Tromsøværinger ser seg tilbake

Ohmwork Band 24

Bilde, fotograf: ukjent

Ohmwork leverer bra denne gange, kanskje sitt beste slipp. Albumet ‘In Hindsight’ bør tiltale mange, tunge hardrock med sjel og følelser, med mye 70-tallsånd over seg. Jeg tok en prat med Anders for å lodde stemningen i leiren.

Det virker på meg som om bandet har roet seg litt ned, eller i hvert fall funnet en jevnere stil på skive og musikken. Hva synes du/dere selv er de største bevegelsene siden forrige skive?

«Interessant å høre. Planen var å ta en avstikker på dette albumet, og vi hadde opprinnelig en plan om å dra ned intensiteten med større innslag av kassegitartunge låter. Låter som Relentlessly Closer, Turmoil, Adrift (del 2 av låta kom til senere) og Welcome to My Insanity var mye mer nedpå i komposisjonen innledningsvis. Etter hvert som tida gikk ble disse låtene litt etter litt hardere og tyngre.

Låter som 17 Years, del 2 av Adrift og Trial of the Witch, part II kom til senere i prosessen, og var av den tyngre sorten. Vi kom litt sånn ubevisst tilbake i tungrocksporet

I desember slapp vi en EP med overskuddslager av nedpå-låter. Med andre ord ingen plan om jevnere stil, det bare ble sånn.»

Og da ønsker man velkommen tilbake til Heavymetal.no, siden som henger etter like mye som konspitrollene på faktasjekkene . Har livet fart bra med dere som band og enkeltmennesker siden sist?

«Vi har det bra. Mer aktivitet nå enn på flere år. 2023 tok oss ut på veien igjen etter noen år med pandemi, samt at vi i 2022 ikke fikk gjort stort av forskjellige årsaker.»

Jeg likte den Zeppelinske vibben på deler av innholdet her, og det smaker også noe Ozzy/Sabbath og Soundgarden på enkelte partier. Har dere selv sterke tanker på hva dere ligner på? Og at inspirasjonene kommer ut via musikken dere lager? Det er jo i og for seg en kjempetribute til det man har vokst opp med og liker.

«Takk for det! Først og fremst lager vi musikk som vi sjøl liker og er inspirert av – det er pri 1. Hvordan vi låter er jo summen av dette. At folk liker det vi gjør er selvfølgelig veldig kult, og ikke minst viktig skal vi kunne holde på med dette på et viss nivå. At Ohmwork er i Sabbath-/Soundgarden-gata, er jeg enig i. Det er bare sånn det blir når Helge (bassist) og jeg lager låter sammen.»

Les anmeldelsen av skiva HER
.

Har det skjedd noe innad i bandet? Endringer i lineup?

«Det har det. Fra høsten 2022 fikk vi omsider ny trommis på plass. Det skulle vise seg å ikke vare spesielt lenge da han hoppet av for noen måneder siden. Det som er veldig gledelig er at ny batterist allerede er på plass! Navnet er Erik Dahl (tidl. Stonebreakers). Vi har så vidt fått øvd litt sammen og kommer til å gire skikkelig om og peise på i 2024! Målet er først og fremst å spille gigs, så får vi se når vi eventuelt starter skrivinga på nytt album.»

Og Tromsø, hvordan er det å drive band og selskap der for tiden? Jeg har spurt om dette for en del år tilbake, så kanskje mer på om det har blitt lettere? Hva er eventuelt ulemper og fordelere med å være lokalisert litt unna der det skjer på livefronten og der bransjen er?

«Kan ikke si at det har vært store endringer de siste årene. Pandemien var vanskelig for oss alle. Ellers er det muligheter i Tromsø, og byen er et fint nav for musikk her i nord. Det sagt, det er langt til smeltedigelen, Oslo. Det skaper utfordringer, helt klart. Avstand, utgifter osv.»

Ohmwork Album 23

Coveret synes jeg var et svakt ledd, siden dere har hatt mye tøft der tidligere. Hva ligger bak av tankegods?

«Tja, jeg var ikke den som var mest happy med resultatet … Vi ønsket et abstrakt 60-70-tallscover til denne utgivelsen. Ble vel abstrakt for min del. Får jeg viljen min ved neste korsvei går vi tilbake til type cover vi tidligere har gått for. Et cover som gjenspeiler platetittel.»

Drivet på åpningslåta er enormt, den synes jeg klaffet supert som introduksjon for skiva. Men det er ikke alt her som er like «på». Hva gjorde at dere valgte denne som åpningsspor?

«Vi hadde egentlig tenkt å avslutte med denne låta, men ganske så sent i miks- og masteringsprosessen snudde vi om på rekkefølget. For den observante lytteren ligger det et konsept i bunn, og Trial of the Witch passer godt å starte med i så måte.»

Og siden jeg ikke er så glad i disse enkeltstående låtene mange slipper, at det er verdi i det å lage et album, hva er Ohmworks tanker rundt det å promotere et band i dag? Er album fortsatt det som må til? Eller har grensene og reglene flyttet seg?

«Alle tre i bandet elsker albumformatet. Skikkelig old school! Vi liker oppgaven og prosessen det er å lage flere låter som sammen skal utgjøre albumet. Gjerne en historie som fortelles over 8-9 låter. Det ligger rett og slett ikke å vår gate å slippe enkeltstående låter. Ja, vi slipper en singel eller to, men det er i forbindelse med albumslipp. Singler er fint til promo.»

Det er jo fortsatt en sterk link til Rob Mules Records for Ohmwork, da Anders jo sitter bak en av spakene der. For du gjør det fortsatt?

«Vi holder fortsatt på, ja.»

Hvordan er det med selskapet for tiden? Jeg meldte inn selskapets fødsel tilbake i 2017 mener jeg, og siden det fortsatt kommer skiver fra dere, vil jeg tro det er liv laga?

«Joda, det blir noen utgivelser i året. Band vi liker og ser på som gode samarbeidspartnere. Sistnevte er viktig. Vi tar inn band vi får en god magefølelse av kan være artig å jobbe med. Da blir det morsomt å drive plateselskap. Ikke minst er det viktig at bandet har planer om å være aktiv på konsertfronten, her ligger den viktigste promoteringa!»

Kjør på med propaganda og merchlinker, og hiv gjerne på tanker her på tampen, om det er noe folk må vite, noe som kanskje har vært og er viktige for bandet, og som ikke blir trukket fram. Type hjelpere.

«Ønsker å takke alle som følger med oss, vi setter umåtelig stor pris på dere alle! For dere som ikke har gjort det, sjekk ut det nye albumet, In Hindsight

Sjekk hjemmesiden
eller Facebook
/Insta for oppdateringer.

Vi høres på. Takk for intervjuet, Yngve