SUiCiDE BOMBERS har etablert seg som et bra og solid band innenfor hardrocksjangeren i Norge, og har også fått gode anmeldelser fra det store utland. Nå har de nylig sluppet det ferske albumet ‘All For The Candy’, og man måtte jo sjekke innom for å lodde stemningen. 

Alle bilder er knipset av fotograf Dan A. Nachtnebel

Da var det oss da, selvmordsbomberne og Heavymetal.no. Jeg har faktisk dekket dere en del på nyhetsbiten, og anmeldt noen av de tidligere utgivelsene, og det med gode score, men intervju har jeg visst aldri kommet i mål med. Så, velkommen så utrolig mye til denne ringe nettsiden :), er livet bra?

Chris: «Takk skal du ha. Her er alt bra. Sinnsykt hektisk om dagen, men moro at det er så mye interesse rundt plata.»

Da MÅ vi kjøre litt story, og vi snakker en årrekke om vi trekker inn Trashcan Darlings, som du Chris var med i før. Jeg mener at det bandet trådte vannet før Heavymetal.no ble født, altså før 2001? Jeg vet at SUiCiDE BOMBERS dro på seg tiårsmedaljen for et par år siden … men nå må jeg overlate fortellingen til deg/dere :):

Chris: «Trashcan Darlings spilte sine første konserter i 1995, og dro vel på de 2 første Europaturneene i 2001, så vi var definitivt godt i gang da du startet. Det ble noen skiver og 13 Europaturneer, mest i Tyskland, men en del andre land også. Trashcan Darlings var et glamour punk-band. Veldig melodiøst og mye av det var veldig kjapt. Vi fikk vel lagt ut alt på strømming for et år eller to siden, så lett å sjekke ut der for de som er interessert.

Vi ga oss i 2008 da vokalist Strange? Gentle slutta. Det var egentlig på høy tid og oppløse bandet uansett, men det at han slutta satt et naturlig punktum. Vi begynte vel å bli litt slitne hele gjengen og frustrerte over at bandet stod litt på stedet hvil uansett hva vi gjorde.

Kommunikasjonen innad var ikke så god lenger heller.

Jeg hadde lyst til å legge om litt å spille hard rock, så jeg begynte å jobbe med ideer til det allerede før Trashcan Darlings ga seg. SUiCiDE BOMBERS ble starta med medlemmene fra Trashcan, minus Strange?, men det kjentes liksom aldri som noe nytt band med ny giv, så slutta de en etter en og det var vel egentlig det eneste riktige.

Jeg tror vi hadde den første skikkelige besetningen i SUiCiDE BOMBERS i 2009, men bytta gitarist i 2010 og ga ut debutskiva, CRiMiNAL RECORD i 2012. Vi gjorde vel bare en konsert eller to før albumrelease, da vi gjerne ville lansere bandet med skiva, så vi regner starten av bandet som 2012. Nå er vi på 5. skiva og har seff spilt en haug med konserter gjennom årene og sluppet masse videoer du finner på YouTube

.

Men det er jo bare meg, da. Alle medlemmene har spilt i andre band før SUiCiDE BOMBERS, men Trashcan Darlings er kanskje det mest profilerte av de, som i hvert fall er litt i samme sjanger.»

Chris

Medlemsmassen i bandet i dag, har den vært på det jevne stabil i årenes løp? Jeg tror de fleste som raser rundt på diverse forumer og i sosiale medier kjenner best til Chris, som både er en munnrapp fyr og en med god oversikt og teft for detaljer og historikk. Er det du som er sjefen Chris?

Chris: «Hahaha… Det er ikke noe soloprosjekt dette her, altså. Vi er i aller høyeste grad et band. Alle har meninger og blir vi ikke enige, stemmer vi over alternativene, som de fleste andre band. Selv om jeg starta bandet og er eneste medlem igjen fra første plata, er det definitivt ikke hver gang jeg får vilja mi heller. Men overraskende ofte blir vi enige når vi har fått lufta alternativer, så det er ikke noen stor utfordring.

Medlemsmassen har definitivt ikke vært stabil. Vi har byttet et medlem pr utgivelse, helt opp til 4. plata vår; Murder Couture. Dette er faktisk aller første gang vi gir ut to plater etter hverandre med samme besetning, men det har alltid hørtes ut som SUiCiDE BOMBERS uansett, og bandet låter både bedre og har det morsommere sammen nå enn vi har hatt tidligere, så det har jo gått rett vei… De eksmedlemmene som har vært interessert, har fortsatt med musikk og driver med akkurat det de har lyst til nå, så alt er topp. 

Ellers er jeg jo frontfigur og en det ofte er litt styr rundt, så at jeg tar en del plass utad er jeg fullt klar over. Det er bare sånn det er, men det er jo en jobb som må gjøres det også.»

Slim

Dere andre, hvem er dere, og hva gjør dere i bandet? Pluss, hva har dere gjort og gjør parallelt med SB, om noe? Og er Chris sjefen?

Slim: «Ronnie James Dio sa en gang at om et band skal fungere må det være et demokrati med en diktator. Er man et reint demokrati, kommer man ingen vei. Med en offisiell Sleaze Führer i bandet er det vel ingen tvil om hvem som er diktatoren her, haha. Men nå har jeg spilt bass i bandet i 10 år, så jeg har fått sagt mitt når jeg har hatt behov for det.

Jeg kom inn midt mellom debutskiva og oppfølgeren, Sex Tapes, i 2013, men jeg har kjent Chris siden Trashcan Darlings-tiden. Mitt gamle band Hell Dörmer, som etter hvert utviklet seg til bandet Viper Cult, delte øvingslokale med dem og spilte support for dem en del ganger rundt omkring i Oslo. Vi ga ut en skive under hvert av navnene som du kan finne på Spotify.

Ellers har jeg gitt ut 4 soloplater og en 5. på vei under artistnavnet Claywood Slim. Men det faller nok litt utenfor hva den gjengse Heavymetal.no pleier å høre på, hehe.»

Hell Dörmer husker man jo :).

Stevie

Stevie: «Jeg ser vel fortsatt på meg som the new guy på en måte, haha.. men i år er mitt 7 år med SUiCiDE BOMBERS, og har skjønt etter min tid hittil at Chris er sjefen ja, hehe… men vi er jo et band og vi har alle våres meninger som blir hørt. Utrolig nok kommer vi til enighet ganske kjapt, så det er tydelig at vi stort sett har de samme utsiktene og målene med bandet!

Med tanke på andre band og prosjekter jeg har drevet med/holder på med, spilte jo gamle bandet mitt Renegades support for SUiCiDE BOMBERS på Sex Tapes-turneen i 2015, så det var der jeg ble litt kjent med Chris og Slim! Lyle hadde jo ikke blitt med på det tidspunktet, men husker at det var en veldig kul gig!»

Utenom det har jeg spilt i litt diverse band opp gjennom, men det er SUiCiDE BOMBERS som er min største prioritet nå.»

Jeg har hatt gode opplevelser med det SB har gitt ut tidligere, jeg synes det er flere hakk hvassere enn de fleste i denne sjangeren. Litt fordi det er lagt så proft, at riffene og ideene er såpass friske, for det er lett kjapt å falle i en baktung posisjon når man tenker rock’n roll med glamføring, men også fordi det er en anelse metal i dette. Ikke metal-metal, men noe som løfter dere litt opp og over de renere rockebanda. Tanker?

Chris: «Takk for det! Hard rock, sånn jeg ser det, er jo en blanding av rock og metal. For en som liker metal-metal fra Judas Priest og til enda tyngre metal, er det klart de hører mye rock i musikken vår, mens for meg som kommer fra rock og punk ser jeg på mye av det vi gjør her som metal… mens sannheten er at det ligger midt mellom. 

Det er en del metalriff, ett og annet parti med doble basstrommer, store og tekniske gitarsoloer du ikke finner hos bluesrock band, samtidig har trommene som oftest det gode rock’n’roll-drivet, da standard meta trommer hadde blitt for stivbent, livløst og kjedelig her, også er jo ikke jeg noen operavokalist akkurat. 

Vi er også veldig på og leverer med attack, som det ikke alltid er at band i vår sjanger gjør.»

Les anmeldelsen av skiva HER
.

Sisteskiva ser jo ut som soundtracket til Willy Wonka, og for meg låter det tøffere enn jeg forventet basert på coveret. Hva var tanken bak? Er det et konsept, et budskap? Hva legger dere i ordet “candy” i denne sammenhengen?

Chris: «Det var et konsept som balla på seg. Vi har alltid sett skivene våre i farger, og det er gjerne basert på hvilken farge logoen har på coveret. Criminal Record er rød, The Sex Tapes er lilla, Suicide Idols er blå og Murder Couture er igjen rød… Så satt vi etter en konsert og bassisten vår C Slim kikker bort på et lass med CDer og sier noe ala i virkeligheten har vi 3 svarte og en blå skive.

Vi tenkte derfor tiden var moden for å gjøre noe annet. En ting vi hadde lyst til var å gjøre noe annet enn å ha hele bandet stående på rekke. Jeg ville ha litt dybde i cover bildet denne gangen, og for å få fram det er det ofte lurt med fysiske props på settet, så kom vel tittelen og ideen om en slags Alice In Candyland greie, også bygde faktisk Slim hele settet.

Vi testa en drøss med forskjellige oppsett, men landa på et der jeg krabber foran…. mye fordi det var helt fullstendig annerledes enn alt annet vi har gjort før. 

Jeg tror teksten på låta All For The Candy allerede ligger på Youtube, men som album tittel henspeiler ordet på både sex, drugs & rock’n’roll… og sikkert mer til.»

Slim: «Chris kom med låta All For The Candy først som vi etter hvert fant ut ville være en god albumtittel. Så hadde han et ønske om å få litt mer dybde i frontcoveret, da hjelper det litt å ha noen rekvisitter. Jeg begynte å tenke på hvordan vi kunne få bygget candy i kjempestørrelser som rekvisitter til coveret. Det er noe med sånne ideer hvor man tenker at det hadde vært så kult om vi hadde mulighet til å gjøre sånn eller sånn…men det kommer aldri til å gå, men så går man og tenker på det, så popper det opp gjennomførbare ideer og plutselig har man dekorert et helt samfunnshus med meter høye godis-rekvisitter…2 ganger, en for coveret, og så et enda større oppsett til videoen, haha.»

Mange riff og flere av låtene ligger i edge der Mötley var på Shout-skiva, litt snillere selvsagt, men de var sultne den gang, og SB låter sultent her på Candy. Jeg vet at Mötley er et band som ligger til grunn for deler av SB’s musikk, stemmer det greit?

Chris: «Jeg er veldig glad i de par første skivene til Crüe, men tror ikke jeg hadde de i tankene da noe av dette ble skrevet. Jeg synes vel egentlig ikke vi er noe snillere enn dem heller, men de har nok muligens tjent litt på majorlabeldeal og store studioer med proffe produsenter.»

Og hvilke andre artister og band vil dere hive i potten om noen som aldri har hørt om dere skal forklares godt nok til å kjøpe en kopi av skiva?

Chris: «SUiCiDE BOMBERS satt tidlig ut for å finne vårt eget uttrykk. Det er noe vi hadde klart allerede fra første plata, og som vi bare har bygget på siden. Jeg legger også merke til at vi ofte blir sammenlignet med band jeg aldri har hørt om, så akkurat hva folk hører er ikke alltid godt å si. Selv hører jeg mye Vain, litt W.A.S.P., Zodiac Mindwarp & The Love Reaction, noe Warrior Soul, Mötley Crüe, Ratt, litt Hanoi Rocks her og der og sikkert en del andre band jeg ikke husker i farta.»

Slim: «W.A.S.P. og Zodiac Mindwarp & The Love Reaction er som regel de første to jeg trekker frem. De er også i det nevnte krysningspunktet mellom rock & metal, også har de et mye røffere og mer slibrig sound enn de tradisjonelle glam metal banda som jeg også synes er typisk for oss.

Men det er alltid interessant å høre hva folk sammenligner oss med. Forskjellige folk hører helt forskjellige ting i musikk og du kan få noen veldig overraskende referanser fra fans iblant.»

Foruten musikk som ligner på deres, har dere noe dere liker i privaten som vil overraske oss? Band som er langt unna SB, men som er viktige for dere personlig? Ikke guilty pleasures, i min verden finnes ikke det, men tenk i den banen, noe som skjærer helt med det folk tror dere liker. 

Chris: «Tja… jeg liker først og fremst melodier og merker at sjanger oftebare er innpakningen av en melodi. Sånn sett liker jeg mye som ikke er i bandets sjanger, men merker også at jeg blir lei mye fortere hvis det ikke finnes noe mer enn en god melodi. Mye popmusikk er så fin-tuna og livløs at når du er ferdig med melodien er det ikke så mye igjen å høre på. 

Ofte går de greiene der mer på enkeltlåter enn artister også. Ellers er jeg glad i første skiva til Pet Shop Boys, første skiva til Melody Club og jeg har også en ganske grei samling med den tyske technoartisten Scooter, selv om det begynner å bli veldig lenge siden jeg hørte mye på de.»

Slim: «Jeg tror jeg har mer favorittmusikk som vil overraske enn det som ikke vil det, haha. Jeg hører mye på blues. Helst det veldig gamle og primitive fra den gang Elvis fortsatt bare var en ukjent lastebilsjåfør. Og ellers en del rockabilly og annen 50-talls rock’n roll, Noe outlaw-country. Cream, Deep Purple, Status Quo og Motörhead er kanskje ikke typisk hva man vil forbinde med SUiCiDE BOMBERS heller, men man kan sakte se at man nærmer seg kanskje.»

Hva skjer med nyskiva da? Den kom jo ut nylig, har dere allerede fått uttelling på promoteringen? Spillejobber, dealer, intervjuer…? Det må jo være en takknemlig jobb å gjøre promo når produktet er så kvalitetssikret?

Chris: «Det har vært veldig moro! Vi jobber jo beinhardt med alle fasene av en utgivelse, og det er ikke noe annerledes i den fasen vi er i nå. Kalenderen er full hver bidige dag med ting som skal gjøres, men det er veldig moro. En av greiene som er mest moro denne gangen, er hvor mye som kommer av seg selv… Man blir kontaktet og forespurt om man vil ditt og datt i stedet for at alt initiativ må komme fra vår camp, med gjentatte purringer. Det skaper selvfølgelig ennå mer jobb, men dæven så fett det er å gjøre sånt. 

Jeg ble spurt om å spille inn 6 studiostikk, der jeg prater litt om plata, til Daily Album Premiere på Metal Express Radio for eksempel. Denne gangen hadde jeg vel helt glemt å spørre deg om intervju også, men du spurte selv og sånn har det egentlig vært veldig mye av.

I det hele tatt veldig moro! 

Man prøver gjerne å spre SoMe-poster litt utover, men nå har det i perioder ikke vært mulig å unngå flere poster om dagen for å få med alt. Følg oss gjerne, forresten…. vi er  på Insta, Facebook
og Youtube
. Trykk follow der og trykk gjerne follow når du er innom din favoritt strømmetjeneste også. Sånt har mye mer å si enn de fleste er klar over.

Spillejobber bookes fortsatt, og vi satser på å slippe dem samlet rett etter releaseparty. Vi kommer jo til å spille på denne plata en god stund, så ting blir booket kontinuerlig framover også. Så jobber vi med 2 nye videoer samtidig, der det meste av performance scenene allerede er filmet til begge to, det er fortsatt masse presse som skal gjøres, og det snakkes om en Europarunde med to andre norske band, men det er dessverre ikke spikret nok til at jeg kan si så mye om den ennå. Men ting skjer og alle nyheter kommer på våre SoMe kanaler først.»

Lyle

Detaljene på innspillingen, hvordan ser de ut? Hvordan, hvem, hvor? Og hadde dere en/flere referanseskive(r) med dere i studio?

Chris: «Vi er et av de banda som spiller inn remotely som man sier i USA. Dvs… vi er så heldige at bassisten vår C. Slim har et studio, så vi gjør trommene der. Lyle Starr er kjapp og nailer trommene til en skive på 2 korte dager i studio. Slim gjør selvfølgelig bassen i eget studio. Stevie Teaze gjorde all gitar hjemme denne gangen, som fungerte veldig bra. Jeg gjorde all gitar og all vokal hjemme. Fordelen med det er at man slipper reise langt for å spille inn, man kan drive på oftere og i kortere strekk, om det trengs, og man kan sørge for at det man leverer til mix er så bra som det kan få blitt. 

Ulempen er at man i stor grad må produsere seg selv, som ikke alltid er like lett. 

Koringene gjorde vi i studio til Slim denne gangen. Slim, Teaze og jeg var der samtidig, produserte hverandre og leverte bedre kor enn noen av de andre skivene. 

Mix var det Trond Holter fra Wig Wam som tok seg av, mens Maria & Rachel Maxwell gjorde mastering. 

Vi har slutta å ta med referanseskive i studio. Et band låter som et band låter og man får ikke lik lyd som noe annet band uansett hvor mange plater man har med. Det er ikke mulig- og derfor er ref-skiver stort sett bare bortkasta tid. Man kan sfef få en pekepinn på effekter og klanger, men det får man ved å høre de gamle skivene våre også.

Når det kommer til å lytte på ferdig mix, og master, kan det være nyttig med ref-skiver. Ikke fordi ting skal være likt, men for å høre hvor i landskapet ting ligger. Tenker da på volum på de forskjellige lead-elementene og om hele spekteret av EQ fylles ut osv. Jeg bruker gjerne Dr Feelgood-skiva til Mötley Crüe til det, ikke fordi jeg er så glad i skiva men fordi jeg er glad i produksjonen, men jeg drar også gjerne fram nyere band som Hardcore Superstar, Cruel Intentions osv.»

Dette er vel fjerde fullengder? Med en mini i tillegg er det ganske greit produktivt i den tiden dere har holdt på. Når du/dere ser dere tilbake, er det noe mer dere ville ha gjort på de forrige rundene? Tapte sjanser, ting som kunne vært gjort og som mulig kunne gjort bandet større? Eller er SB å regne som en hobby, der det som skjer er en bonus i kjølevannet av å lage musikk og ha det gøy?

Chris: «Vi har egentlig jobba beinhardt for å komme opp og fram hele veien. Det er jo først og fremst fordi man har et lidenskapelig forhold til musikken at man gjør dette, men hadde det bare vært hobby hadde jeg raskt mistet interessen. Jeg synes ikke ting er moro hvis det ikke er en viss framdrift og det tror jeg hele bandet er enig i.

Dessverre er det ofte sånn at det aller meste man jobber med ikke blir noe av, eller blir helt annerledes enn tenkt, og det er da ting som er utenfor vår kontroll og vi ikke kunne gjort annerledes. 

Jeg tror det viktigste bare er å jobbe på, være positiv og levere kvalitet, så skjer det som skjer. Da slipper man i hvert fall å sitte der til slutt å vite med seg selv at man ikke gjorde nok.

Men det er jo også derfor det er så moro nå, og sånn det var med utgivelsen av Murder Couture, hvor man merker en solid økt interesse og i mye større grad enn tidligere får forespørsler.»

Jeg vegrer meg litt for å gå med en skjorte med bandnavnet, og søk på bandet er som kjent ikke så lett, hehe. Har dere noen gang angret på valget? Og hva legger dere i det, og hva tenker dere om dette i dag?

Chris: «Det er nok lettere å følge oss på sosiale medier og Youtube enn å søke oss opp. Hvis du feks vil søke oss opp på YT, burde du ihvertfall ha med låttittel i søkefeltet i tillegg til bandnavnet hahaha. Det spørs vel om vi hadde gått for navnet om bandet ble starta i dag, men verden var litt annerledes i 2008… før FB begynte å spørre om du trenger hjelp hvis du prøver å søke oss opp… 

Vi synes fortsatt bandnavnet er perfekt for et hard rock-band, og tenker det er litt selvforklarende hva vi legger i det, om man legger godvilja til, en liten dose fantasi og tenker hard rock, er det jo ganske innlysende. Det er 3 lag i bandnavnet som gjør at det passer perfekt på oss. 

Ellers er jo musikkhistorien full av bandnavn som ikke er helt innafor, og kanskje ikke var det når de kom heller; Turboneger, Dead Kennedys, Anthrax, Sex Pistols, Cannibal Corpse… Det er jo flust av t-skjorter der ute, så tenker at SUiCiDE BOMBERS kanskje ikke er et så innmari spesielt bandnavn i den store sammenhengen uansett.»

Slim: «Nå har jo vinden snudd litt de siste åra, og folk tar seg nær av alt mellom himmel og jord plutselig, men i mange år var det jo snart ikke noe igjen som sjokkerte folk. Så sånn sett må jeg jo si at det er litt imponerende at Chris hadde klart å finne et bandnavn som faktisk enda kunne ha den effekten. For rockeband har jo alltid liggi litt på kanten av hva som er akseptabelt, og det er jo de som blir huska. Og selv om det kanskje er litt klønete å finne oss på nettet, er SUiCiDE BOMBERS iallefall ikke et navn du glemmer med det første.

Jeg husker jeg var i et 80-års-lag eller noe sånt en gang. Og en hønn-gammal onkel av en fetter av en niese eller noe spurte meg hva musikkgruppen min het. Da jeg svarte SUiCiDE BOMBERS så han på meg og sa at det var da et svært godt navn på en slik type gruppe. 

Dere ofrer dere på en måte for musikken da, antar jeg tolket han videre. Interessant synspunkt fra en som sannsynligvis ville kategorisert The Beatles som voldsom piggtråd musikk, haha.»

Hvor er dere i posisjon om bandet skulle breake, og alle måtte slippe alt, jobb, skole, og reise ut i en lengre periode?

Chris: «Da reiser vi ut i en lengre periode, men det blir jo helt hypotetisk. Hvis man først breaker, er de økonomiske forutsetningene til stede og regnestykkene ser litt penere ut enn de ofte gjør før man breaker.»

Slim: «Skolefri har vi heldigvis hatt noen år alle mann, så det skal det ikke stå på, hehe.»

Man takker, bukker og neier pent for tiden dere hadde å avse, har dere noen oppfordringer, sukkersøte beskjeder, hatmeldinger, linker til merch, rett og slett noen avsluttende ord, her er et perfekt sted å hive alt slikt. Så lenge det er innenfor norsk lov :):

Chris: «Gjett om jeg har! Først og fremst vil jeg takke for intervjuet, alle nyhetsoppdateringene og høyt terningkast med en fin anmeldelse av skiva. Du har fulgt oss tett og vært supportive i en årrekke, men har du fulgt oss tett nok? hahaha… 

Hele bandet gliste ihvertfall når du, mot slutten av anmeldelsen skriver Jeg synes kanskje ikke valget av første låt til video var helt klaff for meg, jeg hadde trodd Dynamite Playboys ville vært en mer balansert låt å presentere først, som en kommentar til at tittelkittet All For The Candy ble sluppet som single på alle digitale plattformer og med video 26. januar 2024 (Haha, går og legger meg 🙂 – Yj).

Så…. etter DEN build upen, hadde jeg bare lyst til å skyte inn… som en liten bi-setning i en ellers hektisk hverdag… at Dynamite Playboys ble sluppet på alle digitale plattformer og med video den 2. oktober 2023. Mike drop…. takk for oss hahaha. 

Men for å være seriøs… Fett å se vi er enige!

Ellers tenker jeg at om du har lest helt hit, kan du like godt følge oss på SoMe-kanalene våre, og din favoritt strømmetjeneste. Linker finner du tidligere i intervjuet. Og… se oss live så ofte du kan. 

CD og LP får du kjøpt hos Tiger

. Og, ønsker du signerte CD, LP eller T-skjorter, pins og hoodies, er det bare å sende meg en chat på FB.

…over & motherfucking out!»