Alle fotos foruten trommebildet: Anja Kathrine Laland (takk for lånet!)

Bandet slapp sitt debutalbum på fredag, og fyrte av releasekonsert på Uias klubbscene, Østsia. 

For de som ikke vet hva det står for, Uia, er det Universitetet i Agder, der det avholdes konserter fra tid til annen, og som var åsted for Southern Discomfort-festivalen for mange år siden. 

Lüdo spiller metalcore, hardcore, alt med en melodisk føring og hvor det dyttes fryktelig mye inn i låtene. Live er dette litt stressende, men det er også slik denne stilen er. Lokalet på Østsia er litt hult, og det var stort sett litt å gå på i å få trøkket ut. Trommene var for lave, eller for lite i fokus. Ellers var det ok, og spesielt bassen var godt hørbar i lydbildet. Og med det skinte mr. bassfyr gjennom, og det var et litt annerledes sound enn det jeg har hørt i slik musikk før, det var en ren, tung og feit attityde på spilling og lyd. Og jeg var sjelden nær scenen, jeg er mest opptatt av å se og høre, ikke bli rent ned av folk som kjører pit :), derfor fikk jeg ikke avgjort om lyden var som den pleier å være på stort sett alle steder; bedre jo lengre man kommer fram mot scenen. 

Bandet har fortsatt denne litt personlige attityden med deler av publikummet, som er knall. Jeg husker jeg synset om det en gang tidligere, og det er en balanse om de skal satse større en lokalt helteri. Men de fører seg bra, selv om det er veldig crampy på scenen til tider. Alle skal synge, alle skal frike ut, da blir det kaotisk, ihvertfall for meg :). Jeg hadde ville fokusert mer på å la et par vokalister gjøre jobben, at alle har mikrofon kan bli for mye. De har en flott frontfigur når det gjelder screamovokal, den røffe, der er mye på stell. Der stemmer også sceneholdningen, det er relativt slitsomt å bare se på et par av medlemmene som krakilsk forflytter seg mens man trakterer instrumentene. Jeg er ikke veldig vågal om jeg vil tro de gikk til sengs utslitte i kveld. 

De feiret seg selv, publikum var happy, det ble en kul seanse for å markere slippet av skiva. Det var en sjeldent bra opplevelse slik sett, de virket svært trygge på seg selv, og klarte å formidle en miks av spillekåthet og ydmykhet. Spillegleden er der, og de er ikke så sjangerlåst som mange likesinnede. Mye skyldes trommisen, som virker å være en progga metalskalle som har forvillet seg inn i et metalcoreband :).

Gjesteartister i form av vokkisen fra Rise Above (hva skjer?) og Tobias Stene (lokal gal fyr) hjalp på i å variere, men hjalp jo ikke på det å minimere galskapen, haha. Også en jente var med på en låt, en hun gjester på på albumet, og som funger veldig bra! Tobias er også gjest på en låt til info.

Tobias varmet opp denne kvelden, under bandnavnet Sobias Tene, en merkverdig opplevelse. Jeg fikk bare sett et par låter, og det var relativt underbukse i formen og musikk som var tuftet på litt oldschool core og punk. Hvilken diagnose han har vet jeg ikke, men om vi hiver Henry Rollins og Ralph fra The Simpsons på maks dose i en blender og slår på full guff? Vi er i nærheten om ikke annet.

En kul kveld, selv om jeg var litt i ulage etter litt mye jobbing. Jeg kom meg nå ned, og så alt, og jeg henger gjerne med om det passer en annen gang. Til info er Lüdo booket til årets Måkeskrikfestival i Kristiansand i juli.

Artikkel om albumrelease med smakebit

Bilder under, alle er Lüdo, foruten Tobias med cap.