De ultratunge doomerne i Bergensbandet Bismarck leverte sterkt med sitt tredje album tidligere i år, og etter litt nyheter og en anmeldelse, linket litt nede her, var det på tide å få ut dette intervjuet som dessverre har blitt liggende litt lenge. Men som jeg pleier å si, er bandet fett, er skiva fet, da er det ikke nødvendig å tenke datostempling, her er musikken like konge alltid. Torstein dro på og besvarte mine spørsmål med bravur, intervjuet og musikken er vel verdt tiden din, trykk på play i spilleren under her mens du leser.

Vi har vært innom en del historikk i tidligere intervjuer, men siden folk ikke nødvendigvis gidder å lese eller følger med, husker og legger på minnet, får vi en kort oppsummering av bandets karriere så langt? Tre skiver, høydepunkter…? 

Torstein: «Som du sier, vi har gitt ut 3 album. Urkraft, Oneiromancer og Vourukasha, og jeg anbefaler alle som ikke har gjort det enda om å lytte på hele diskografien.

Vi har spilt en rekke konserter i inn- og utland de siste årene, hvor blant annet Soulcrusher i Nederland og Desertfest Oslo er noen av høydepunktene. 

Vi er i en kreativ boble for tiden, så det er fullt fokus på låtskriving.«

Bismarck@Linktree

Og da bukker man pent, og ønsker dere velkommen tilbake til Heavymetal.no. Dere er jo fortsatt tunge å snakke til, haha, men vi satser på at vi kommer i mål også denne gangen. Er livet bra, nede, behagelig, kjipt? 

«Ja, livet er bra det. Sommer og sol, ferie fra dagjobben og tid til å gjøre andre ting, hehe. Men når man ser på nyhetene og alle konfliktene og klimakrisene, virker det jo som verden går fullstendig av hengslene. Vi skrur jo dommedagsbryteren til 11 når vi skriver tekster til Bismarck, men verden er jo minst like fucked up som disse svulstige dommedagsprofetiene våre. Men om jeg svarer for meg personlig, så har jeg det bra jeg altså ;).»

Har det skjedd noe med bandet i forhold til lineup? 

«Det har vært litt utskiftinger. Anders Trier Vaage måtte gi seg på grunn av tinitus. Trygve Svarstad sluttet for å kunne fokusere på familien sin. Leif Herland, som allerede hadde jobbet med bandet som produsent, steppet inn for Anders på bass. Når Trygve gav seg tok vi inn Tomas Osland, som hadde jobbet litt med oss ved noen anledninger tidligere. Med Tomas inn i bandet byttet Leif fra bass til gitar, og utfyller dermed den rollen som Trygve hadde.

Utskiftinger er kjipt; samtidig kan det også være bra med noe nytt blod og nye impulser i bandet. Vi har heldigvis fortsatt god kontakt med både Anders og Trygve, og selv om de ikke lenger er en del av bandet, er de våre venner og en del av Bismarck-familien.«

Skiva slo meg godt ned, ned i den gode mørke følelsen, ikke en destruktivitet som mange prøver på. Dette er litt den feelen jeg får av å høre på eldre Nick Cave, der man har en overbalanse med positivitet i mørket, men det er der, mørket, man erkjenner det. Er dette et personlig mørke dere formidler? Jeg mener vi har snakket om det, men nå har det gått fire år siden sist, og kanskje har livet endret seg? 

Og jeg hører ‘Ocean Dweller’ i siste runde før anmeldelse akkurat når dette skrives, og måtte faktisk trekke pusten og puste godt ut. Den er virkelig engasjerende. Kanskje har vi snakket om dette før, men er det slik at det å lage slik musikk med en slik psykologisk utblåsning hjelper dere? Det å få ut det som er der inne, og at man kan fungere greit i hverdagen? 

«Jeg blir oppriktig glad for å høre at Ocean Dweller har den effekten på deg, det er akkurat det vi ønsker å oppnå med musikken. Folk må føle noe; ellers har ikke musikk og kunst noen som helst verdi.  

Nå snakker jeg for meg selv her, men jeg tror ikke at vi har så veldig mye mer personlig mørke i oss enn andre. For min del fungerer musikken som terapi. Alt mørket og jævelskapen jeg måtte bære på kanaliseres gjennom musikken. Så det du sier stemmer jo kanskje; at dette mørket og frustrasjonen kommer frem i musikken. De fleste av oss bærer nok tunge tanker eller har styggen på ryggen fra tid til annen. Hadde det ikke vært for musikken, tror jeg oppriktig at jeg hadde vært på et mye dårligere sted i livet. De aller fleste oppfatter meg nok som en ganske positiv person på privaten; håper jeg ;-).»

Les anmeldelsen av skiva HER.

Jeg bemerket et par låter som virkelig gjør skiva komplett, ’Kigal’ og ‘Ocean Dweller’. Første der er virkelig annerledes, ‘Ocean Dweller’ mer typisk, men kontrasten i den er flott! Jeg ble faktisk påvirket fysisk av den der. Hvordan tenkte dere i forkant i det å skulle utvikle bandet framover siden forrige skive? Var det en slagplan i å variere mer, eller kommer det som kommer? 

«Vi hadde jo en plan om at vi ville bygge videre og utvikle lydbildet fra Oneiromancer. Den overordnede tanken var at det skulle være så tungt og brutalt og mørkt som aldri før. Det morsomt at du nevner Kigal; for den låten er jo etno-låten på albumet; litt slik som Tahaghghogh Resalat er på Oneiromancer.

Men den var ikke slik til å begynne med. Vi hadde en låtskisse som var veldig synthbasert, og hadde litt new-wave sound over seg. Så fikk vi produsert og arrangert den, fikk lagt på diverse instrumenter og vokal, og plutselig ble den en helt annen låt. Poenget mitt er; ja, vi hadde en plan, men resultatet kan fort lande et helt annet sted en det man hadde tenkt.

Litt det samme kan kanskje sies om Ocean Dweller også. Utgangspunktet var et enkelt gitarriff som bare utviklet og utviklet seg videre. Låten er jo kjempesimpel i form av at det er det samme riffet som ruller og går, men det er arrangeringen av låten og lag på lag som legges på som gjør den interessant. Når det er sagt er kanskje Ocean Dweller den låten som har truffet godt i forhold til den målsetningen vi hadde. Den er virkelig tung og mørk og ett skikkelig slag i mellomgulvet!»

Lyden har ikke skuffet før, men denne gangen er det mer av alt. Hva er etter deres mening de største forskjellene på hvordan innspilling og etterproduksjon ble gjennomført nå kontra sist? 

«Hvis vi sammenligner Vourukasha med Oneiromancer, er vel den største forskjellen at albumet er produsert og spilt inn i Polyfon Studio hos Leif Herland. Under Oneiromancer ble albumet produsert og spilt inn delvis hos Chris Fielding i Skyhammer Studio, i Anders Trier Vaage sitt hjemmestudio, og i studioet til Leif. Ellers er Vourukasha mikset av Chris Fielding og mastret av James Plotkin, samme duoen som vi brukte under Oneiromancer. Forskjellen er at vi har hatt litt andre preferanser og tatt litt andre valg under miksing og mastring, og dette har jo også påvirket det endelige lydbildet til Vourukasha.»

Og ny logo i forhold til plateselskap, hva skjedde? Er Dark Essence mer riktig på dette punktet? Hvorfor valgte dere å skifte, å kutte Apollon? Begge er jo lokale foretak for dere. 

«Ja, her kommer vi til den kjedelig business-delen av å drive med musikk. Vi valgte å forlate Apollon for å signere med et annet plateselskap som vi mente var mer riktig i forhold til vår sjanger, og at dette ville gi oss bedre eksponering for vårt publikum. Ting ble dessverre ikke helt slik vi hadde tenkt oss med nytt plateselskap, og etter en lang prosess med forsinkelser og diverse, stod vi plutselig uten plateselskap og et ferdig album som vi ville gi ut. Heldigvis for oss var Dark Essence interesserte, og dermed ble vi signert på et lokalt label igjen. Det føles veldig godt, og det er også en stor fordel å ha plateselskapet rett i nabolaget.

For de fleste er vel Dark Essence mest kjent for de ulike black-metal/ekstremmetal-bandene i artistporteføljen sin, der Taake kanskje er det som flest kjenner til. Men selskapet har også band innenfor andre subsjangrer i metalsfæren og innen doom så har de jo blant annet Dwaal, som er et band som ligger mye nærmere Bismarck. Alle burde høre på Dwaal, forresten ;-).»

Les intervju med Dwaal HER.

Jeg har pleid å referere til dere som doom, men det er litt unna det nå. Tungt og sludgy, ekstremt og vakker. Dere er sikkert ikke opptatt av slikt, men når man skal ut og promotere, er det jo greit å ha en knagge eller to til sultne skribenter :). Hva forteller dere folk i dag hva som er i vente?  

«Jeg synes jo du oppsummerer det ganske bra, med at det er tungt, ekstremt og vakkert. Vourukasha er et naturlig steg videre fra Oneiromancer. Vi beveger oss mellom det ekstremt tunge, det mørke og det rolige og avslappende. Dette har blitt et slags varemerke for musikken vår. Når det smeller smeller det så til de grader.

Ellers vil jeg si at Vourukasha er det mest varierte albumet vi har gjort og at det har flere hooks og melodier enn på tidligere utgivelser. Samtidig er det er det også totalt nådeløst!»

Tittelen,  ‘Vourukash’, er det spillrelatert? Jeg har i hvert fall et spill her i huset som inkluderer en person med dette navnet, men det er trolig hentet fra noe annet, som dere nok har som kilde :). Coveret er kanskje relatert til tittelen? Og det er samme kunstner som før? Det ligner i hvert fall.

«Jeg dykket ned i gamle oldtidsmyter og religionshistorie mens jeg skrev tekstene til albumet, og det var i den forbindelse at jeg kom over dette utrykket eller konseptet om du vil. Vourukasha er hentet fra Zoroastrisme, og kan oversettes til noe som tilsvarer den himmelske sjø.

Designet til coveret er gjort av Vaderetro, som også gjorde designet på Oneiromancer. Coveret viser en sumparaber som befinner seg i den himmelske sjøen. Omgitt av død og kaos, slik det må være på et skikkelig Bismarckcover. For de som måtte lure er sumparabere en av verdens eldste folkegrupper som bor i våtmarksområdene sør i Irak.

Selv om Vourukasha er et tungvint ord, måtte det bli tittelen på albumet. Det representerer perfekt det vi prøver å formidle, og det kan tolkes på flere måter. Den himmelske sjøen kan tolkes som noe metaforisk, det kan være noe åndelig eller det kan være ett sted som faktisk eksisterer rent fysisk.»

Jeg takker stort for besøk, tusen takk for at dere vil henge her hver gang det kommer skive! Har dere noen gode tips, hatmeldinger, rosende ord, folk som trenger å trekkes fram, som har hjulpet dere uten å være så synlige, merchlinker, linker, alt, her er et flott sted å skrive alt slikt:

«Takk for at du ville slå av en prat med oss, Yngve. Trivelig som alltid. Vi er på alle plattformer som er viktige, så her er en link til alt; https://linktr.ee/bismarckdoom.

Ellers er det vel bare å takke alle fans og alle som kjøper og streamer musikken vår, går på konserter og kjøper t-skjorter og merch. Tusen takk!»