Tilintetgjort: In death I shall arise (31.03.23 Dark essence)
Tilintetgjort imponerer med debutskiva.
Å tilføre black metal-sjangeren et snev av friskhet, er en solid prestasjon. Når man samtidig elegant kombinerer egenarten med en basis tydelig forankret i klassisk norsk black metal, og skiva dermed bør kunne tiltale fans av den velkjente sounden, er det vanskelig å ikke applaudere Tilintetgjort.
I denne miksen finner man ofte klassisk riffing, der lyden er av typen sinna veps. Det trommes selvsagt fort store deler av tida, og vokalt låter det klassisk grimt. Alt dette er stereotypt og strengt ikke særlig spennende. Men, så fletter kvartetten inn småting med ujevne mellomrom som tiltaler. Riffet etter cirka 3 minutter i Mercurial er et eksempel. Vokalkoringen i åpningslåta et annet. Vokallek løfter også Vinter og høst, der flerstemt renvokal tilfører låta en rituell feeling før den avslutter med forpinte skrik og lyden av dommedag. Vokalinnslaget i starten av korte Hex føles også rituell, men på en helt annen måte. Kort er derimot ikke Dommedagsmonument. Tvert imot. Og akkurat her drar man det i overkant langt. Låta er lenge en helt streit sak, men avsluttes med ()( minutter som blir langdrygt. Fra 6 til 9 minutter roes det hele solid ned, vokal akkompagnert av rolig tromming og lavmælt gitar, før metalen returnerer og låta dras over i et småepisk parti. Deretter beveger låta seg over i minimalismens verden og kun hurtig riffing før det hele fortsetter med heller groovy black metal. Og så videre … Spilletida er på rundt 20 minutter. En låt med mange ulike temaer vevd sammen, åpenbart, og jeg synes ikke det fungerer bedre enn sånn passe.
Totalen er veldig solid. Det dukker altså jevnlig opp småting som trigger interessen, og låtene er gode. Flere riff som virkelig treffer, hadde vært flott. Kanskje neste gang? Da kan dette virkelig smelle …
7,5/10
Tracklist:
1. Kvikksølvdrømmer
2. Sannhetens søyler
3. Mercurial
4. Vinter og høst
5. Hex
6. Dommedagsmonument