Bilde, fotograf: Viviane Eriksen

Death Of Giants, et navnevalg som ikke er tilfeldig valgt. Mange vet hva du har bygd bandet på, og tekstene, men får vi en kort oppsummering?

«Ja, det er jo en spesiell bakgrunn for dette. Jeg antar de fleste som har hørt om Death of Giants nå kjenner til bakgrunnen, men jeg gir gjerne en kort oppsummering. Kona mi, Sandra, ble diagnostisert med hjernekreft høsten 2014, og denne svulsttypen, glioblastoma, er den verste av de verste. Hun gikk bort 3.5 år etter, 31 år gammel, og det er vanskelig å sette ord på hvordan det har vært for meg å ledsage henne på denne reisen og håndtere livet etter det. Death of Giants ble dermed en måte å få ut følelser, tanker og ord gjennom musikk som er min lidenskap, og samtidig utforske en sjanger jeg ikke har vandret så mye i rent kreativt, doom metal. Og så er dette debutalbumet, Ventesorg, en hyllest til minnet hennes og noe jeg håper kan hjelpe andre også.»

Les anmeldelsen av albumet HER
.

Og det er høy kvalitet på dette, har du følelsen av at nok folk skjønner det? Mange ganger kommer svake band opp og fram, og bra band forbli i skyggene. 

«Det setter jeg veldig pris på å høre, tusen takk. Som musiker skal jeg være forsiktig med å bedømme hva som er svake og bra band, man er så klart noe biased og det kan fort bli misforstått. Musikkverdenen er sammensatt, men det er helt klart at har man riktige kontakter og nettverk så får man muligheter andre ikke får.

En utfordring for noen lyttere kan være at musikken jeg skriver i Death of Giants ikke er en renspikket doomsjanger. Det er elementer av funeral, gothic og noe classic/epic, men det er også krydret med progressive elementer i oppbygning og heavyelementer. Vokalen varierer fra dype growls og lysere screams, til prating og både mørk og lys cleanvokal. Jeg personlig digger variasjon i musikk jeg lytter på, men skjønner at noen liker musikken sin mer sjanger-ren. Men jeg har fått nok tilbakemeldinger fra medier og mennesker spredd utover verden som ikke kjenner meg og dermed kun vurderer musikken, som bekrefter at dette er høy kvalitet og at det treffer en nerve.

Jeg har blitt kontaktet av lyttere som har opplevd nært tap, spesielt til kreft, som gjenkjenner seg i situasjonen, tekstene og stemningen, og det betyr utrolig mye for meg. Musikkverdenen er overflommet av band og prosjekter, så jeg er takknemlig for enhver som tar seg tid til å høre på noe av det jeg har skrevet og tar innover seg de følelsene jeg formidler gjennom musikken. Det jeg primært ønsket med dette albumet (Ventesorg) var å forevige minnet om Sandra, og også åpne en dør for åpenhet for andre som har vært, er eller kommer i samme situasjon som meg. Men så er det alltid flere man kan nå, og ofte skjer dette gjennom konserter. Og på akkurat det området kan det ofte oppleves som vanskelig å få muligheter som et nytt band. Men da må man bare ta i et tak og arrangere konserter og mindre turneer selv.»

Benytter du promoteringsverktøy som byråer for å komme deg ut? Eller har du eget nettverk?

«Det har vært en blanding av eget nettverk, kombinert med byrå. For promotering av selve albumet leide jeg inn Relentless Booking (Robbe Madsen), og så har jeg også kontaktet bekjente innen musikkverdenen for intervjuer og omtaler for konkrete tilfeller. Det er mange PR-byråer, og jeg vil nok absolutt fortsette å bruke noe slikt for fremtidige utgivelser. Jeg har også prøvd tjenester som Groover for å promotere enkeltlåter, i dette tilfellet Distance, som var sangen som ble sluppet i forkant av skiva, akkompagnert av en veldig trist men samtidig melankolsk vakker animert video. Den ble laget av Andreas Nor (Nor Illustration), og jeg ser virkelig hvordan den videoen har truffet mange og blitt spredd av folk som liker hele pakka som presenteres. Jeg nevner denne videoen fordi den har vært et veldig viktig element i promoteringen, fremfor å bare lagt seg på en generisk animert lyric video. Basert på egen erfaring, vil jeg absolutt anbefale andre band å legge penger i å skape noe visuelt særegent, for å skille seg litt ut.»

Siden dette er knyttet til din kones bortgang, vil Death Of Giants være et engangsprosjekt? Eller vil du bruke denne paraplyen til å fortsette et musikalsk virke?

«Debutalbumet som ble sluppet nå i mai, Ventesorg, var en dedikasjon til henne og vår reise, men det er noe med musikken og sjangeren som gir meg utløp for følelser på en annen måte enn med Frail Grounds, som er mitt andre band. Jeg har allerede begynt å skrive nytt Death of Giants-materiale, men skal ta meg tid til å finne ut hvor det fører musikalsk. Det blir absolutt doom, men jeg ønsker å utforske lydbildet og sjangeren enda mer.

Tematisk er det naturlig å fortsette den reisen jeg er på, men kanskje på et mer eksistensielt plan? Sorgen er noe jeg konstant bærer med meg og tiden demper sår, om ikke totalt leger, men samtidig så er det mye tanker og angst rundt døden som kan dykkes ned i. Vi får se hvor det bærer, men det er klart for meg nå at Death of Giants er noe jeg vil fortsette med.

Vår neste konsert blir i Skien fredag 24. november på Skien Metal Fest, så vi ser frem til å presentere Ventesorg live igjen og gi flere muligheten til å oppleve dette.»

Hvordan spilte du inn det hele? Og hva gjorde du selv, og hva fikk du hjelp til av det tekniske?

«En kombinert prosess av å spille inn hjemme og i profesjonelt studio. Jeg lærte veldig mye av denne prosessen, selv om det også har vært mye frustrasjon. Bass og gitar har jeg spilt inn hjemme og re-ampet med Kemper. Vokal har jeg spilt inn primært i Lionheart Studio (Øyvind Larsen), men også noe hjemme av praktiske årsaker. Jeg gikk til innkjøp av en Isovox 2 vocal booth for dette formålet, og den funket bra nok selv om den er veldig overpriset. Men jeg har kommet til et punkt i livet hvor det er viktigere å tilrettelegge for at ting blir gjennomført, og man må finne ut hvordan man jobber mest effektivt.

Trommene ble spilt inn på et digitalt trommesett for akkurat denne utgivelsen, og jeg synes Øyvind har gjort en fantastisk jobb med miksing og produksjonen. Jeg har gjort det meste av instrumenter selv, med unntak av trommer, og så har det vært noen gjestemusikere som har bidratt med solo, vokal og cello.»

Studiohjelpen, hvorfor akkurat den gjengen? Betyr de noe spesielt for deg, eller var kom de på plass grunnet tilgjengelighet og tilfeldigheter?

«Et aspekt jeg har fått en brutal erfaring med og tenkt mye på etter at Sandra døde, er hvor skjørt livet er. Og livet handler ikke om å bli mest suksessfull, bli rikest eller få høyest status, i hvert fall ikke for meg. Det jeg ønsker er bare å skape gode minner og dele opplevelser med de som betyr mye for meg. Og for et prosjekt som dette, med dette bakteppet, var det naturlig å spørre de som har vært en del av livet mitt.

Magnus Nødset har jeg spilt mye med tidligere i Frail Grounds, og han er en veldig allsidig trommis som jeg var sikker på ville forstå hva jeg var ute etter med Ventesorg. Jack Roger Olsen er en Iron Maiden-buddy som jeg har delt scene med tidligere, så det var naturlig å spørre om han ville bidra med gitarsolo på Only The Good Die Young. Lars Ivar Stranden kjente Sandra godt, og vi har spilt endel cover-konserter sammen. Broren min Sondre har et black metal-prosjekt, Andakt, men han har en veldig bra cleanvokal, og det var flott å involvere familie på dette prosjektet. Cello ble lagt på av Ingeborg Skomedal Torvanger, som har bidratt på Frail Grounds tidligere, og jeg ville gjerne ha hennes bidrag her også.»

Plukket du livemusikerne etter at alt var ferdig i studio? Eller hadde du allerede sett for deg disse som noen som kunne være med på konserter?

«Når albumet var ferdig mikset i januar i år, begynte jeg å jobbe mot release-/minnekonserten, og dette ble spikret til 20. mai. En spesiell dato for meg, da dette var dagen Sandra døde. Og jeg hadde i flere år hatt et ønske om å minnes henne og markere den ferdige utgivelsen med en konsert hvor familie fra Østerrike og Oslo, samt venner var tilstede.

Når så datoen var booket ble det en vurdering av hvem jeg kunne se for meg var kapable til å prioritere og øve inn en setlist med originale låter og noen coverlåter på 3.5 måneder. Da landet jeg på de som nå er med i live-lineupen. Magnus (trommer) var den mest naturlige å spørre siden han har spilt trommene på Ventesorg. Lars Ivar Stranden har som nevnt bidratt med gitarsolo på skiva og Rune Arnesen fra Somewhere Beyond har jeg spilt med tidligere, da var gitaristene spikret. Thomas Oppedal spiller bass i Frail Grounds, og vi har delt veldig mye av livet sammen, til og med stått på scena med Iron Maiden sammen! Så han var selvskreven førstevalg når det gjaldt bass. Broren min Sondre (Andakt) bidro med vokal på Distance, det betydde mye for meg at han ville bidra med både cleanvokal og growl live. En personlig anledning som brødre og familie.»

Du har jo også gjort greier før, Frail Grounds for eksempel. Hva skjer der? Trommeslageren derfra er jo som nevnt med deg på dette nye albumet. 

«I 2014 var Frail Grounds veldig aktive med øvinger og konserter helt opptil at Sandra ble plutselig syk, eller operert, men så måtte jeg legge det på is for å fokusere på Sandra og meg, noe som helt klart var viktigst.

Sakte men sikkert de neste årene begynte jeg å skrive musikk for å følge opp The Fields of Trauma fra 2012, men av diverse grunner har det blitt gående i bakgrunnen mens alt annet har skjedd. Men siden du spør; status nå er at vi er straks ferdig med å spille inn den neste skiva, 3 låter er mixet og det gjenstår noe innspilling på de resterende 4 sangene. I hvilken grad det blir konserter og slikt vet jeg ikke, men det blir veldig godt å få ut dette, kun 14 år etter forrige skive, he-he. Stilen fortsetter i en blanding av heavy, prog- og extremmetall, men det er en noe mer aggressiv vibe over disse sangene enn tidligere. Det blir spennende å se om noen husker oss og hva de synes om hva som kommer nå.»

Og har du andre prosjekter gående parallelt med Giants?

«Nei, jeg er nødt til å begrense meg med tanke på tid og energi. En annen hobby er pinball, og jeg er en aktiv turneringsspiller som reiser mye til utlandet i den sammenheng. Jeg deler et pinballlokale med venner og har en youtube-kanal med pinballvideo og podcast som spiser tid.

I tillegg til jobb, gaming og ikke minst, tid til kjæreste og venner, og to band/prosjekter attåt, da er det rett og slett ikke mye tid. Jeg gjør noen mer enkeltstående innspiller ved anledning, for eksempel så har jeg et musikalsk samarbeid med ei venninne og felles Conception-fan fra Nederland, Suzan Sprangers, og vi spiller inn litt nedtonet Conception-covere innimellom når vi har tid.»

Doom, hvordan anser du den norske scenen å være da? Det er kanskje ikke sååå mange doomband her til lands, man må kanskje ut av landet for å finne et marked? Noen å spille sammen med?

«Det norske doommetal-miljøet er som du sier ikke så stort, og for meg virker det som at det er en majoritet av stoner- og sludge doom-band, samt litt eldre classic heavy doom. Så sånn sett håper jeg jo at Death of Giants kan bidra med et friskt pust til norsk doom, med miksen av gothic, funeral, heavy og noe prog.

Jeg jobber for tiden med konserter og planer for 2024, og det er flere norske band jeg kunne tenkt meg å fått til noe med som jeg tror ville vært en bra livepakke. Funeral er selvsagt, og så er det nyere band som Gloombound, Funeral Void, Omegashift
 (hørt at de har en vanskelig trommis – Y) og Dwaal som jeg liker veldig godt og kan se for meg å gigge med. Basert på anmeldelser, delinger og demografi som har kjøpt den fysiske og digitale utgivelsen, virker også Tyskland som et veldig godt marked å sikte på når det gjelder konserter. De har allerede gode doomband som f.eks Ahab og Fvneral Fvck som hadde vært veldig morro å spilt sammen med, og det virker som den gothic/funeral doom-mixen resonnerer godt med tyske metalfans.»

Og har du prøvd deg på å hanke inn samarbeidspartnere? Mangament, selskaper etc.?

«Jeg har begynt prosessen, men det er tidkrevende og det er et hav av band der ute. Jeg sendte ut albumet til en god del labels, og det jeg fikk av respons følte jeg ikke var ideellt for min situasjon. Når det gjelder management og bookingselskaper er utfordringen at man ikke vet hvor mye de faktisk får til. Mange selskaper kan naturlig nok ikke garantere konserter eller turneer, men skal samtidig ha betalt for å ha bandet i stallen. Men jeg kommer til å fortsette å kontakte samarbeidspartnere og håper å finne noen som forstår ens visjon og potensiale, og kjenner til hvor markedet er best.»

Jeg må jo si at Maiden-coverlåten på skiva var bra. Jeg elsker når man angriper slikt med nye øyne, ikke bare kopierer. Jeg vet du er stor Maidenfan, har du fått noen tilbakemeldinger fra det miljøet?

«Takk! Jeg har på dette tidspunktet lest anmeldelsen du gjorde av skiva, og det er veldig ålreit å lese at du drar frem Only The Good Die Young som en coverlåt gjort riktig. Jeg har sagt tidligere at for å lage en doomcover er det ikke bare å spille låta i 20% av originaltempo, man må klare å finne den underliggende melankolien i sangen og presentere det på en ny måte. Og det føler jeg selv at jeg har gjort med Only The Good Die Young. Jeg ser statistikk over låter avspilt og jeg er sikker på at denne coverlåta har større potensiale, så jeg har planer om å legge ut en visualizer video med sangen og gjøre et push utover høsten/vinteren.»

Coveret, hvem har laget det? Og det er vel opplagt hva det skal forestille, men ta oss gjerne gjennom tankespinnet før og i prosessen til ferdigstilling.

«Coveret er malt av Sigbjørn Galåen, som gjør grafisk arbeid både digitalt og fysisk, og han er veldig flink til å få frem nyanser og stemning i det han maler. Jeg er en veldig dedikert gamer, og for noen år siden malte han en versjon til meg av A Sacrifice in the Hellfire, et pikselert maleri som henger over en peis i Resident Evil 2, og det er helt utrolig hva han fikk til.

For coveret til Ventesorg ønsket jeg et originalt maleri som jeg også kunne ha hjemme på veggen, og inspirasjonen var en tatovering jeg fikk kort tid etter at Sandra døde. Jeg ønsket å visualisere reisen vi gikk gjennom, hvor jeg støtter henne både mentalt og fysisk, og vi går gjennom en dyster skog mot havet. Havet ser jeg på som et skille mellom verdener, og hun er nødt til å gå videre uten meg. For maleriet ville jeg også at hjernen skulle være symbolsk representert, og dette gjorde Sigbjørn på mesterlig vis ved at trærne og grenene utgjør omrisset av en hjerne som omringer oss. Sigbjørn og jeg hadde noen iterasjoner frem og tilbake, og sluttresultatet er for meg et utrolig sterkt og vakkert maleri, akkurat slik jeg så for meg. Det er et 50 x 50 cm maleri som henger i leiligheten her.»

Man kommer aldri over et tap som det du har opplevd, men lærer seg å leve med det. Det gjelder for mange, også meg. Men har denne prosessen med skiva vært sjelesorg for deg? At den har klart å være behjelpelig med å legge noe sorg bak deg? 

«Det korte svaret vil være; ja. Jeg tror kombinasjonen av årene som har gått, prosessen med å skrive musikken og målet om å forevige Sandra og reisen vår med albumet og minnekonserten har vært viktige steg på veien til å bearbeide sorgen. Minnekonserten er noe jeg hadde tenkt på i flere år, og å fremføre disse sangene med Sandras og min familie og så mange venner til stede var nesten uvirkelig. Det er noe jeg aldri ville klart å gjennomføre uten gode venner, musikere, støtte og store ambisjoner. Jeg håper at Sandra ville digga det, og at hun gir horns up for at jeg forsøker å gjøre det jeg kan for henne selv etter at hun forlot denne verdenen.»

Jeg takker stort for at du ville stille opp her Morten, tusen takk, og så håper jeg vi hører mer fra Death Of Giants om ikke så altfor lenge. Har du tanker eller ord som trenger å luftes, her er det ubegrenset plass til slikt :):

«Takk for det! Jeg vil bare rette en enorm takk til alle som har sjekket ut Death of Giants, delt sanger, kjøpt fysisk CD og kassett eller digitalt, og basically, bare lyttet til musikken. Og takk for det du gjør for den norske metalscenen, Yngve, og gir undergrunnsband en stemme og et rom for å høres. Håper vi kan dele scene med Omegashift en gang snart!

Og så håper vi å se flere av dere i Skien 24. november!»