Fra vestkysten stiller Shakma opp som representanter for thrash med svarte kanter og en tøddel melodisk og klassisk metal sydd inn i ryggmargen. Marco henger med og geleider deg gjennom intervjuet i samarbeid med undertegnede. Og skiva har vært ute en tid, jeg hiver ut smaksprøver i intervjuet.Skiva har vært ute litt som nevnt, det har kommet en del tøffe tilbakemeldinger, var det forventet? At dere visste at innholdet var så sterkt at scenen ville ta godt imot dette?

Marco: «Det er veldig kult å se at skiva faller såpass i smak som den gjør. Vi spilte den inn i februar 2022, så vi har vært veldig spent på mottakelsen nå som vi har fått hørt oss litt lei på den selv. Sånn sett har tilbakemeldingene vært over forventning, men vi følte jo selv at vi har løftet oss en del fra førsteskiva.»

Nå er det noen år siden jeg først plottet ordet Shakma inn i editoren på Heavymetal.no, i forbindelse med for dere den lokale Heavy Nights-festivalen i 2016. Jeg har faktisk ikke stoppet innom dere i form av et intervju, så vi må jo leke litt med biografien. Når fyrte dere i gang? Og hvor gamle var dere den gang?

«Vi startet helt enkelt med noen få øvinger i 2014, men det begynte ikke å rulle skikkelig før rundt 2016 da vi fikk et ordentlig øvingslokale, samt hentet inn Stian Golden på bass. Demo ble spilt inn akkurat tidsnok til å dele ut hjemmesnekra kassetter på den nevnte Heavy Nights-festivalen i 2016. Dette førte til at vi fikk litt spillejobber her og der, bl.a. på Heavy Nights 2017. Vi var vel fra 21 til 27 år på den tida, jeg som eldstemann og lillebror Aleksander som yngst.»

Og har besetningen i bandet vært stødig, den samme, eller har det vært utskiftninger?

«Vi holdt samme besetningen fra 2016 til 2020 da vi gikk fra fire til tre medlemmer. Per i dag er vi Aleksander Runic på trommer, Stian Golden på bass, meg på vokal og gitar. På konserter er vi så heldige å ha med oss Sondre Berge Engedal på rytmegitar.»

Bilde, fotograf: Kristian Eikeland

I løpet av de årene bandet har eksistert har dere ikke gjort så altfor mye. Det kom vel en demo rundt nevnte Heavy Nights, og dette er skive nummer to. Hva er grunnen til at cv-en ikke har flere punkter? 

«Tja, si det, hehe. To av oss har fått fire barn mellom oss siden 2019. Det er hovedsakelig jeg som skriver det meste av låtmaterialet vårt, så det har ikke akkurat hjulpet på effektiviteten for min egen del. Vi har også vært uheldige med øvingslokaler og har måttet byttet opptil flere ganger. Vi er nå tilbake på Gamle Slaktehuset i Haugesund, og der har vi funnet oss godt til rette. Noen tanker, riff og idéer ligger på arbeidsbenken allerede, så forhåpentligvis tar det ikke like lang tid før album nummer tre.»

Og har dere kjørt mye live? Konserter har jeg hørt dere takler bra. Og har det vært noen turer utover Norges grenser?

«Konsertene våre får vi en del gode tilbakemeldinger på, så vi gjør tydeligvis noe riktig akkurat der. Vi har ikke så voldsomt mange konserter under beltet på disse årene, men håper det kommer noen spillejobber nå fremover etter plateslipp. 

Det har ikke blitt noen konserter utenfor Norges grenser helt enda, men det er absolutt noe vi prøver å få til.»

On Tenebrous Wings by SHAKMA

Låttitlene indikerte for meg at det er litt generelt typisk, men tar jeg feil? Er tekstene dypt personlige, er de infiltrert med masse budskap og en agenda? Eller er tekster kun der som et nødvendig onde, og må kle opp stilen og styrke totalen?

«Det er ikke noe personlig bak tekstene, bortsett fra at det er slikt vi selv liker å lese. Tittelsporet er basert på Salem’s Lot-boka av Stephen King
(Hehe, jeg spilte i et thrashband som het Salem’s Lot fra 88/89 og fram  en del år, store Kingfans den gang – Yj), og jeg hadde et lite forsøk på å ha et gjennomgående tema med vampyrer av den mørke, onde sorten. jeg fant fort ut at det ble vanskelig, og at det fort kan bli teit. Så det gikk mer og mer over til det typiske djevelskapet. Siste låta vi lagde var The Howling Beast, og det var for å få en siste rett i trynet-låt ala Necromancer. Teksten på den ble til etter et gjensyn med Hound of the Baskervilles fra 1959. Så vi har klart å fortsatt holde på litt av horror-tematikken fra forrige skive, vil jeg si.»

Det er jo stort sett kjør på-takter, at skarpen dasker i samme ånd – har dere noen gang tenkt tanken på å halvere, eller leke litt Slayer anno 88-91, og bruke effekten det er å variere? Eller er det denne løsningen som bare fungerer så bra for dere at det ikke er noe alternativ?

«Absolutt. Du må gi oss litt credit for å ha med mer variasjon i låtene enn på første skiva? Ha-ha. Vi lager låtene slik vi selv liker å høre dem, og da blir det naturlig at hovedfokuset blir å kjøre på. Noen av låtene og riffene vi la til sides var faktisk i et litt tregere tempo. Mulig vi henter dem frem igjen etter noen runder i snekkerbua.»

Duplicate slapp også debutskiva, hva gjør at dere valgte nettopp det selskapet? Eller var det selskapet som valgte dere? Og fungerer det greit? 

«Einar Sjursø og Duplicate Records har vi et godt forhold til, og så ikke noen grunn til å bytte selskap. Han er på og hjelpsom til det vi trenger, så det er ikke noe å utsette der. Duplicate tok kontakt bare et par dager etter vi slapp demoen på bandcamp faktisk.»

Les anmeldelsen av skiva HER
.

Bilde, fotograf: Kristian Eikeland

Hvor har dere så fått mest omtale, tilbakemeldinger, support, i verden? Er det land og markeder som skiller seg ut som større for dere?

«Det er absolutt Norge som vi har fått mest og best tilbakemeldinger fra per i dag. Kanskje ikke så merkelig akkurat det. Utover det har vi fått en del tilbakemeldinger og bestillinger fra USA faktisk, det er jo litt stas synes vi.»

Jeg hører jo at Shakma ikke har sittet kveld etter kveld for å finne opp kruttet på nytt, men øvd og øvd for å klare å spille så hardt og teknisk :). Da er spørsmålet, hvilke band og artister ligger til grunn for at Shakma låter slik? Det er på en måte litt annerledes i slik dere blander den heseblesende Agent Steel-lignende svartthrashen med tidvis veldig klassiske metalløsninger på soloer. 

«Slayer må helt klart trekkes frem som den største inspirasjonen. Da spesielt Haunting the Chapel-/Hell Awaitsperioden. Den mørke og djevelske stemningen på disse er en helt egen, og noe vi selv ønsket å oppnå på On Tenebrous Wings. Ellers trekker vi hovedsakelig inspirasjon fra band både fra den amerikanske og tyske scenen.»

Man takker og bukker, jeg setter pris på at dere tar dere tid til å svare 😊. Har dere linker, oppfordringer, merch, hat eller ros, kjør på og legg alt slik her:

«Takk for interessen! Vi setter stor pris på alle som sjekker ut albumet. Det er fortsatt å få tak i fysisk på Duplicate Records

for de som er interesserte. Nye skjorter kommer på releasekonserten og blir deretter tilgjengelig på vår egen Bandcamp


.»