Bilde, fotograf: Ukjent

Unggutta i Krapyl har imponert meg stort de to gangene jeg har sett dem live. Med en åpenbar forkjærlighet for norsk black metal som fundament har bandet vist trygghet på scenen samt en bemerkelsesverdig modenhet som låtskrivere. EP-en Før alt er første og eneste livstegn på utgivelsesfronten, men på sitt planlagte erobringstokt vil Krapyl produsere et pent knippe flere utgivelser.

Som nytt og ukjent band, med nye og ukjente musikere, er det på sin plass at dere forteller litt om dere selv først. Så, hvem er kvartetten Emil, Baard, Johannes og Johann egentlig?

«Vi er et band fra Telemark, både Skien, Seljord, og Notodden. Vi har spilt sammen i snart 2 år, men alle sammen har spilt i band tidligere også. I 2022, etter en lengre periode uten fullverdig band, bestemte Bård og Johannes seg for å starte et nytt og bedre band, og de fikk derfor med seg Johann, og Emil. I april 2022 ble livsprosjektet Krapyl startet.»

Dere er alle unge gutter. Hvor lenge og hvordan har dere drevet med musikk?

«Johann er 17 år og har spilt trommer i 16 av dem! Johannes har spilt gitar i snart 4 år, men har drevet med trommer i mange år før dette. Bård har spilt gitar i snart 6 år og har utviklet seg til å bli en leadgitarist i verdensklasse! Vår flotte bassist Emil startet å spille bass ikke lenge før vi startet Krapyl, men har klart seg bra. Han lærer fort!»

Black metalen er åpenbart den viktigste inspirasjonskilden, men jeg mistenker at dere selv trekker fram Hypocrisy også, siden bandet nevnes hos ulike konsertarrangører. I tillegg blir Raga Rockers nevnt i promoteringa og nå i høst covret dere Uaar i Skien. Med andre ord er det ulike stilretninger som ligger og lurer bak det uttrykket dere har. Hva vil være en grundig og god beskrivelse av uttrykket deres hvis dere tar inspirasjonskilder og stilretninger med i betraktningen? 

«Vi hører på mye forskjellig musikk i bandet, fra klassisk rock’n roll til ekstrem metal. Det første vi gjorde med bandet var å covre en Emperor-låt. Da vi så skulle lage egne låter, havna vi fort i samme spor som den. Men vi har ikke låst oss til en sjanger og prøver heller å lage den best mulige musikken, uavhengig av sjanger og inspirasjoner!»

Det har blitt noen konserter i Telemark og nærliggende steder, og dere har imponert! Jeg har snakka med flere gamlinger, med en stor mengde erfarte konserter, som har latt seg begeistre av nivået dere innehar og spillegleden dere viser. Hva fører de positive tilbakemeldingene til? Det er absolutt ikke alle unge band forunt å få så genuint gode tilbakemeldinger, det kan jeg garantere dere!

«Takk! Vi setter stor pris på alle de gode tilbakemeldingene vi får, både live, og for EP-en vår. Det gir oss mye motivasjon til å fortsette å kjøre på og bli bedre på alle måter.»

Bilde, fotograf: ukjent

Hva synes dere om livespilling sammenliknet med studioarbeid og øvingslokalet?

«Vi er veldig glad i alt det du nevner, men vi er enige om at vi synes livespilling er ekstra stas. Det er da vi virkelig føler at vi får vist folk hva vi er gode for. Vi har også hatt det veldig gøy i studio og gleder oss til å spille inn flere låter dette året! Øvingslokalet er noe man ikke kommer unna, men vi har det gøy, øver mye, lager låter og blir bedre!»

Krapyl@Linktree

Hvordan er arbeidsfordelingen og metodikken når dere skriver musikk?

«Mesteparten av musikken vår blir til på øvingslokalet. Vi jobber oss gjerne ut ifra et riff eller en ide som noen kommer med og prøver oss fram til vi får til noe som føles bra! Låtene utvikler seg også gjerne over tid. Ved at vi prøver dem ut live, ser vi ofte hva som funker eller ikke.»

EP-en har blitt trykket av et tysk selskap, i svært limitert opplag. Selskapet er særdeles glad i norske band, så det er kanskje ikke så veldig rart at dere har fått hjelp av dem. Hvordan kom dealen i stand, og vil samarbeidet med dem fortsette?

«Vi har vært kjent med arbeidet til CNB via blant annet Visegard og Strymer CD-er. Derfor visste vi at han leverer bra kvalitet og er hyggelig å jobbe med. Vi tok kontakt med ham da vi hadde sluppet EP-en digitalt, og han ville gjerne presse opp CD-er. For tiden jobber vi med en fullengder som vi også ønsker få presset opp i fysisk format. Det er absolutt en mulighet å kontakte CNB igjen da!»

Coverarten kan oppfattes som klassiskinspirert, i retning Darkthrone. Enig?

«Hehe, ja vi er enig og forstår tanken din. EP-coveret er rett og slett en litt forhastet avgjørelse, uten mye tanke bak. Vi synes likevel det har gjort jobben sin og er fornøyde med valget sett i ettertid!»

Hvor mye har dere reflektert rundt det visuelle aspektet ved bandet? Altså, covermotivet kan oppfattes som et nikk mot klassisk norsk black metal, mens dere live gjerne stiller i Emperor-genser og liknende, men uten liksminke og tonnevis med nagler eller patronbelter … 

«Til tross for coverarten, føler vi ikke at vi er bundet til alt ved klassisk black metal. Vi prøver å ha et gjennomført uttrykk og gjør det vi selv tror fungerer. Vi var inne på liksminketanken, men vi gjorde en vurdering før første konserten vår og kom fram til at vi prøver oss uten. Det har vi ikke angret på i ettertid! På scenen har vi også ofte hjemmelagde bannere for å prøve å skape en stemning.»

Hva er ambisjonene for bandet hvis dere ser inn i krystallkula og tenker 1 år, 5 år og 20 år framover?

«Vi håper jo så klart å nå langt og lengst! Om 1 år håper vi å ha enda mer liveerfaring under beltet. Vi håper også å ha gitt ut en fullengder i løpet av 2024, der vi utvikler sounden vår enda mer. Om 5 år håper vi å ha flere plater utgitt, ha gjennomført enda større konserter på større spillesteder og kanskje vært på en liten HiAce-turne. Om 20 år håper vi at vi fortsatt er ute og spiller konserter, at vi har utviklet sounden vår og har fått skapt oss et navn i Norge og i utlandet.»

Lister er gøy, så hvis dere demokratisk skulle satt opp en topp 5-albumliste for Krapyl, hvordan ville den vært? 

«Aiai! Vanskelig spørsmål! Vi har diskutert og kommet fram til dette, i tilfeldig rekkefølge: Dio – Holy Diver, Anaal Nathrakh – Endarkenment, Turbonegro – Apocolypse Dudes, Emperor – Anthems To The Welkin at Dusk og Leprous – Coal.»