Trønderthrash med moderne snitt.

Ghetto Ghouls@Facebook

Moderne bruker jeg fordi denne formen for thrash har fått en renessanse i senere år, og det som en gang var for de få har blitt litt mer folkelig. Mulig jeg overvurderer folk og mengden mennesker som liker øspøs-thrash framført av yngre med stilen metal plassert i grenselandet 80- og 90-tall, men det har ihvertall fått en liten oppblomstring.

Gjengen vi her har å gjøre med er jo dritflinke, og jeg vil si at de nok heller drar tankene mot type Municipal Waste enn generasjonen(e) før. Det er ikke tegn til snubling, skeive slag eller odde toner, alt er på stell. Selv vil jeg nok ha en elsk til de som er litt skitne under neglene, men det har sin funksjon dette også, for det driver bra når Vigilante Crusaders herjer på anlegget.

Coveret var fett, men veldig forventet og typisk for denne sjangeren. Jeg har dog sansen for estetikken slike band jobber med.

Soloene er spesielt bra her, det var ikke få ganger jeg stoppet litt opp når disse ankom sfæren. Og jeg liker rifflyden, og generelt er ikke produksjonen noejeg noterte noe på i negativ retning. De har jobbet godt og fått plassert låtene der de blir tatt vare på. Trøkket er der, og selv om jeg nevnte at det ikke er noen feil, er det en glede å høre på et så tight band dra på med thrash og power. En ørliten smak av Exodus i mye av riffarbeidet, er det ikke? En touch av Slayerreferanse på 01:46 på Wasting Street Scum fant jeg også.

Vokalen er litt mer moderne, litt blanding av core og thrash, men balansen går i favør thrash. Man glemmer ofte hvor core og punkish mange av de eldre banda var også, så litt realitetssjekk skal man ha når man setter epoker opp mot hverandre.

Mitt aber er at låtene er tuftet på mye av det samme, det er rett på, kjør full gnu, alle virkemidler hele tiden, da blir det litt overkill kanskje. Åpningen på Toxic Crack, Blizzard Of Death, Dead Behind Bars, Naked Vengeance, Wasting Street Scum, Blastfigth … de er basically like. Og alle vokalbitene starter ca rundt 20-sekundersmerket. Dette er for meg et minus. Blizzard var litt annerledes med solo i starten, og noe annerledes vokalvri. Den biten jeg nevnte over, Slayerreferansen, den er jammen også nesten helt lik som låten etter, på Blastfighter. Sjekk 01:38 der.

Men det har sin sjarm og funksjon. Og som sagt, de spiller råbra!

En favoritt ble sistelåtene, der halverer de, og starten der er enormt fet! Vokalen er litt Anselmo, og her ligger mesteparten av variasjonen hos bandet,

Garantert et band som er skapt for en scene, for der er slike riff og grooves perfekt.

7/10

Tracklist:

1. Blizzard of Death
2. Toxic Crack
3. Dead Behind Bars
4. Savage Streets
5. Naked Vengeance
6. Wasting Street Scum
7. Blastfighter
8. Unspeakable Terror Awaits