Bilde, fotograf: Ukjent

Her snakker vi om et spennende band, mørkt og annerledes. De slapp albumet ‘Den Tapte Krigen» tidligere i år, og der skrev jeg blant annet «…fra det enkle, sparsommelige til det voldsomme. Som et nordlys på speed» og «…et spennende album innenfor det jeg kaller postsvart metal, og med innstikk av virkemidler fra mange forskjellige stilarter.» Med litt slagside på konserter og festivalsommer, blandet med et forsøk på ikke være online hele dagen i ferien, ligger jeg noe bakpå med køen, men som jeg alltid sier, bra musikk som ikke er samlebånd og datostemplet er spennende uansett når du sjekker det ut.

Bizarrekult@Facebook

Les hele anmeldelsen HER
.

Gratulerer med et spennende album, hvordan har tilbakemeldingene vært så langt?

«Tusen takk! Det var mye bra, både på nett og på papir. Det mest overraskende var kanskje å se omtaler på trykk i Natt og Dag og Stavanger Aftenblad, pluss det å bli nevnt i podkasten til Dag Sørås!»

Haha, om det er bra for meg at Sørås nevnes her skal være usagt, men kult at bandet får innrykk i medier som ikke nødvendigvis omfavner den norske metalscenen. 

Jeg har begrenset med tid til å dykke ned i prosjekter som dette, men har skummet og dvelt noe. Føler du at folk som anmelder og folk som kjøper og lytter, tar seg tid til å oppdage hva bakteppet er? For det er mye personlig her. Eller er det viktigste at tematikken kommer ut som en personlig forløsning, så kan skiva leve litt musikalsk der ute?

«Jeg tror det er veldig personlig og varier fra en til en annen. Noen ser på den visuelle komponenten, noen leter etter lyd. I Norge og Danmark finnes en del folk som faktisk leser tekstene og reflekterer tilbake. Vi, mennesker, sliter med det samme, og jeg setter stor pris på at noen tar kontakt og at både musikken og ord treffer deres sjeler. Musikken lever videre uansett hva jeg hadde tenkt opprinnelig og hvilke planer eller ideer jeg hadde. Og selv om jeg kommenterte ganske mye ved lansering av musikkvideoer for nye singler, kommer folk med sine egne tolkninger.»

I anmeldelsen linket over drar jeg ut et par strofer som jeg synes viser bandets evne til å skrive tekster.

Og hvordan er vektskålen balansert i forhold til musikk og tekster/personlig psykisk outlet? Er dette et verktøy for å utløse og hjelpe dere? At musikken er et verktøy? 

«Tja, jeg vet ikke. Du kan se på Bizarrekult som et verktøy, musikkterapi eller noe annet. For meg har dette blitt en aktiv og viktig del av mitt eget liv i de siste 3-4 år. Nåtiden og fremtiden som er skapt her og nå.»

Dette er vel andreskiva, men det er en del år siden Bizarrekult materialiserte seg. Hva var og er grunnen til at det tok så lang tid? For debuten var vel i hyllene i fjor sommer.

«Det er snart 17 år siden jeg kom med en idé om å starte Bizarrekult. Jeg hadde ikke noen ambisjoner på det tidspunktet. Jeg skrev musikk, tekst og spilte inn alle instrumenter bortsett fra trommer selv på de to første demoene (2006 og 2007). Da jeg ble ferdig med studier på universitetet begynte jeg å flytte fra en by til en annen, ett land til et annet, og endte opp til slutt i Bergen i 2009. Der øvde vi sammen med Thomas (fra Gravdal) og Stian (fra Seven Impale). Og det er der jeg skrev grunnlaget for materialet som kom ut i 2021 (debutplata Vi Overlevde). Det var en ganske krevende livsperiode med småbarn, utfordrende jobb osv., så jeg ga rett og slett opp og kastet inn håndkle. Folk sier at tiden leger alle sår, og det ble en gjenoppstart på slutten av 2019. Opprinnelig tenkte jeg å bare ferdigstille låter fra 2009/10 men det ble bare mer inspirasjon, mer musikk, tanker, osv.»

For å nøste litt i temaer og tekster, hva er det som ligger til grunn for tekstlinjene? Jeg fant det mulig å kunne male både personlig og litt større, litt mer generelt. Men det er aldri lett å vite når lyrikken er såpass poetisk. 

«Det er en blanding av det du nevner, en dagbok hvor jeg noterer erfaringer og følelser fra vår felles enveisreise. Refleksjoner om samfunnet, barndom, egen og global utvikling. Leting etter mening i sitt eget og andres liv. Disse er ofte innbakt i en postmodernistisk stil slik at følelser eller erfaring kan generaliseres og åpne rom for andres tolkninger og refleksjoner. Sånn må det bare være med kunst.»

Vi må bli litt kjent med dere. Hva er dynamikken i bandet? Er det en sjef, innleide folk, er det et band der alle er likeverdige? 

«Jeg er ansvarlig for stort sett alt – musikk, tekster, drift, osv. Min kone bidrar aktivt med forslag, tilbakemeldinger og kvinnelig vokal. Vi kan teste litt frem og tilbake og etterpå lager vi en demoversjon hjemme. For studioinnspilling har jeg et par venner som bidrar – en gitarist og en trommeslager. Så er jeg lykkelig med Fredrik, Ole, Alexander og Lars fra Enrapture som står med meg på scenen når vi spiller live.»

Hva har dere gjort før, og kanskje samtidig med Bizarrekult? 

«Det er nok Bizarrekult for meg. Det eneste som jeg gjorde utenfor BK i de siste 15 årene er et lite bidrag på Myrvandrer sin andre plate, Salt. Ellers hadde jeg og kona en del aktiviteter i 1999-2006. Enrapture jobber for tiden med en ny plate/EP.»

Nå vet ikke jeg hvor gamle dere er, men i den musikalske oppveksten, hva preget dere? Og har dette endret seg etter hvert som årene har gått? Eller tviholder dere på referansene fra yngre år? 

«Det er en dynamisk situasjon hvor en blir eksponert til nye ting hele tiden. Noe tar du med deg, noe glemmes ganske raskt. For min del var det Metallica og Kreator i tidligere 90-tallet pluss death-doom og melodisk death metal da jeg oppdaget My Dying Bride og Dark Tranquillity i 1995/6. Ting ble betydelig mørkere fra 1999 takket Dimmu Borgir og Emperor. Selvfølgelig hadde Rune Eriksen sitt verk på Grand Declaration of War og Chimera (Mayhem) en del påvirkning på meg når det gjelder gitarspilling!

Så kom det post-hardcore, blackened-hardcore, sludge og tilbake til svartmetall. Det er fortsatt tette bånd til My Dying Bride og Paradise Lost, ellers er det ikke så mye annet fra yngre år. Som en liten referanse til Metallica lagde jeg en egen versjon av King Nothing i fjor, en ide som jeg faktisk hadde helt fra 2007!»

Litt relatert til forrige spørsmål. Bizarrekults musikk har, uten at jeg er en dyptgående ekspert, endret seg litt fra første skive til denne nye. Og nå synes jeg musikken er mer moden, det inkluderes egentlig litt på kryss og tvers, det føles som om det er totalt likegyldig så lenge det passer inn. Tanker?

«Det stemmer, opprinnelig var det mye nærmere andre-bølges svartmetall som Carpathian Forest eller Khold (demoer 2006/7), men så ble det litt mer post-metallisk på Vi Overlevde. Selv om disse låtene ble skissert i 2009/10 har jeg allerede da lekt litt med andre sjangre (f.eks. jazz-biten i I Trygge Hender). Den Tapte Krigen er annerledes fordi jeg komponerte den i 2019/20 og ikke for 13 år siden. Det er fortsatt svartmetall i skjelettet, men dette kommer fra en mer voksen/moden person, og så lenge det føles pent kan jeg inkludere det i plata. Vårt liv varierer hver dag, og Den Tapte Krigen er på en måte et øyeblikk/en snapshot, milepæl fra en prosess som går videre.»

Og hvilke band, artister, eventuelt andre kilder til inspirasjon, ligger til grunn for musikken og soundet til bandet?

«Hovedinspirasjonen er livet rundt og naturen. Ofte får jeg ideer til tekster når jeg er ute i Østmarka på en løpetur eller halvdags gå-tur, ut i skogen, bare meg og mine tanker. Ellers kommer en del inspirasjonen fra futuristisk poesi; postmodernistisk litteratur. Noen konkrete band som inspirerte for Den Tapte Krigen? Kanskje britisk doom-death fra den andre halvdelen av 90-tallet og forskjellige post-hardcore/post-black kollektiver fra 2010 og oppover? Når det kommer til lydbilde var det en klar visjon til å ha noe som puster, er dynamisk og låter tungt, men ikke for mye fresende.»

To flotte cover, med en rød tråd. Hva er prosessen bak disse? Og vil denne tegnestilen med dyr og litt abstrakt/filosofisk edge henge med også neste gang?

«Takk! Det kan være lurt å beholde samme monokrom stil for 3. plate og gjerne fortsette med samme kunstner, men det er for tidlig å si hvordan det blir ennå. Disse bildene og alt som er inne i hefter for CD/LP er basert enten på tekstene eller på ideer som bearbeider dem. Vi snakker sammen om hva låtene handler om og hvilke visjoner som kan passe, og etterpå jobber han fritt.»

Det var kult at dere tok dere tid til å henge her på Heavymetal.no, det setter jeg stor pris på. Om dere har noen ord, tanker, ros, kjeft, linker til merch etc, her er et kanonbra sted å skrive alt slikt:

«Det er meg som bør takke for denne muligheten! Kom gjerne på en konsert om vi spiller i nærheten (f.eks Legend Fest

i Trondheim). Om dere lurer på noe eller vil ha merch osv – så er det bare å ta kontakt: Bizarrekult@Linktree

.»