Alle bilder, fotograf: Kjell Ivar Lund

Bandet kom med sitt andre album for ikke så lenge siden, et massivt album hvor det er gjort plass til litt sprø løsninger, alt pakket i en mørk form for ekstremmetal. Jeg var så heldig å få et flott intervju med Thomas, gitarist i bandet, her guider han oss inn i bandhistorikk, tanker om tekster og mye annet. Og det kule er at selv om ikke alt av det Thomas har gjort musikalsk treffer meg, har vi en felles kjærlighet til en av de feteste bølgene ever, Nwobhm.

Man bukker pent når finfolk kommer på besøk, behandler livet deg bra?

Thomas-Bolverk: «Hei Yngve, og tusen takk for oppmerksomheten. Vi har jo kjent hverandre en drøss med år nå og jeg har stor respekt for det arbeidet du legger ned for vår felles lidenskap. Derfor tenkte jeg kanskje det var på tide å være litt personlig. Håper det er ok. :BOLVERK: er et band bestående av Bjørn Narrenschiff Holter på vokal. Christopher Rammr Rakkestad på bass og meg selv på gitar. Med fanfarer, hornmusikk og høye kneløft, kan vi nå også avsløre at ny trommis i :BOLVERK: er den eminente og særdeles omgjengelige Bjørn Tore Erlandsen fra Aspherium.

I tillegg til :BOLVERK: spiller jeg i Under The Oak og Venom-tributebandet Welcome To Hell. De siste 15 årene har jeg passet på å henge i stroppen. Tre band sikrer at jeg kan holde aktiviteten oppe og spille live jevnt og trutt, selv om det stort sett er bare har vært i Norge i senere tid. Det er litt utenlandsoppdrag på trappene både for :BOLVERK: og Welcome To Hell, men brorparten av spillejobbene er her hjemme på berget. Ikke minst er Under The Oak veldig aktive på denne fronten. I høst gjør :BOLVERK: tre konserter med våre venner i Crest Of Darkness, noe vi ser veldig fram imot. Jeg har stor respekt både for Crest Of Darkness og Ingar, og det kommer til å bli stas å treffe dem mer enn bare i forbifarten.

Jeg har spilt i band siden jeg var 13, så det nærmer seg 40 år nå. Jeg har hatt utrolig mye glede av dette, reist mye, truffet mye folk og spilt mye gitar, men etter at jeg fikk MS i 2009, har jeg ikke lenger hatt mulighet til å tenke at jeg kan utsette til i morgen det jeg ikke får gjort i dag. Derfor er jeg veldig opptatt av å ha en plan. Skrive, spille inn, gi ut skiver…helst annethvert år. Med :BOLVERK: kjørte vi jo bare ett år mellom de to første skivene, men det blir to år til neste, asså… Anyway, man får litt annet fokus når man ikke helt vet hva morgendagen bringer, og det er overhodet ikke tid til å ligge på været og vente på at forholdene skal legge seg til rette. Det er bare å kjøre på, som Vidar sier. En vis mann sa en gang, at det fins to typer mennesker i verden; de som får ting til å skje og de som aldri får noen verdens ting til å skje. Jeg jobber hardt for å være i den første kategorien.»

:BOLVERK:@Facebook

:Bolverk:, bandnavnet, hvorfor kolonene? Er det for å unngå misforståelse med det andre bandet som heter det samme?

«Kolonene var Chris sin ide, og en veldig god en skulle det vise seg. Til å begynne med var det bare en sånn greie som tødlene i Motörhead og Mötley Crüe. For når jeg spurte han hvorfor? Så svarte han: Ja…Nei…Du vet… Det så rett og slett bare tøft ut, med andre ord, men i ettertid har det jo vist seg at det skiller oss ut fra andre band som heter det samme. Det eneste problemet er jo at det ikke går an å søke på et kolon, så i mange sammenhenger på internettet og sånn, må vi bruket navnet uten tødler.

Og hvorfor tok du det navnet? Både som scenenavn og til bandet?

«Jeg var lenge inne på ideen om å ha artistnavnet Klodrik, men ettersom humor kanskje ikke slår like godt an i alle sammenhenger, så gikk jeg etter hvert for Bolverk i stedet (Haha, er Donalidist og elsker Klodrik! Yj). Etter at vi etablerte :BOLVERK: har jeg skiftet artistnavn til Thomas-Bolverk, men mer om den historien senere i dette intervjuet.

Ordet bolverk har egentlig alltid fascinert meg. Det dukker opp i flere sammenhenger og kan ha flere betydninger. For det første er det jo en av Odins skikkelser. Han brukte denne når han var ute og jaktet på poesiens mjød som han stjal fra jotnen Suttung. Ordet kan bety illverk, et ord som knapt er i bruk i dag, men som betyr ond handling eller illgjerning. I tillegg brukes ordet i flere språk til å beskrive festningsverk, bunkere eller solide, store, tunge konstruksjoner. Jeg er jo ikke så vever og strømlinjeformet konstruert selv, så jeg syns kanskje det var en passende beskrivelse på min egen bygning. I tillegg er tilnærmingen min til hvordan jeg trakterer instrumentet mitt heller ikke spesielt tander. Ordet fins sågar på vår egen dialekt, bælværk, der det betyr noe sånn som en stor uformelig masse, eller en slags stor rotete ting, men jeg prøver å ha fokus på Odin og bunkere og sånn…ha…ha…

Når det gjelder bandet :BOLVERK: skulle det jo aldeles ikke hete :BOLVERK:. Det skulle hete noe helt annet. Navnet var undersøkt og sjekket ut, og det var ingen andre som het det, så vi jobbet videre både med logo og cover og hele sulamitten. Så ble vi plutselig gjort oppmerksomme på at navnet aldeles ikke var ledig i det hele tatt, og at det til og med var et band i umiddelbar nærhet som benyttet seg av det. Da blei det jo sånn umiddelbar krise i leiren. Det brant på dass og gode råd var dyrekjøpte. Jeg skrev en panisk melding på felleschatten om hvor landet lå og understreket at vi trengte et nytt navn…I GÅR!!! Skiva var ferdig, vi jobbet med coveret og vi trengte et nytt navn. Da to av gutta foreslo Bolverk var det sånn det skulle bli. Jeg tok det som et slags kompliment, men samtidig lever vi under Janteloven, og det er ikke gjerne vi stikker trynet fram for oppmerksomhet eller legger hodet klart på blokka for hugg. Uansett, det var sånn det blei og det er sånn det er.

Heldigvis vet ikke de fleste som hører på oss at det pleide å være artistnavnet mitt allikevel. Jeg omprofilerte meg selv til Thomas-Bolverk, og slik har det vært siden. :BOLVERK: er i aller høyeste grad et band. Vi jobber som et band, profilerer oss som et band og vi er fire likeverdige parter.»

Musikken jeg har hørt er stort sett ikke groundbreaking, men det er en liten gnist med avant garde der inne, toner du bruker på gitarene, som gjør at musikken skiller seg litt ut. Litt Voivod kanskje? Tanker?

«Jeg liker at du bruker betegnelsen avant garde, og Voivod er definitivt et av mine absolutte favorittband. Den eneste regelen vi har for musikken i :BOLVERK: er at det ikke er noen regler. Hvis vi syns det er fett prøver vi det ut. Vi lar oss ikke styre av tanker om hva som eventuelt kan falle i smak hos andre eller hva som kan gi en slags kommersiell gevinst. Jeg blir faktisk veldig stolt når du kaller oss avant garde, og når vi først er inne på betegnelsen må jeg nesten nevne at Ved Buens Ende var det første av svartmetallbanda som jeg følte virkelig ga meg noe. Den gangen var de som et slags brutalt Pink Floyd. Både Voivod og Ved Buens Ende har presset ekstremmetallsjangerens grenser, noe vi også prøver å gjøre, og da tenker jeg i begge ender. Både det melodiøse og det brutale. 

Til tider syns jeg faktisk musikken vår har hatt antydning til å være litt groundbreaking, og vi har også fått en del tilbakemeldinger som tyder på nettopp det, men det handler kanskje først og fremst om sjangerblandingen og kontrastene vi har greid å bringe inn i musikken. Vi jobber bevisst med kontraster og legger mye arbeid i å finne smidige måter å komme fra et tema til et annet. Det er lett å spille fort og det er lett å spille sakte, men det er ikke nødvendigvis lett å skifte mellom de to. Vi har sagt at vi ønsker å være så melodiøse og saktmodige som Solstafir i den ene enden og så brutale som Marduk i den andre. Helhetlig ligner vi selvfølgelig overhodet ikke på noen av disse banda, men det fins absolutt isolerte partier der vi gjør det også.»

Bandet begynte som et prosjekt, stemmer det? Vi snakker vel tre år-ish siden? Og om så, når ble det mer et band? Og hvor legger du/dere satsingen kontra andre greier dere er med i? Vil :Bolverk: bortprioriteres om det kniper?

«Neida, det var hele tiden meningen at det skulle være et band, og både Chris og Bjørn hadde jeg snakket med på forhånd. Det handlet mer om når jeg var klar for å kjøre i gang med ny ekstremmetall. Jeg hadde en del materiale liggende, og i denne perioden begynte det også å dukke opp en del mer, så plutselig en torsdag i november 2020 kjente jeg at tiden var inne, og det var da jeg kontaktet resten av bandet for å høre om de fortsatt var interesserte.

Slik som klimaet er i bransjen i dag, med så mange band og så mange gode band, tror jeg ikke vi kommer til å havne i en situasjon der vi trenger å bortprioritere noe som helst. Hvis det allikevel skulle bli tilfelle i en slags tenkt framtid, håper jeg det valget kommer til å ta seg selv uten at jeg trenger å legge nevneverdig med energi i det. Den tid, den sorg, tenker jeg vi sier…he, he… Uansett, snakker vi om luksusproblemer her.»

Medlemmene har relativt mange punkter på cv-en når det gjelder å spille i forskjellige band. Hvorfor akkurat denne gjengen? Vennskap? Tilfeldigheter? Nitidig jakt?

«Definitivt vennskap. Jeg hadde spilt med Chris i Ragnarok og Bjørn i Images at Twilight, og vi er gode kompiser. De var de første jeg ringte når tiden var inne for å starte. De var veldig søte begge to. For når jeg beskrev: Ja, jeg tenker det skal være sånn og sånn…» sa de begge helt uavhengig av hverandre at: Jeg syns det er mest hyggelig at vi skal spille i band sammen igjen, jeg. Så sånn var det med den saken.

Fantastiske musikere og kunstnere begge to, og ikke minst knakende kjekke karer. Vi har det veldig hyggelig i hverandres selskap, og jeg syns også vi har skapt veldig interessant musikk sammen. Bjørn Tore sklir veldig naturlig inn sammen med oss andre. Vi har samme visjon og innstilling til hvordan det skal være å lage musikk sammen, og ikke minst at det sosiale må være harmonisk og uanfektet. Vi må respektere hverandre og trives i hverandres selskap. Musikken blir bedre da enn hvis det er utrivelige uromomenter. Uansett, vi er for gamle til ikke å ha det hyggelig. Det er ikke sånn lenger at musikken kommer først og at man finner seg i en hel haug med crap for å ha muligheten til å spille musikk. Hvis ikke det ikke er et visst element av trivsel involvert, kan det være det samme med hele greia.»

Du Thomas var jo med i Ragnarok, et meget svart band. Hva fikk deg til å hoppe av her og kjøre på med thrash i Under The Oak og en extrem metaltype i :Bolverk:? Var du lei? Var det en annen type metal du ville spille?

«Jeg prøver å ikke dvele så mye ved fortiden, men heller konsentrere meg om dagen i dag og planlegge for fremtiden. Mine musikalske røtter og inspirasjonskilder omfatter jo mange undersjangre. Thrash, Classic Rock, Extremmetall, mer tradisjonell Heavy Metal osv. osv., så jeg er avhengig av ulike band for å få tilfredsstilt alt jeg ønsker å formidle. Musikalsk var Ragnarok helt fett, men det er ikke musikalske årsaker til at jeg ikke er del av det bandet lenger.»

Hva vil dere fortelle gjennom tekster da? Har dere en lagt agenda? Eller er det musikken som sitter i førersetet?

«Det er egentlig ikke noen faste temaer vi holder oss til i :BOLVERK:, men jeg føler at det ofte blir sånn at vi betrakter verden rundt oss med et litt skjevt blikk og skriver om hvordan vi oppfatter den. Hvis en følger med på nyhetene mangler det virkelig ikke på temaer å skrive om i verden i dag. Hele greia er jo som et enormt gærnehus. Det kan være religion, historiske hendelser, menneskesinnet etc. Vi prøver å holde oss unna politikk og ønsker ikke å være et sånt band som forteller andre hva de skal tenke. Vi ønsker at folk tenker selv, vi. Selv om både det visuelle uttrykket og utseendet vårt tar utgangspunkt i vår tradisjonelle norrøne kultur, føler jeg ikke at dette er interessante lyriske temaer for oss. Kulturen og historien er selvfølgelig veldig interessant i seg selv, men det har allerede vært gjort opp og i mente. Det er mange band som allerede driver med det, og jeg tror at det ville begrenset oss litt. Jeg føler at det vi har på hjertet er på det mer eksistensielle og psykologiske planet…som allerede nevnt…vi betrakter verden rundt oss med et litt skjevt blikk.

En :BOLVERK:-komposisjon blir som regel til ved at jeg setter sammen en sekvens med gitarriff og sender til resten av bandet. Vi diskuterer arrangementet fram og tilbake. Vi ønsker å ha lange låter, og derfor stiller vi også høye krav til arrangementene så lytteren hele tiden skal få noe å bryne seg på. Etter det kommer trommer og bass på plass, og til slutt lager vi vokalen.»

Coverkunsten er gjort av samme kar, på de to skivene som er ute. Får vi en innføring i hvorfor dere valgte ham? Og er dette et konsept/stril dere ser for dere vil være med bandet også framover?

«Kenneth Lien er helt rå. Coverne er gjort i oljemaling på lerret og de henger hjemme på veggen, begge to. Chris og jeg hadde lange diskusjoner om hvordan coveret på Uaar skulle være. Jeg prøvde å forklare hva jeg hadde lyst på, men endte på noe sånt som Edvard Munch uten gult og rødt. Da han viste meg kunsten til Kenneth på internettet, og vi scrolla nedover til vi kom til gutta i båten, var det ikke lenger noen tvil om hva som skulle være på coveret. Det er det som er coveret, sa jeg. Men det ligner jo overhodet ikke på Edvard Munch uten rødt og gult, sa Chris. Uansett, sa jeg…det er det som er coveret. Han var ikke uenig på noe vis asså, men jeg skjønte jo da at jeg egentlig ikke visste hva det var jeg ville ha.

Gutta i båten er del av logoen nå, og vi har døpt dem til Hulter & Bulter. Jeg syns de gir hele greia et slags crazy, surrealistisk uttrykk. Kenneth fikk umiddelbart oppdraget om å lage coveret til Svarte Sekunder, som er et bestillingsverk, og jeg har også spurt om han kan laget det neste. Noen ideer om dette er allerede på plass.

Dette litt vikingaktige eller norrøne uttrykket er noe vi ønsket for bandet helt fra begynnelsen av. Det er jo en del av vår kulturarv som vi føler et nært forhold til, og vi ønsker at det både skal syns og høres at vi er et norsk band. Vi ønsker derimot ikke å være et vikingmetallband eller et folkmetallband. Egentlig ønsker vi ikke å bli plassert i bås i det hele tatt. Det er derfor vi kaller musikken vår EXTREME NORWEGIAN METAL, for å prøve å omfavne mer enn det som forventes av et band som ser ut som oss.»

Svarte Sekunder, hvorfor? Hva legger dere i tittelen?

«Tittelen utviklet seg etter hvert som jeg jobbet med den. Opprinnelig handlet den om at jeg gikk overende og trodde jeg daua. Det var noen smertefrie, harmoniske sekunder der før jeg kom til meg selv, og jeg var ganske sur når jeg våkna. Nå hadde det seg jo heldigvis sånn at jeg ikke var i nærheten av å daue i det hele tatt, men jeg følte at det lå en tekst i disse svarte sekundene jeg hadde opplevd. Når jeg begynte å jobbe med det, vokste det derimot liksom på seg. Thanatosis, som handler om hvordan dyr spiller døde for å unngå trusler, og tanken om hvordan mennesker noen ganger kanskje spiller døde for å få et brekk fra virkeligheten. Dette er bare ett av eksemplene på hvordan vi betrakter menneskehetens mange særegenheter…med et litt skjevt blikk og litt på avstand.

I en slags ytterste konsekvens kan jo også tittelen gjenspeile de svarte sekundene som faktisk er Black Metal på skiva osv… Jeg er stor tilhenger av at ting ikke nødvendigvis har et fasitsvar, men at svaret kan variere med stemning og kontekst…og ikke minst utvikle seg over tid. Frustrerende vil kanskje noen tenke, deilig kaotisk vil kanskje andre tenke. Jeg tenker mest at verden er i konstant forandring og at det er lite stabilitet. Dette er selvfølgelig ikke noe jeg er spesielt begeistret for, og jeg klamrer meg til det kjente og stabile, men det er uansett sånn at verden forandrer seg fortere og fortere, syns jeg…and not in a good way!»

Og to sanger på norsk, resten på engelsk, totalt tilfeldig? Hvorfor ikke enten eller?

«Dette handler igjen om den norske forankringen. Ettersom vi er et norsk band ønsker vi også å fremstå som et norsk band. På både Uaar og Svarte Sekunder har Bjørn og jeg gjort halvparten av tekstene hver oss. Ingen av oss hadde skrevet på norsk før, så vi følte at dette var en stor utfordring. Det endte med at det var jeg som skrev de norske tekstene, med innspill fra Chris som har mer erfaring på området enn oss, og jeg må si at det var en ny erfaring.

Det fins for eksempel mange færre ord på norsk enn på engelsk, så det krever en del mer føler jeg. Når man skriver på engelsk kan man boltre seg i synonymer, men på norsk må man velge sine ord mer med omhu. Det blir fort også litt mer personlig og nært, føler jeg. Man er lissom mer naken på norsk, eller noe… Uansett, moro har det vært, og vi kommer til å fortsette med å ha tekster på både norsk og engelsk.»

Nå er dette andre utgivelse på Wormholedeath, et selskap jeg kjenner greit til. Det funker for dere? Siden det ikke har vært et skifte?

«Wormholedeath og jeg er gamle venner. Vi har et personlig og godt samarbeid og jeg har stor respekt for dem. De har alltid gjort god promotion for oss, og jeg syns vi får mange anmeldelser og intervjuer både med :BOLVERK: og Under The Oak. I tillegg er de veldig fleksible. Vi får gi ut når vi ønsker å gi ut og vi har full kunstnerisk frihet. Dette er veldig verdifullt for oss, kanskje spesielt ettersom noen av oss…les meg…alt i alt har flere dager bak oss enn foran oss. Derfor er det viktig for oss å få musikken ut når vi er ferdig med den. Vi har for eksempel ikke tid til å vente 2 år fra skiva er klar til den blir utgitt. Vi ønsker å gjøre musikken ferdig, så vi kan dele den med andre og gå videre med ny musikk. Det er først ved utgivelsen at musikken er ferdig…det er da man dokumenterer. Hvis man ikke har milepæler og tidsfrister som releasedatoer og lignende, så blir man jo aldri ferdig med noen verdens ting. Yngre band kan kanskje si at det blir ferdig når det blir ferdig, for når man er ung tror man at man kommer til å leve evig, men vi vet bedre…he-he.»

Og hvor langt kan de ta dere? Jeg vet selskapet har et godt nettverk, men om det blir spørsmål om å måke på og vokse, kan det jo bli et alternativ å se seg rundt?

«I dag fins det jo hundretusener av metallband. Mange av dem veldig bra også. Det gjør at konkurransen aldri har vært større…hverken om spillejobbene eller platesalget. Nå som det fysiske platesalget er som det er, handler det i større og større grad om streamingtall og nedlastninger, og det er vel ikke akkurat her vi føler at vi er i vårt ess. Vi liker fysisk format, vi. Vinyl, CD og kassett. I tillegg har jeg jo merket meg at folk lytter annerledes i dag, i alle fall de yngre, og det er sikkert derfor band bare slipper en og en låt…fordi ingen greier å konsentrere seg lenger enn 5 minutter, he-he…

For meg er det derimot viktig at et album er en helhet. Det er viktig hvordan man bygger opp et album. Selv om låtene er forskjellige utgjør de alle lytteopplevelsen som består i å høre et album fra start til slutt. Vi bruker tid og energi og diskuterer fram og tilbake hvilken låt som skal være først på side A og først på side B, og nesten like viktig hvilken låt som skal avslutte albumet. Skal man gå ut med et bang! Eller på et mer sobert vis? Det samme gjelder hvilken låt som skal avslutte side B. Da dukker jo også problemet opp om denne fordelingen fungerer på CD også, og da må rekkefølgen noen ganger rett og slett bli annerledes fordi låt nr. 5 og låt nr. 6 kanskje ikke fungerer back to back…osv… Er det så mange som bryr seg om sånt i dag? Kanskje? Kanskje ikke? Uansett, så driter vi i det for det er viktig for oss, og da gjør vi det sånn…»

Thomas, Black Currant, det er ikke så mange år siden jeg kobla det bandet og deg :). Hvordan anser du det dere gjorde nå? Det var vel mer hardrock mener jeg.

«Joa, vi gikk jo våre barnsben og ungdomsår i Darkness, som senere ble til Black Currant. Vi holdt det gående fra 84-85 til 94-95, ca. 10 år. Det var jo egentlig veldig produktive band begge to, som spilte mange konserter og spilte inn mye musikk, men klimaet på midten av nittitallet var ganske slapt, og det var vel uansett ikke noe særlig stemning for å fortsette da. Vi hadde jo også spilt sammen i nær innpå 10 år noen av oss, så vi var ganske lei trynet på hverandre. Sånn rent musikalsk syns jeg vel kanskje både da og nå at vi var litt forut for vår tid. Selv om spesielt Black Currant kanskje hadde problemer med å finne en entydig stil, var det flinke folk og jeg tror helt sikkert vi hadde hatt noe å fare med hvis vi hadde holdt ut litt til. Jeg vet ikke om noen er enige med meg, men den gangen følte jeg at vi var et slags Dream Theater uten keyboards. Musikk der det var plass til mye og der det var høyt under taket, men der metallen absolutt var den røde tråden. Just for the record, var det ikke jeg som var hovedkomponist her, men jeg spilte gitar og bidro litt her og der.»

Inspirasjoner til :Bolverk:? Siden musikken jo er litt annerledes enn mange andre. Er det kanskje ikke bare musikk, men filmer, bøker…?

«Det er klart, inspirasjonen til tekstene kommer selvfølgelig fra mange ulike steder. Dette er et ganske belest band der flere av bandmedlemmene også har andre kunstneriske talenter i tillegg til musikken. Definitivt ikke meg selv…bare så det er nevnt…he…he. Men musikken kommer mest fra annen musikk og musikalske inspirasjonskilder, tror jeg. Bortsett fra at den noen ganger kommer fra ulike sinnsstemninger da. Jeg kan tenke at; nå skal jeg lage noe skikkelig sjukt, eller stygt, eller trist, eller vakkert…osv… Jeg tenkte en gang for eksempel at jeg skulle lage det styggeste riffet jeg noen gang hadde laget. Jeg husker ikke hva jeg var sur for, men noe var det jo. Det blei uansett åpningen på Death the Whore fra Uaar. Atonalt og jævlig er det, men det ga meg definitivt utløp for noe der og da. Noen ganger blir det sørgelig og trist, andre ganger blir det noe helt annet. Det gjelder å ikke prøve å diktere musikken, tror jeg. Musikken lever sitt eget liv og det er viktig å la den lede vei, så får man bare følge etter så godt det går. Noen ganger blir det rent crap, selvfølgelig, men andre ganger blir det bra. Jeg spiller veldig mye gitar, rett og slett fordi jeg syns det er moro, og jeg tror det også medfører at det kommer mye musikk ut. Hvis jeg skulle sette meg ned og tvinge meg selv til å lage musikk, da tror jeg ikke det ville funka i det hele tatt.»

Jeg takker stort for at du/dere tok turen innom, har dere noen siste ord, eller vil spre merchlinker og hvor folk kan stoppe innom for å beske dere på nett, her er en flott plass å gjøre det:

«Tusen takk for fine spørsmål, Yngve, og hvis noen ønsker å kontakte oss kan det gjøres pr. em@il

eller via Facebook (link øverst i intervjuet – Yj).»