Festivalen meldte inn første slipp.
Hammok, hardcore fra Oslo
Bandet er ute med dobbeltsingel, sjekk de ut her.
«Tidligere har Hammok holdt oss på pinebenken og gitt oss én og én låt av gangen. Denne gangen er de dobbelt så rause som vanlig. Perfectly Aware og Nothing but Gray slippes samtidig fordi de passer sammen. De komplimenterer hverandre godt» forteller trommis Ferdinand Aasheim.
Bandet tar oss gjennom litt info og tanker rundt låtene. Begge sporene har en kul melodisk snert, så det er i stor grad vokalen som mulig vil skille mellom de som liker og ikke. Men ikke la det stoppe deg, stemmebruken her er helt ok, liker du extremmetal er dette noe du lett kan slippe gjennom filteret, og etterhvert, i selskap med musikken, gror det hele på deg.
«Perfectly Aware er Hammoks hittil korteste låt. Den skildrer effektivt den desperate følelsen av å være smertelig klar over et problem man står midt i, uten å ha noen som helst formening om hvordan man skal løse det. Vi blir dratt inn i en aggressiv trommel av rastløshet, før vi kastes ut av det igjen uten å få en fasit. En gjenkjennelig følelse av desperasjon og å helst bare ville flykte fra situasjonen man står i.»
«Mens Perfectly Aware handler om å ikke skjønne hvordan man skal lande på beina, er det nettopp det man gjør avslutningslåta Nothing but Gray. En sammensatt låt som i teksten er typisk Hammok, et misfornøyd stikk til de som bestemmer, men som ikke gjør nok for å få verden ut av krise, men som overrasker mer i lydbildet. Her leker gutta seg med 60-tallsrytmer, swingtrommer og skranglete gitar, før de drar oss med inn i et mer velkjent, hardt Hammok-landskap på en sømløs måte. En forfriskende låt som utfordrer oppskriften til hardcore, som kan defineres som deres mest nærliggende sjanger.»
Bilde, fotograf: Vincent Engebretsen