Selskap: Private

Release: 13.05.22

Ep med tre bråkete låter. 

Eleos@Bandcamp

De hviler som sist kroppene sine i hardcorens landskap, og der er ikke jeg en veldig aktiv aktør. Men det er elementer jeg synes Eleos takler veldig bra. 

Vokalen er et aber for meg, men den er også veldig i tidsånden, hvor denne extreme screamogreia upfront, in your face-vokalen har befestet seg som et stabilt verktøy for mange band. På en måte er det jo en blanding av gammel hardcore og svartmetallen – mye metalcore har jo tråder inn i disse to sjangerne.

Det er kun tre låter her, og som sist, på bandets Love Shaped Hole-ep fra 2018, er det smart å la dosen være kort, brutal og mulig å fordøye. Slikt sett er det både vanskelig og lett å anmelde og lytte slikt. Vanskelig fordi det krever en del å bare ha tre låter å vise seg fram med, lett fordi man slipper å spre smøret for tynt over for lang spilletid. 

Parasite, tittelkuttet, er både metalcore og oldschool, det er riff her som gjerne kunne vært gammalskole. Riffet 02.44 for eksempel. Vokalen ligger litt over bandet i miksen, og dominerer nok ørlite. Kult når riffet kommer tilbake minuttet etter, når de post-rocker seg ut av låten. 

No Hand In Sight er umiddelbart en låt mer for meg, bare begynnelsen med de melodiske gitarføringene og den gyngende rytmikken fenger. Her er vokalen mer intenst kanskje, men mikset lavere enn musikken, i hvert fall i første vers. Også på denne har de postrocket litt, og 02.50-ish åpner det seg et tungt og brutalt parti, hvor vokalen er mer et instrument med sin Gollumaktige approach. På denne hadde jeg faktisk ønsket at det tunge skulle fade ut låta. 

Everything slår meg som en happy punkelåt, om vi legger åpningskaskaden til grunn. Vokalen holder litt igjen på at det blir en realitet, men musikken er ikke så langt unna den amerikanske moderne pønken. Det svinger av denne, live vil jeg tro den kan skape greit med liv. Med en spilletid på kun halvannet minutt er det ikke så lett å få modusen – for når jeg begynner å slå rot, er det over. 

10 minutter samlet er ikke mye, og jeg har grei politikk å ikke poengsetter såpass korte utgivelser. Men det er i sin sjanger gode greier dette. Er du der at screamovokal med en touch av core/black fungerer, og hvor det er variasjon på tyngde og uptempo metalcore/hardcore, sjekk ut de tre låtene under her. 

Produksjonen synes jeg er bra, det er spilt inn i en låve, eller noe, i en kjeller, uten at jeg hadde gjettet det. Det låter litt innestengt, desperat, slikt sett kler det opp musikken. Man blir ikke avslappet av dette, forestill deg dette på full guff på øret mens man går på et kjøpesenter eller i et bybilde :).

Tracklist:

1. Parasite
2. No Hand in Sight
3. Everything

Parasite EP by Eleos