Bilde, fotograf: Melanie Keltsch

Molten Gold spiller klassisk rock med en touch av prog, og med en fin teft for det som skjedde tilbake på 70-tallet. Jeg har vært innom bandet flere ganger siden de debuterte med 7-tommer i mars 2017, nå var det jammen på tide å dra litt i slengbuksebeina til gjengen og sjekke status. Nytt album er ute, der jeg blant annet skrev «….Liker du rock, klassisk rock, setter pris på den litt snillere formen for 70-tallsrock, med mye sjel og godt påsmurt med orgel, hvorfor ikke sjekke ut Molten Gold?»

Hele anmeldelsen finner du HER
.

Fraværende:

• Matteo Fiore, trommer

Til stede:

• Jørn Helge B. Dahl, gitar
• Tron Ingar Morstad, bassgitar
• Anders N. Pedersen, keyboard
• Abraxas d’Ruckus, vokal

Bilde, fotograf: Rune Olsen

Jeg tror jammen dette er første gangen Molten Gold er innom i intervjuform? Så kult, velkommen skal dere/du være :). Livet er fett?

Molten Gold: «Jaggu!»

Jørn: «I alle fall musikalsk.»

Molten Gold: «Jepp, jepp.»

Livet er bra? Dere kjører på, skive er ute, hvordan er stemningen innad i bandet? Er det bare gull, eller er det også, som livet generelt, mostand, gnissinger og hindre som skal forseres?

Abraxas: «Livet er mer fett enn bra, men nokså bra også. Takk som spør.»

Tron: «Ting er bra i det store, men som alltid ellers i livet er det små gnisninger. Det er litt gi og ta.»

Abraxas: «Den dagen det ikke er små gnisninger, blir kreative prosesser flate og kjedelige.»

Molten Gold: «Men jo, musikalsk og sosialt føler vi oss på trygg grunn. Det er mye jobb, men det er gøy og hyggelig jobb.»

Musikken er tuftet på 70-tallet, men også noe sen 60s-vibber mener jeg drypper her og der. Hvilke artister har dere på listen over favoritter, og som også fungerer som kilder til inspirasjon for Molten Gold?

Tron: «Cream, Free og Hendrix.»

Jørn: «Jeg vil legge til Small Faces.»

Tron: «Enig. »

Abraxas: «Enig, når det gjelder 60-tallet, men å ikke nevne Heep, Purple, Captain Beyond og Jethro Tull, blir jo merkelig. Men det blir jo 70-tallsimpulsene.»

Anders: «Og The Doors.»

Abraxas: «Absolutt.»

Jørn: «Også har vi jo vokst opp på 80-tallet, så vi er nok ganske farget av sen Black Sabbath og tidlig Iron Maiden.»

Det har vært endringer i lineup, hvordan er den biten nå? Er det, og har det vært, stabilt?

Abraxas: «Ingen kommentar.»‘

Tron: «Vi har vært samme gutta i fire år nå. Så stabilt er det.»

Jørn: «Vi har det så bra sammen at vi ser ingen grunn til å forandre på det.»

Når er kanskje ikke dere så altfor gamle, men allikevel i en alder der livet skjer. Er det vanskelig å finne tids til å spille inn, øve, spille konserter, jobbe med bandet?

Abraxas: «Det var jo pent sagt, unge mann.»

Yngve: «Ikke ofte jeg kalles det, man bukker :)».

Molten Gold: «Ja! Det er det.»

Abraxas: «Men hvem har sagt at det skal være lett. Neida, man må jo bare prioritere det.»

Tron: «Det er snakk om å sette en timeplan.»

Abraxas: «Det er kanskje ikke så rocka, men det funker.»

Nytt album, det smaker mer hardrock enn tungrock, flere ganger synes jeg slør av Stones, Tull og Who legge seg over det hele. Hva promoterer dere selv stilen som?

Tron: «Hardrock. Rock’n’roll. »

Jørn: «Men når folk spør, så holder det jo ikke å si hardrock. »

Molten Gold: «Klassisk rock/orgelrock.»

Anders: «Kult at du nevner The Who, det er jo egentlig litt The Who, med orgel.»

Tron: «Vi blander gjerne alle slags klassiske rockeelementer. Det er en trosartikkel.»

Det er jo INGEN tvil om at dere vil være et retroband, men man lager jo samtidig nye låter i moderne tid. Hvorfor falt valget på å se seg tilbake til tiden før man selv var voldsomt stor, eller født, og omfavne denne tidsepoken? Har ikke musikken som kom i senere tid en appell til dere?

Abraxas: «Med tanke på retro-begrepet, så forbinder jeg det mer med hyllester til Master of Reality… som i og for seg er et knallalbum, men jeg føler at vi prøver å distansere oss litt fra akkurat den delen av 70-tallsidoliseringen.»

Jørn: «Vi prøver ikke å kopiere noe bestemt fra den epoken. For meg handler det mest om at da jeg var i de formative årene så traff den klassiske rocken meg så veldig. Og da denne musikken var ny så var den så rå, innovativ og grensesprengende.»

Anders: «Ja, det handler mer om å formidle den feelingen.»

Tron: «Jeg vil påpeke at det handler om kjærlighet til en type musikk her. Det er ikke noen ironisk stiløvelse, hvor man liksom skal være retro. Og rundt låtskriving er det jo sånn at det som går inn også kommer ut. Men alle blir jo inspirert av Maiden. Og låtskrivingen har inspirasjon fra både The Damned og Danzig, selv om det kanskje ikke er det som er mest åpenbart. Rent personlig møtte jeg Stones, Hendrix, Sabbath og gammal Alice Cooper første året jeg hørte på musikk, og det var kjærlighet ved første lytt. Det er ekte.»

Abraxas: «Av nyere inspirasjon er Ronnie James Dio viktig for meg, men det er også noe med hvordan frontmenn på 70-tallet presenterte musikken, som jeg kan savne i senere live-musikk. Det er, som Jørn sier, noe grenseløst og muntert i det, som har druknet litt i ironi og selvhøytidelighet i de senere årene. Å være ironisk er noe veldig annet enn å være leken.»

Og om det ble løftet fram en lov om at nå, nå var det ikke lov å spille 70-tallsmusikk, hva hadde dere gjort da? Dratt fram eller tilbake i tid for å fiske inn inspirasjoner?

(Molten Gold: Alle i munnen på hverandre)

Jørn: «Da hadde vi spilt sein 60-talls eller tidlig 80-tallsmusikk.»

Tron: «Fremover!

Anders: «Da hadde vi bare kalt det noe annet.»

Abraxas: «Episk doom! … … Eller sånn tidlig 60-talls smørsang.»

Det er en bra produksjon, hadde dere referanseskiver med dere i studio? Og hvor tett opp til det dere ønsket av sound i forkant kom dere?

Tron: «Vi hadde ikke noen referanseplate, men hørte en del på hvordan Uriah Heep organiserte seg på Live ’73-plata.»

Jørn: «Eller, hvordan de arrangerte instrumentene. Vi har jo spilt inn i rockekjeller’n, så sånn sett har det jo blitt utfra oss. Det er jo vi som er produsenter her. Det er vår internaliserte visjon.»

Molten Gold: Vi har jo vår egen lydmann i Jørn, så mye blir jo opp til ham. Og det er vi jo veldig fornøyd med. Også har jo Marius Gengenbach mikset plata i Hytta på Løkka.»

Futures Past by Molten Gold

Og hvordan spilte dere inn? Live, uten metronom, med masse editing…?

Jørn: «Ja. Vi spilte inn trommer, bass og gitar live, aldeles uten metronom, på et par-tre takes. Og la på resten senere. Det var vel ikke så mye editing heller. »

Tittelen er litt merkelig, ‘Futures Past’. Jeg skjønner Past, men hva legger dere i Futures? 

Jørn: Jeg mener at det er litt en pun på Ghost of Christmas Past, som vi spiller på, både i en låt og på coveret. Også leker vi litt med den bakstreverske/paradoksale tanken om at fremtiden ligger bak oss. Eller at fremtiden kommer fra fortiden.»

Tron: På et overfladisk nivå ble vel tittelen stjålet fra en idéhistorie-bok av Reinhart Koselleck. Men litt av det som ligger i tittelen er at fortiden kunne ha skapt uendelig mange fremtider og at det er en rekke fremtider som aldri har blitt, men som det er morsomt å spekulere i.»

Er det lett å få spillejobber med denne musikken i Norge? Er det et marked, et ønske om å dra dere inn på scenene? Eller må dere mase dere til gigs?

Molten Gold: «Det er litt av hvert. Men det føles ikke som det er noe sjangeravhengig, men gjelder alle. I perioder får man gode tilbud, andre ganger må man jobbe mer.»

Anders: «Jeg tenker at denne typen musikk er på vei oppover igjen etter en liten dump nå. Dette går alltid i bølger, men vi er håpefulle.»

Jørn: «Jeg opplever at i rockepublikumet er ikke disse båsene så viktige heller, folk hører på god rock, og undersjangere er det ikke så farlig med.»

Abraxas: «Sånn sett tenker jeg at vi appellerer både til doom/stoner-gjengen, metal-miljøet og retro-/psych-/prog-folket… Så, ja… bare book oss. Vi kommer og spiller!»

Hvilke andre norske band føler dere ligger i samme nabolag? Og har dere kontakt med et miljø rundt denne stilen?

Jørn: «Det spørs hva du mener med denne sjangeren.»

Tron: «Vi føler at vi har en del felles med det meste mellom Saint Karloff og Tusmørke.»

Jørn: Også ble vi jo veldig pent møtt da vi varmet opp for Omen, så igjen, sjanger behøver ikke å bety så mye.»

Man takker, jeg håper det ble noenlunde ok å henge her :). Har du/dere noen avsluttende ord, oppfordringer om kjøp, merchlinker, rosende ord, noen som er viktige for band og som trenger annerkjennelse etc:

Molten Gold: «Kjøp plata vår på Kozmik-sidene, Bandcamp, eller enda bedre, book oss og kom på konsert og kjøp alt der! 

Dra på konsert! Ikke bare med oss! Gjerne med band dere aldri har hørt! Det koster to pils og holder rocken i live! Kjøp skjorter og plater også! De koster heller ikke stort.»

• Kjøp vinyl av Molten Gold – Futures Past på Kozmik Artifactz HER
  
  .
• Kjøp digital utgave Molten Gold – Futures Past på BandCamp
  
  .
• Hør Molten Gold – Futures Past på Spotify
  
  .

Bilder under, alle er knipset av Rune Olsen, bortsett fra keyboardisten, som Morten Jacobsen står bak.