Her var det bare å møte opp, og mange hadde gjort det. Vaktbua er liten, men et veldig kult sted å se band. Det er tidvis mye lyd, men skal det ikke suse litt i huet når man kommer hjem fra en gig?

Jeg bruker ørepropper, men kroppen var direkte kødda opp etter en lang dag, med konfirmasjon rett før konserten, hvor det dessverre ble lite grensesetting på inntak av mat :). Rett hjem, sovna på sofaen, argh, og så rett på konsert. Sånn skal det være. Not.

Bilder ble det dårlig med, spesielt av Vanvidd. Det er i og for seg et godt tegn, grunnen var stort sett at det var mye liv og en del folk som stengte veien for meg. Men det er også litt problemer med lyssettingen der nede, det fungerer bra å se på, men jeg kommer liksom ikke i mål med en gammel mobil og folk som er overalt. Om noen har et fett bilde, send gjerne ;).

Vanvidd: 

Vanvidd er festemetal. Nå som Trollfest har blitt helt Hello Kitty kan kanskje arendalittene dra lasset for folkmetal? Det er i hvert fall en bra drive på bandet, og folk ble engasjert på en annen måte enn når Vorbid spilte. Det er, for å si det mildt, lettere å drikke og bevege seg når Vanvidd sprer sine trolske toner. 

Med trekkspill, som et par av medlemmene spilte, og synth, fløyte, gitarer, trommer og bass, og vokal, samlet Vanvidd seg og frontet en gyngende form for extremmetal. Men det er egentlig kun en bestanddel, for det er såpass mye der inne at det er vanskelig å kalle det noe annet enn folkmetal. Drikkevise, da melder jeg pass ass, haha, jeg er ikke skrudd sammen slik at når disse seidersvingende melodiene ankommer, noe skjer, jeg er mer på trøkk og driv. Og det hadde de. Jeg likte spesielt godt slutten på siste låt, der de bare drøyer på med en tung og massiv dronetilstand. 

Som jeg har nevnt før er bandet så heldige i å ha en fenomenal frontfigur. Med et glimt i øyet, en tidvis  aggressiv og dominerende vokal, og en scenepersonlighet som de fleste band trenger. Bassist Markus er også der framme, og tangenttrykkeren, makan, han er råskap på scenen! Gitaristene er litt anonyme, men det er jammen meg ikke store plassen å bevege seg på når man skal klemme seks stykker på den scenen. Og på en låt gjestet Michael fra Vorbid også, da var vi altså oppe i syv mann der oppe. Imponerende.

Vorbid er et band jeg har fulgt lenge, og de er snart plateaktuelle, da er det særs spennende å følge med på livebiten. Jeg har sett de framføre hele skiva live i fjor høst, i kveld med flere av låtene, og en gang i fjor sommer hvor de urframførte en låt. Fokuset var ikke bare på det nye bare fordi, men siden bassisten var opptatt, steppet Vanvidds Markus opp, og han hadde kun lært de nye. Og for en bassist! Og for en trommis Marcus er. Begge spilte da altså i begge banda i kveld, og spesielt trommeslager Marcus bør heises opp og få cred. For en trommis. En av de mest spennende og intrikate vi har i metalscenen for tiden synes jeg. 

Vorbid anno 2022 er annerledes enn Vorbid for få år siden. De har som kjent beveget seg en del, fra thrash, til progtrash, til mer rendyrket prog. Og jeg liker begge stilartene, og har vanligvis en grei holdning i at band gjerne kan utvikle seg og skifte stil – det er jo ikke noe poeng i å slippe samme greie gang på gang. 

De nye låtene er fryktelig spennende musikalsk, gitarene løper såpass villskap at det nesten blir streit, haha, og alt er bøttevanskelige å digge til. Jeg har ofte en teknikk i å digge litt på rytmen, og finne en streit takt å ligge på selv om banda trikser det til, men her er det nesten umulig. Noen av de løpene bandet gjør sammen, overgangene, det er så høy kvalitet og teknisk nivå at det er i verdensklasse. Jeg begynner å venne meg til at det nå er to vokalister, det jeg er mest spent på er hvordan dette låter på skive. Jeg håper å kunne melde det inn når det nærmer seg, det ryktes i plateslipp i løpet av året, forhåpentligvis på høstparten. 

Når jeg glippa Karmøygeddon, var dette en flott erstatning. Jeg elsker slike små konserter mest av alt, det er når man kommer så nært man virkelig føler banda – ikke når de er på en svær scene langt borte. Bra lyd fra lydmannen, best på Vorbid (litt lav renvokal), og litt mer ujevnt på Vanvidd. Men det er jammen mye som skal sjongleres der, av instrumenter, og samlet var det nok en knakende fin kveld på Vaktbua, en kultscene under oppseiling. 

Vorbid: