Under the Oak har imponert og leverer nå sitt tredje album, i samme gate, men allikevel med små vrier for de av som lytter godt etter. Jeg fikk med meg gjengen, og siden de dro på med bra svar alle sammen, valgte jeg å dele intervjuet i to deler. I denne andre delen ser vi blant annet på utvikling og framtiden.

Under The Oak@Facebook

Nå har det kommet tre skiver, som selv om nerder som meg hører forskjellene, er ganske i samme gate. Hvordan vil bandet ta det videre? Det skulle vise seg at de er veldig fornøyde med der de er.

Jostein: «Vi lager musikken, og den blir til av seg sjøl, ingen ting blir bestemt og regulert til å låte no spesiell stil i forkant. Musikken lever sin egen verden, og det er nok bakgrunnen og banda vi har hatt med oss opp igjennom som gjør at det blir typ RIKTIG i hue våres.»

Marius: «Jeg tror nok ikke vi er bandet til å gjøre mye store forandringer, vi liker den musikken som vi gjør, og tenker vel at det som har funket for oss til nå er noe vi vil fortsette med. Man kan jo eksperimentere så smått for det, vi drar jo inn noe progelementer i noen låter blant annet, men jeg tenker at drivet og den thrash-/heavygreia vår med melodiske elementer fungerer best som det er.»

Thomas: «Nei, nå tror jeg jo faktisk vi er i ferd med å finne vår egen stil, nå tenker jeg vi tviholder på den gode utviklinga bandet allerede har hatt. Bandets viktigste lyttere er jo tross alt oss selv, og det er ingen fare for at vi kommer til å gjøre noe som vi ikke finner interessant rent personlig.»

Hva er DITT bidrag til bandet? Være seg musikk, layout, ideer, lyd, motivere når det trengs, lage kaffe og kaker til øvingene, ansvar for øvingslokalnøkkelen, hva gjør du for Under The Oak?

Pådriveren

Thomas: «Jeg må vel nesten si at jeg ser på meg selv som pådriver. Jeg tar mye ansvar for bandets aktiviteter. Det er utrolig mange arbeidsoppgaver involvert i å drive et band i tillegg til det å faktisk spille et instrument og skrive musikk.

Embryoene til mye av musikken kommer fra meg og jeg følger opp mye av bandets kommunikasjon med omverdenen, samtidig som jeg sørger for at fysisk format og merch blir designet og bestilt. Vi er jo gamle gutter nå, så vi trenger planer å jobbe etter. Hvis vi skal få ting til å skje, så må vi ha deadlines og mål å jobbe mot, ellers så skjer det jo ingen verdens ting. Hvis vi tenker at ting blir ferdige når de blir ferdige, kan vi jo fort daue i mellomtiden, og det har vi rett og slett ikke tid til…daue asså…så derfor sørger vi for å henge i stroppen.»

Den ydmyke bakeren

Jostein: «Absolut ingen ting, he-he. I tillegg til å innimellom steke litt sirupsnipper går det veldig mye tid til å forme melodilinjer. Melodi er viktig, og det krever mange forsøk og timer før man er fornøyd. Som gammal trommis får man en del ideer i hue beatmessig også, som Marius også syntes er fint.»

Regnskaps-/logistikkføreren

Steinar: «Jeg prøver å henge med på bass og koring. Ellers har jeg vel litt med økonomi inn og ut, pluss bestilling av diverse hotell/fly når vi skal ut og ikke rekker hjem til leggetid.»

Stabil mediefigur

Marius: «Tenker vel at jeg er den stabile, sindige fyren som har hovedansvaret for trommene, med selvfølgelig litt innspill fra andre om de allerede har idéer over et riff. Fint med en tidligere trommis i bandet sånn sett, jeg har ikke større ego enn at jeg er åpen for andres synspunkt. Stort sett har det vel blitt til at jeg har videreført idéen over noen øvinger og laget min vri på det, som stort sett har funket godt. Ellers så styrer jeg litt på sosiale medier, filmer og redigerer det vi har gjort av livevideoer bl.a.»

For de som ikke vet det begynte det hele som et tributeband, som gikk over til egne låter, og i dag med coverlåter som krydder heller enn den ledende faktoren. Savner medlemmene å spille mer coverlåter? Rene coverkvelder for eks?

Thomas: «Vi fletter jo fortsatt inn en og annen coverlåt både live og på skive, men hele kvelder med covers har det ikke blitt noe av. Det er derimot ikke noe vi utelukker, hvis noen skulle ønske seg coverkveld med Under The Oak.»

Jostein: «Det har vi ikke» konstaterer vokalisten. «Vi putter stadig inn en ny coverlåt i settet for å hedre de som har formet oss til detta her.»

Marius savner flere coverlåter: «Det hender jo jeg savner å få plass til litt flere covers, det er noe med følelsen av å spille en låt som kan bety mye for publikum (og ikke minst oss selv), og å gjøre det respektfullt og godt. Nye egne låter tar jo ofte litt tid før de setter seg 100% hos publikum, så det er litt mer av en lengre prosess. Men vi hadde ikke vært der vi er nå bare ved å holde oss til coverlåter, så jeg ser på det som noe vi kan lefle med litt på siden av dette, og ta inn en eller to på konsert om vi vil.

Vi har ikke gjort noen konserter kun med covere enda, vi er vel for så vidt ikke i mot å kunne gjøre det i riktig setting, men det virker som de fleste ønsker mest fra vårt eget materiale.»

Steinar: «Covers er greit, men det er jo mye hyggeligere når folk heller vil høre Under The Oak-materiale.»

Enig der Steinar, jeg er en som helst går på konsert for å se band spille originalt materiale, men en cover som krydder er veldig ok.

Hva skjer av nyere saker som dere finner fett? Nye band, måter å jobbe på, arrangementer, hva får deg til å stå opp og gå ut av huset, eller bestille stash fra artister etc.?

En konservativ avantgardist

Thomas: «Jeg må si jeg stort sett holder meg til mye av det gamle. Jeg sjekker ut nye ting, men det er ikke så ofte det treffer meg. De banda som gjør størst inntrykk på meg er nok de som presser grensene litt i forhold til hva som er vanlig. De som blander sjangre på en vellykket måte eller de som greier å gjøre noe med meg rent følelsesmessig. Flere av de islandske banda har gjort inntrykk på meg. Helt siden jeg hørte Ved Buens Ende for en million år siden, har jeg hatt sansen for det litt avantgardiske, og noen band er veldig gode på sånt i dag. Jeg blir også ofte imponert av de som greier å skape substans, stemninger og bølger i musikken. Jeg tenker at de folka er skikkelig flinke. Jeg for min del er mer av eller på. Full pupp eller muse stille. Det er mye enklere har jeg for meg…»

Den tungrodde Fantorangen

Marius: «Jeg er nok ikke en samler selv, skaffer meg kanskje en cd fra en artist jeg liker godt inni mellom, men for min del går det nok mest i å lytte til Spotify på jobb. Hjemme går det mer i Bukkene Bruse, Fantorangen og Bjørnis, haha. Sånn er det å være småbarnsfar… Er selv litt tungrodd på nye artister, er åpen for å lytte til mye men sjelden at ting setter seg så godt som ting jeg allerede har hørt fra oppveksten.»

Lokalpatrioten

Steinar: «Av nyere band jeg setter høyt, er et som heter :BOLVERK: noe jeg hører mye på. Har også vært så heldig å få sett de noen ganger, og også truffet hele bandet. Veldig trivelige karer!

Ellers må jeg også få si at Invasion med flere hyggelige karer både fra Sarpsborg og et par andre steder er noe man liker godt! Fantastisk bra besetning og gode låter.»

Fra gammelskolen

Jostein: «Jeg er tå den gamle skolen, Spotify og sånne greier er etno for meg. Her er det kun fysisk format som gjelder, og da på cd, for det tar mindre plass enkelt og greit.»

Snakker om gammel, gamlere, eldre – noen av dere begynner å bli, host, eldre. Vi snakker vel noen tiår med musikalske krumspring. Hvor er Under The Oak i forhold til alt dere har gjort? Er det det feteste, eller har dere perioder fra tidligere år som rager høyere?

Jostein: «Mange år har det blitt. Første prosjektet og bandet jeg var med på og starte, og spilte trommer i, var thrashbandet Absolution som 14 åring i 1984 . Så ble det Fury som 17 åring i 1987, og jeg starta jo opp Testimony ihop med Rune Eriksen (Blasphemer) etter et par år med bare jamming oss 2 imellom i 1992. Ulykken jeg var med i 95/96 satte jo en stopper for all trommespilling. UTO er uten tvil det absolutt morosamste, da en jo ikke ante at en kunne funke i band på noe vis på vokal.»

Thomas: «4 tiår, ja… Hvem skulle trudd det. Det er jo rett og slett metallmiljøet som er så trivelig at det er umulig å komme ut av det. Jeg har ofte tenkt at jeg burde hatt det litt kjipere, men så har metallmiljøet trukket meg inn igjen. Det har vært mye musikk på de førti åra, mye forskjellig musikk også. Det har vært mye reising og mange opplevelser, store og knøttsmå publikum. Det er vanskelig å sette ulike perioder opp mot hverandre, men en ting er sikkert; det har aldri vært så morsomt som det er nå, og vi har heller aldri vært så flinke som vi er nå, verken til å spille eller komponere.

Selv om kropper i ulik grad av nedbryting bidrar til å begrense de fysiske krumspringene, veier spilleglede og erfaring opp mot dette.»

Marius: «Jeg kan vel egentlig kun sammenligne det med Mecalimb med størrelse og på opplevelser, jeg har kun hatt mindre bandprosjekter ellers med lite eksponering. Mecalimb ga meg følelsen av å gi ut mitt første album (Mechanical Recipe, 2008), som selvfølgelig var en milepæl for meg, i tillegg til tre Europaturneer, to som support for Six Feet Ünder. Men uten å tråkke på for mange tær, er nok følelsen av at så mange faktisk digger musikken vår mye større her i UTO. Folk er faktisk oppriktig interesserte i ny musikk vi gir ut, og kommer spesifikt for å se oss live. Det er en veldig fin følelse som går over mye annet. Håper selvfølgelig på større livejobber for oss etter hvert, enten i utlandet eller her hjemme, det er vel kanskje det som er øverst på min liste per nå.»

Steinar: «Dette er uten tvil det beste man noen gang har vært med på! Her spiller man musikken man liker med folk man setter høyt, og trives enormt godt med! Og ikke minst har man truffet og blitt kjent med en hel haug av trivelige mennesker som gjør enn glad! Dette er et eventyr man ikke hadde drømt om å få være med på. Alt har på en måte klaffet, både musikalsk og sosialt.»

Hvor langt kan avtalen med Wormhole funke? Har dere planlagt å vokse, vil vel kanskje det å se på andre være en mulighet? Har dere blitt kontaktet eller vist interesse fra av andre?

Thomas: «Vi har et godt samarbeid med Wormholedeath. Sånn som klimaet er i dag, med en million metallband, er det mange om beinet. Selskapene svømmer jo regelrett i band og kan velge og vrake. Det er ingen som har vist nevneverdig interesse for Under The Oak bortsett fra Wormholedeath, så vi viser ikke nevneverdig interesse for dem heller. Egentlig tror jeg ikke vi er så attraktive for selskapene. Vi handler jo mest om fysisk format, og streamingtallene våre er ytterst beskjedne. Hvis noen tenker det er penger å tjene på Under The Oak, tenker jeg vi har dem på tråden før vi rekker å slippe en fis, men noe særlig med penger i metallverdenen er nok forunt de ytterst få i dag.»

Marius forsterker det Thomas sier: «Det har vel ikke vært konkret interesse fra andre så vidt meg bekjent, vi er i alle fall med Wormhole per nå, så vet vi jo aldri helt hva fremtiden bringer. Det er ingenting planlagt i alle fall.»

Er det noe Wormhole kan er det nettverk, og det ser man på mengden og spredningen. Genererer dette ditto med forespørsler? Eller er det som for oss andre, vanskelig å bli sett og hørt i mengden av band?

Marius: «Det er nok litt vanskelig å synes ja, selv om vi nok skiller oss ut fra mye annet nytt i dag. Vi spiller jo også en form for metal som låter litt mer klassisk 80-talls, og mange fans av den stilen er kanskje mest inngrodd i band fra den tida (meg selv inkludert) kan forstå at det kan være vanskelig å få helt det samme forholdet til nye band. Men jeg synes vi har fått mange forespørsler uansett, spesielt her i Norge, så får vi se om det kan utvikle seg til noen større jobber. Moro å spille på småsteder også, man skaffer oss jo ofte en following av die-hard fans på det.»

Jostein: «Det er vanskelig å bli sett og hørt i jungelen med band, men syntes vi har fått til mye uten å henge på konsertarrangører og mast. Jungeltelegrafen funker, og så så vel Jon Enger også hva vi var kapable til, i og gir oss fete jobber sjøl utenfor han stall. Det at han ville ha oss med i Live Wire Concerts er veldig moro, og det blir spennende og se hva som skjer fremover.»

Live Wire Concerts

Thomas: «Greia med å spille i band er jo at man alltid ønsker å få til mye mer enn det man faktisk får til. Ofte er det regelrett ett skritt framover og to tilbake, og de som bukker under for denne frustrasjonen blir ikke så gamle i gamet. Alle ønsker jo å spille på de store scenene og generere penger på musikken sin, men det blir bare vanskeligere og vanskeligere. Hvis det hadde vært sånn at de beste banda også automatisk var de største, hadde verden sett ganske annerledes ut. Det er mange år siden jeg falt til ro med tanken om at dette er hobbyen min og alle bruker penger på hobbyen sin. Får du penger for å spille golf, kanskje? Nei nemlig… Dette lever jeg fint med. Vi gjør det fordi det er morsomt. Hvis det plutselig ikke er morsomt lenger, så finner jeg sikker noe annet å drive med, men jeg tror egentlig det toget har gått nå…»

De fleste tenker at vokalisten lager tekster, gitaristen låter. Og trommis og bassist rytmikk. Er det slik hos dere? Det vanlige?

Steinar: «Råmaterialet kommer fra Thomas. Han har utviklet ideer, og også formet mye av det jeg gjør og. Han er jo utømmelig på riff! Så er det å prøve å utvikle fra det.»

Jostein er enig: «Thomas kommer med de absolutt fleste riff, han bare pumper ut hele tia :). He-he. Ihop formes detta med innlegg og initiativ fra alle til og bli en låt. Tekster står vel jeg og Thomas for.»

Thomas: «Jeg pleier å sy sammen en sekvens med gitarriff, så tar vi det derfra… Noen ganger har Jostein et riff oppi hodet sitt, noen ganger har jeg et refreng, men stort sett holder vi oss til vårt eget instrument. Her kunne det fort kommet en grisete vits, men vi er altfor seriøse til det…

Vi har blitt veldig gode til å jobbe med musikken i øvingslokalet, syns jeg. Vi begynner med et enkelt utkast, åsså bygger det seg på etter hvert som alle kommer med sine egne bidrag og innspill. En Under The Oak-låt er sjelden ferdig før vi slår av lyset i studio, og det er åpent for forandringer hele veien inn. Noen ganger har vi sågar endret låter live i ettertid, bare fordi det har funket bedre, og det syns jeg må være lov. Live trenger ikke å være 100% som studioversjonene, syns jeg. Da kan man jo nesten like gjerne bare bli hjemme og høre på skiva. Der er det billigere øl også…»

Der er jeg enig, mange strever så for å gjenskape studioskiva eller låtene live, men det skal jo være en forskjell i min verden ihvertfall.

Marius: «Det er nok ganske vanlig ja, det starter med en riffkombinasjon der Thomas sender over det han tenker er et godt utgangspunkt, eller til og med ferdig arrangement på gitar, så legger vi andre på det vi kan. Så utveksles jo ideer på tvers etter hvert som vi begynner å sette låta.»

Da takker jeg nok en gang for tiden dere hadde å avse, jeg oppfordrer folk til å høre gjennom skiva, gjerne mer enn et par ganger, for det er noe her som oppdages når man kommer under huden på musikken. Avslutt gjerne med noen ord om det er greier dere vil promotere, selge, elske eller hate:

Thomas: «Jeg blir utrolig glad for å høre at du oppdager nye ting for hver gjennomlytting, Yngve. Jeg har for meg at den beste musikken ikke nødvendigvis er den som sitter som et skudd ved første gjennomhøring, men kanskje det rett og slett er sånn at den beste musikken krever at lytteren fordøyer den litt før den kommer under huden.

Ellers har det seg sånn at Under The Oak har utallige støttespillere som dukker opp på konserter, kjøper merch og generelt får oss til å føle at noen faktisk bryr seg om det vi driver med. Vi vet det ikke er en selvfølge å ha så mange gode supportere. Vi er jo verken pene eller spesielt hyggelige, så derfor vet vi at det er musikken vår dere setter pris på. Tusen takk til dere!»

Marius: «Takk for at folk gidder å høre på oss, både live og på plate! Settes umåtelig pris på, og vi spiller der dere måtte ønske å ha oss.»

Steinar: «Setter enormt pris på det du gjør Yngve! Både for oss og hele metal miljøet. Tusen mange takk for det! Og til dere som hører på musikken og leser dette. Det er stort for en gammel at dere bryr dere om det vi driver med. Det settes høyt!

Ellers vil jeg si at jeg også er beæret som får lov å være med på dette vi gjør. Tusen takk Thomas, Jostein og Marius!»

Jostein: «Jeg vil rette en spesiell takk til ALLE som følger oss rundt om på konserter og som kjøper vår musikk, det betyr mye for et lite band som oss. Jeg vil også rette en stor takk til Bjørn Egil Evensen som følger med oss rundt om som Roadie og merchmann – jentene og familie som lar ham få holde på med denna nerdegreia her. Terje Johansen og Metawoks for fantastiske videoer, Mr. Jan Erik Johansen for alt du gjør og til slutt Oak Metal Club.»