Bare gjør det!
Omnus, extremmetal/avant-garde
Om du leter litt utenfor samlebåndet, finner du blant annet denne duoen.
Ola Moum, komponist og og pianist (til høyre på bildet), og Christian Foldal, komponist og gitarist (venstre), utgjør duoens kjerne. Med seg har de også Geir, i midten, på vokal og produsering. Inspirasjoner i metallen henter de blant annet fra Dream Theater, Igorr, Meshuggah og Rings Of Saturn.
«Vi er klassisk skolerte musikere, noe som resulterer i at vi noterer ut all musikken vår. Lager vi noe vi ikke kan spille, så leier vi inn musikere som spiller det vi noterer» forteller Ola. Og med det setter man kursen mot noe som ikke er fire flate og dans på lokalet.
Trioen er bosatt i Drammen og Kongsberg, og har utdannelse fra musikhögskolan i Piteå (Sverige), UiO og NISS, og har jobbet med denne skiva i to år, «…hvor vi har leid inn profilerte musikere i både metall og den klassiske verden for å spille inn musikken vi skriver ut i partitur og noter. På vokal har vi leid inn en kontratenor, så dette blir nok ikke likt noe du har hørt før håper jeg :).»
Hør den låten her:
«Visjonen til bandet er å kombinere de dype klassiske avant-garderøttene vi har med den harde metallen for å lage noe nytt, derfor bruker vi instrumentasjon som ofte hører mer hjemme på den klassiske arenaen enn i et metallband (eksempelvis kontratenorvokal). I klassisk musikk jobber man lite med DAWs. Hvis man først spiller inn noe er jo regelen at det skal mikses så lite som mulig i etterkant.»
Ola forteller at de musikkteknisk trekker inspirasjon fra «…impresjonisme og expresjonisme, spesielt komponister som Stravinsky, Erik Satie og Charles Ives. Vi bruker store akkorder, ofte kvinter stabla på hverandre, for å lage surrealistiske landskap. Instrumenter kan gjerne være tidvis fritonale før belønningen kommer i tonalitet. Gitarriffene baseres mye rundt polymetere, altså å ha flere taktarter gående samtidig. I låten Age prøver vi å gå bort fra dette systemet og lager heller et stykke der pulsen kan være vanskelig å finne, ofte bytter tempoet seg for hver takt, og polymeterene blir lengre.»