Selskap: Private/The Metallist Pr

Release: 26.08.22

Svenskene er nær upåvirket av trendene.

Tad Morose@Facebook

Til info er den digitale versjonen jeg har notert som egenutgivelse, mens det kom fysiske utgaver i september. 

Og tyngden, det smått episke underlaget, produksjonen, låtene, alt er stort sett som det skal være hos Tad Morose. Bandet er nok dessverre oversett hos de fleste metalentusiaster, og slik har det alltid vært. Men sammen med Morgana Lefay har de på en måte vært litt underdogs. Og begge banda har eksistert lenge og vært (semi)aktive hele veien. Tad Morose kjørte i gang i 1993, den gang klassisk metal var bortimot  totalt borte fra kloden, og i rykk og napp har de kommet til sitt ellevte album i 2022. Beklageligvis er filer noe som kan bli liggende en tid her, men skiva er like bra og like ny for de som ikke har hørt den.

En tanke Conception, en klype Fracture, litt Queensryche, bittelitt av den tunge stemningen Nevermore klarte å formidle, alt pakket i riffbasert heavy metal. Og gitaristene er virkelig særegne, de har en stil som gir bandet en spesielt sound. Også den mørke og melodiske vokalen er noe som kjennetegner Tad Morose.

Og som vanlig med dette bandet tar det tid før jeg kommer under huden på låtene.

Det er høy kvalitet på hele skiva, det er oldschool metal med en ørliten moderne edge, synes jeg. De holder seg i et landskap der man føler en hybrid av eldre og oppdatert. Men det synes jeg faktisk gjelder mye av det jeg har hørt fra bandet, de har aldri tatt klisjeene helt ut, det er alltid noe mørkt og tungt i understrømmen. 

Blant mye mediokert er det gledelig at slike band dukker opp med skiver, og jeg vil påstå at de med sansen for de fleste utgavene av klassisk metal vil like dette, og etter noen runder vil karakteren jeg ga nok kunne forsvares. Det kule var at når jeg skulle gå over til et annet album, begynne å jobbe med noe annet, var det svært vanskelig å slå av, og skiva gikk en halv runde til før jeg klarte det :).

Sjekk The Perfect Storm, en delvis hard/rolig låt som skinner både i refrengene, riffene og i soloavdelingen. Legion er også tøff, feit og drivende med snertne vokalløsninger.

8/10

Tracklist:

1. March of the Obsequious
2. Witches Dance
3. Pandemonium
4. Phantasm
5. Dying
6. Escape
7. A Trail of Sins
8. A Quilt of Shame
9. Legion
10. This Perfect Storm