulle jeg altså på Ozzy Osbourne i Oslo. Han kræsja vel med en golfbil det året, så konserten hans ble avlyst. Så så jeg i VG at Iron Maiden skulle til Oslo rundt samme tid. Jeg spurte pappa om han kjente noe til de. Han hadde Number of the Beast og Powerslave på LP i garasjen, og covrene så fantastiske ut. Vi hadde ikke fungerende LP-spiller, så jeg måtte nøye meg med noen 40-sekunders previews som lå på hjemmesida til Maiden på den tida. Det virka bra, og det som skjedde etter var at jeg og pappa dro for å se de på turnéen Give Me Ed Till I´m Dead. Som langt over gjennomsnittet interessert i all historie inneholder sverd og slagmarker, ble frelst av Maiden i det øyeblikket backdroppen til låta The Clansman kom frem. Eddie som William Wallace! Fra favorittfilmen min Braveheart blandet med metalmusikk? Hmmm. Der fikk jeg en idé, og kjøpte meg en gitar nesten med en gang jeg kom hjem! En Fender Stratocaster selvfølgelig. For det hadde jeg sett Iron Maiden bruke.»

Det er ganske produsert det du driver med, det er ikke mye luft, ikke mye som er overlatt til tilfeldighetene. Er det slik du trives best? Med en kraftig oversikt på alle detaljer?

«Du skulle sett de avkrysningsskjemaene jeg jobber med når jeg gjør Legend of Valley Doom. Det er noe drastisk til logistikkarbeid, haha! Jeg må alltid ha oversikt, hvis ikke går det fort i krøll.»

Og hvordan jobber du så fram låtene? Fra startfasen til alle gjestene har klippet og limt seg inn i det hele, det må være litt av en jobb.

«Jeg starter som oftest med teksten. For meg faller melodiene veldig kjapt på plass så fort teksten er der. Å lage musikken først og så prøve å få en tekst til å passe oppå blir ofte litt vanskeligere for meg.

Når teksten er ferdig så starter jeg ofte med refrenget. Det må bli stort og melodiøst. Det skal huskes fra første gang man hører det. Jeg bruker ofte å sitte med telefonen og ta opp random melodier som faller i hodet på meg og tar vare på de beste.

Så finner jeg akkordene som passer til etterpå. Jeg jobber også alltid med midi-trommer fra EZ Drummer som er drag’n drop på den type beat du vil ha. Eller du kan programmere det du vil. Jeg bruker Bias FX og Bias AMP for alle gitar og bass-spor jeg lager. På den måten tar jeg vare på de rene gitarsporene uten vreng på, som jeg kan sende til mixing for å få re-ampet senere. Når alt dette er på plass så er det tid for guidevokal. Da spiller jeg inn vokalen min leverer én versjon med og én versjon uten vokalen min på til de som skal synge låten.»

Hvor stor del av musikken får gjestene smake på? Kun sine egne deler, eller sender du hele låter?

«Noen ganger sender jeg hele låten, men som oftest når det er vokalister som går igjen på mange låter, klipper jeg ut akkurat de delene de skal spille inn og lager en medley. Da slipper de å styre med mange filer og å prøve å finne hvor de skal synge osv.»

Legend of Valley Doom – Part 3 by Marius Danielsen

Coverkunsten har alltid vært prima når det gjelder Valley of Doom. Litt over the top? Absolutt, men veldig gjennomført. Hvordan får man så noe slikt i havn? Har du ideer selv, eller lar du folka som tegner og trikser få frie tøyler?

«Jeg har alltid vært veldig glad i fantasy, og jeg må også nevne at jeg har en helt komplett samling av norske Conanblader. Min Warrior King-karakter skulle være min Eddie-maskot. Han måtte ha litt Conan og litt viking over seg.

Det var Rob Joseph som kom opp med det som ble artworken til Part 1. Settingen, eller scenen, var det jeg som sa hvordan jeg ville ha det. Så, jeg er veldig involvert i alt som kommer til det visuelle. Part 2 og Part 3 var det Dusan Markovic som gjorde. Da hadde jeg grunnidéen om hvordan Warrior King skulle se ut, men Dusan skulle få lov å videreutvikle litt. Litt oppgradert armour og sånne ting. Mer åpen hjelm. Det var viktig at det var midt i en stor slagmark med mye action. Part 3 var originalt noe Dusan hadde laget for et annet band, men jeg klarte å kapre det likevel. Det var ei dame som sto sammen med trollmannen, og han hadde noe slags logo fra det bandet komme opp av handa si. Jeg fikk kapret artworken og fikk bytta ut dama med Warrior King og trollmannen fikk The Key of Destiny fra albumet. Det var perfekt for meg, og jeg bare MÅTTE ha det!»

Du jobber godt sammen med Crime Records slik jeg plukker opp, har det noen gang vært andre interesserte? Eller er du såpass bortskjemt i den familien at du henger der litt til?

«Det har vært mange interesserte, men jeg har vært veldig fornøyd med Crime Records. De har klart å gradvis bygge opp interessen for prosjektet for hvert album. Vi driver og snakker om noen kule prosjekter for fremtiden også!»

Vil det noen gang komme en skive fra deg hvor det kun er fire, fem stykker, altså et band? Eller er dette konseptet såpass innkjørt at du sliter med å jobbe på den vanlige måten?

«Jeg har akkurat kjørt i gang en Kickstarter for et sånt album. Det ble selvfølgelig noen gjestevokalister også her, men som på siste Legend of Valley Doom er det 1 stk. fast trommis, 1 stk. fast bassist, meg på rytmegitar og jeg har også klart å ha 1 stk. fast leadgitarist i Jimmy Hedlund fra Falconer. Jeg klarte ikke holde meg til bare 1 stk. vokalist da… Haha. Tim Ripper Owens er med på ei låt. Elisa Martin er med på ei, så får vi se hvordan det utvikler seg.»

Kickstarter til nytt album neste år

Ellers har jeg jo Darkest Sins som faktisk er et band da! Vi ga ut et album i 2016, men det har vært litt stille der siden jeg har brukt hele bandet på å gjøre Legend live.»

Har du gjort andre ting? Band, stiler, som er i andre sjangre, stilarter? Eller er det powermetal for alle penga, alltid?

«I gamledager i 2006 spilte jeg i et Black Metal-band som het Diabolium. Vi covra Dimmu Borgir, Mayhem og Metallica. Jeg vet ikke hvordan Metallica plutselig var inni der, men sånn var det. I 2007-2010 (men ikke oppløst offisielt) spilte jeg i pønkbandet Pure Faen. Vi gjorde et par konserter i 2015 også, og har spilt inn noen låter som ikke er gitt ut ennå. Så, det er ikke helt dødt. Darkest Sins har en touch av Power Metal, men har også noe prog, 80s rock osv.»

Jeg orker ikke å gå gjennom hele lista med gjester, jeg har nettopp sittet og kodet den siste, og det er ikke gøy, haha. Og med tanke på at dette er tredje del, snakker vi sykt mange. Vet du hvor mange?

«46, haha.»

Og av de på siste del, hvem er kremen, den eller de du må klype deg litt i armen over?

«Det må nok være at jeg klarte å få med meg John Rhys-Davies. Da han ringte meg en sommerdag i fjor med den mektige Gimli-stemmen sin og sa han var i studio for å spille inn var ganske uvirkelig. Ye have yerself a fine day, my young lad, haha. Det var litt av en samtale. Ellers veldig kult å få med Arjen Lucassen fra Ayreon, Ronni Le Tekrø fra TNT, Richard Fortus fra Guns N Roses osv. All galskapen står på HJEMMESIDEN

:»

Og om det blir en fjerdeskive, er det noen du ikke har fått tak i, som du kunne tenke deg å inkludere? Og hva er den ultimate artisten du hadde gitt blod for å ha med?

«Jeg har prøvd maaaange ganger å få med Bruce Dickinson og Tobias Sammet. De to står øverst på lista mi. Jeg kunne også tenkt meg å få med Timo Kotipelto og Tony Kakko for å nevne noen. Så får vi se da, om jeg har det i meg å gjøre mer ;). Det skal vel litt til å legge vekk livsverket mitt for alltid vil jeg tro. Det er alltids historier å fortelle i et helt univers!»

Norge er ikke powermetalland. Sånn er det. Hvor mye oppmerksomhet får du her av salg og presse?

«Lite å hente fra de store avisene i landet. Jeg prøvde å pitche en story til de også med at en random fyr fra Molde gjør metalalbum med Hollywood-skuespiller. Men, det var sikkert ikke interessant nok, haha!»

Og hvordan er ståa utenlands, mer interesse vil jeg tro? Er det også spørsmål om livejobber fra det store utland?

«Mye mer interesse fra utlandet. Kanskje spesielt i Sør-Amerika og Tyskland. Men, jeg merker meg at det er en del folk i Norge som har begynt å vise interesse også. Så, det er håp for Power Metal i Norge også! Når det gjelder spørsmål om livejobber, så har det ikke vært mye av det ennå. Kanskje ikke alle som har fått med seg at vi gjør livekonserter. Vi har gjort 3 konserter i Norge så langt, og spiller i Molde igjen 27. november. Drømmen er jo selvfølgelig å få stå på store festivalscener som Wacken en gang i fremtiden.»

Marius Danielsen@Facebook