Tributefestivalen går snart av stabelen i Arendal.

BARbaROCKA@Facebook

Da teller man ned til årets tributefestival I Arendal Rock City, en by som for meg er semilokal . Hva skjer? Er alt på stell med logistikken?

Thomas: «Stell og stell fru Blom! Joda, tror da det, nå er det like før vi skal kle distriktet med plakater, tesjåter er sendt til prøvetrykk! Det er alltids litt å gjøre i forkant, egentlig en koselig affære! Vi er i tillegg så heldige at vi er velsignet med en liten gjeng frivillige som strekker seg langt utover det vi ber dem om! Det er vi veldig takknemlige for og vi er veldig gla i dem! De er livsnerven i hele festivalen!»

Det males med en ganske bred pensel på stil her, fra den snillere hardrocken til extremmetal. Hvor er du selv i denne jungelen? Hva liker du selv best?

Thomas: «Vet du, vi to er laget sånn av vi booker med hjertet i stor stil. Det vil si at vi booker band vi digger! Jeg hadde ikke giddet dette om jeg ikke elsket musikken vi serverte vennene våre! Det blir liksom å kokkelere middag du ikke liker! Og så er det sånn at vi er festivalsjefer begge to, på lik linje. Mulig vi har vært uenige, men det kan jeg ikke huske. Om så skjer gjør vi det ikke, enkelt og greit!»

Nils: «Hele konseptet er jo basert på classic rock og heavy metal, selv om vi også har vært innom litt grunge og punk. Der er vel 15 år siden første BARbaROCKA-konsert, at vi har tråkket litt ut av komfortsonen er vel ikke så overraskende. Jeg føler vi på en måte alltid har truffet veldig godt, vi er ikke alene for å si det sånn. Vi har sett mange av de samme folka opp igjennom, enten det har vært Pantera- eller Uriah Heep-tribute.»

Salg

Hvordan er salget så langt?

Thomas: «Det går veldig bra! Det er jo sånn at slike konserter hovedsakelig selges i døra. Litt kjipt synes jeg. Arrangører sover ikke alltid godt om natta fordi folk satser på dørsalg. Jeg hadde blitt utrolig glad om flere forhåndsbestilte. Mindre kø og et par kroner å tjene også faktisk!»

Nils: «Men personlig må jeg jo se meg selv litt i speilet her. Jeg er ikke så flink til dette selv. Uansett har vi jo egentlig aldri operert med noe forhåndssalg før vi begynte med festival i 2012, det gikk alltid veldig bra. Før første festival var det rett før jeg vurderte å rane et apotek og tømme det for valium. Tror vi solgte 20 billetter eller noe sånt, likevel hadde vi over 400 hver dag.»

Alt funker, hvorfor endre?

Og slik jeg har plukket det opp, var det gode tilbakemeldinger fra fjorårets. Har dere gjort noen endringer eller knadd på plass noe nytt basert på tilbakemeldingene?

Thomas: «Nope! Vi har ikke fått et skjevt ord om festivalen, tvert imot så støter vi på masse skryt! Never change a winning team som det heter på godt norsk! Vi har truffet spikeren på hodet akkurat der!»

Nils: «For å si det som Fenris i Darkthrone: Vi er litt som et kneippbrød.»

Finnes ofte ikke noe så kjipt som en kneip da, hehe.

Foringstid

Maten løser man med streetfood-boder. Jeg vil tro dere har smakt selv, hva venter det folk om man blir sulten?

Thomas: «Ganske mye! Tapas, fritert kylling, thai (tror jeg), burger, og en latterlig digg pizza! Jeg eier ikke matlyst under festivalen, blir tvangsforet av en mine nærmeste venner, he-he.»

Og jeg må si jeg er litt overrasket over at det var liv laga for en egen tributefestival, vanligvis ser man jo slike band som krydder sent på kvelden på de etablerte arrangementene, eller at man har et band en kveld på et utested. Hvor fikk dere ideen til å samle kreftene slik?

Thomas: «He-he. Jeg traff Nils i 2010! Jeg flyttet hjem fra Oslo etter mange år som dj på mange av rockebarene der inne. På den tiden så jeg ut som et overpynta amerikansk juletre, her snakker vi tuperings-kam! Nils kontaktet meg og sa Du Thomas, jeg ser du liker rock :). Vi fant tonen over en duggfrisk pils og vi ville lage en rockeklubb for voksne. Vi hadde jo over 50 kvelder på den lokale ølkneipa med stor suksess. I 2012 hadde vi den første festivalen, og den er blitt legendarisk blandt rockemenighet i Arendal.»

Nils: «En baktanke var jo også å skape en lokal forankring der vi skulle involvere lokale rockere. Det er utrolig viktig for meg personlig. Vi har nok alltid hatt 50 prosent lokale tributes. Selv har jeg spilt AC/DC, Metallica-, Alice in Chains-, Thin Lizzy-, D.A.D.- og Kiss-tribute på ulike BARbaROCKA-arrangementer. Det er jo også sånn at de fleste av bandene som spiller har opp til flere medlemmer som er personlig venner av oss, men sånn må det være.»

Thomas: «Det er utrolig givende å drive med. Banda digger jo det de driver med, og de skinner gjennom på scenen! Dette er en venners venners fest, og selv om jeg ikke liker ordet dugnad, er det litt preg av det! Alle trår til for at alle skal ha en fin helg!»

Nils: «Vi driver på frivillig basis, det handler om å skape noe gøy for på Sørlandet. Vi har ingen ambisjoner om å vokse.»

Menyen er satt

Og litt om banda, gjerne hvorfor du booket disse, og om det var band som søkte selv eller som du ønsket:

Fair Warning – tribute to Van Halen

Thomas: «Veldig gode venner og riffa til Eddie er rett og slett øre-sex!»

Nils: «De spilte jo inne på den første festivalen også, var utrolig fett.»

Iron Made’em – Iron Maiden

Thomas: «Vært fan siden 1983, enkleste avgjørelsen noensinne. Dette bandet er jo avsindig fett. Dette er Nils sin fortjeneste! De har spilt på både Norway Rock og Sweden Rock, og vunnet Nm i Tributeband på Rockefeller.»

Sin City – salute to AC/DC

Thomas: «De spilte ute i fjor, lengre sett inne med en annen vokalist i år. AC/DC blir aldri feil!»

Still Messin’ – Deep Purple

Thomas: «Disse gutta har vi lekt med i mange år! De har ikke ordet nei i sitt vokabular, og leverer varene så det ryker. DP er jo en av de virkelig store fra det beste tiåret, 70-tallet!»

Nils: «Disse gutta var jo noen av mine lokale helter når jeg begynte å spille i band som 15 åring. Vi hadde øvingslokale ved siden av dem. Jeg hadde vel omtrent aldri hørt om andre låter av Purple enn Smoke on the water før jeg traff de.»

Straighthate – Sepultura

Thomas: «Jeg fikk høre om disse kjeltringene via en event i Kristiansand. Jeg tok kontakt, og de virket som utrolig proffe, velvillige og fine folk. Den æraen den spiller fra (86-96) er jo noe av det tøffeste som finnes. Gleder meg vilt til disse, og er litt nervøs, jeg tror ikke vi har kjørt noe som er hardere enn dette. Her er det folk fra Green Carnation, Gothminister og In The Woods… Nuff said.»

Nils: «Jeg sleit vel ut Under Siege (live in Barcelona 1992), konsertvideoen på VHS, i ungdommen. Den forandret vel egentlig livet mitt. Tror jeg kan kalles blodfan når det kommer til Sepultura.»

Metallikara – all hail Metallica

Thomas: «Disse fikk vi hint om fra en god venn på Fevik som er med i våre venner og samarbeidspartnere Metal Warriors. Vi booket de i fjor, og de var heeeelt vilt fete. Igjen så bytter de scene fra inne til ute. Når bassist Padle Tut (!!) svinser rundt i en tesjåte som det står metal up your rattata, vet du det blir suksess! Blitt gode venner av meg. Når jeg tenker meg om så blir vi alltid gode venner med banda! Fin greie!»

Nils: «Vi følte oss omtrent råtne etter fjoråret. Disse gutta fortjener en fetere spot! Det får de i år. De fikk mange nye fans ifjor, så det her blir topp stemning.»

The National Acrobats – Black Sabbath 73

Thomas: «Lokale gutter. Noen av de har jeg fulgt i 15 år. Som jurymedlem i Rytmisk Fabrikk-konkurransen slo de meg i bakken. De har spilt i Underwing før, og dette bandet har de spikret for vår festival! Hovedbandet deres heter The Sprawling Wings Orchestra og de låter kuler & krutt! Drivende dyktige folk!»

Thomas: «Jeg vil også nevne Ranja Lunde! Hun starter festen på fredagen med en småfrekk rockekviss der du også kan få en BARbaROCKA-festivalmeny til en billig penge. Hun har alltid stinn brakke der hun stiller med kviss eller musikkbingo, skikkelig showdame!»

Nils: «Til slutt må vi ikke glemme våre venner i Metal Warriors. De er våre gode samarbeidspartnere og stiller selvfølgelig opp som DJs i år som på alle festivaler og en rekke konserter opp igjennom åra vi har holdt på.»

Thomas: «OG! Vi har kickoff 2. mai med Dorothea og Countdown2one. Her satser vi på å lansere årets tesjåte også!»

Arrangementet@Facabook

Tesjåte er t-skjorte for dere som bor utenfor Arendal :).

Være eller ikke været

Og vi snakker to scener, inne og ut, ikke sant? Hva er kapasitet og hvorfor kjører du med det? Med såpass liten lineup burde det vært mulig å konsentrert alt på en scene?

Thomas: «Fordi vi kan! Personlig synes jeg at skal man kalle seg en festival skal det være over flere dager, og helst utendørs. Tror det er plass til ca. 500 sjeler. På grunn av naboer må vi være ferdig ute til kl 22:00. Da flytter vi inn. Vi har tak og presenninger, så det skal regne noe jævlig før vi må hive inn håndkleet, og da tar vi i såfall alt inne Så været er heldigvis ikke en faktor! I tillegg så gjør dette at vi kan ha en god changeover. Jeg er veldig opptatt av at folk skal kunne mingle, prate, ta en drink eller litt mat mellom banda. Som tidligere nevnt så ser vi på dette som en helsikes svær venners venner fest og venner vil prate! Og så er det mye mindre stress!

Nils: «Logistikk er viktig, det er jo ikke verdens største scene ute, og det blir jo ofte en del backline. Tror rett og slett tre changeovere på utescene er max av det vi hadde fått til. Dessuten er jo 22 jævelig tidlig å slutte av kvelden.»

Interesse og pågang

Er det mye pågang fra band som vil spille da? Er det et luksusproblem, eller må dere ut og speide for å finne band til hvert år? Resirkulering er jo greit til ent nivå.

Thomas: «Hmmm. Både og vil vi si. Det er masse pågang, mange som kontakter oss med band som spiller mye forskjellig. Det er ikke vår greie. Vi booker et band som hedrer et band. Men ryktet går utover bygda, og vi har allerede noen navn på blokka for neste år! Jeg tenker at vi har resirkulert to band i år fordi vi vet de leverer, og det er musikk alle digger. Vi vil heller resirkulere enn å booke noe vi ikke kan stå inne for. Vi skyter oss selv i benet om vi ikke gjør det. Folk vet at jeg og Nils står for kvalitet, og det stempelet vil vi beholde.»

Nils: «Igjen blir det lokale viktig. Vi savner litt rekruttering blant de unge. Vi må nok ta litt tak etter festivalen i år.»

Hvor langt unna vet dere at folk tar turen til dette for da? Er det i hovedsak et lokal+-arrangement? Eller opplever du at folk reiser et stykke for å ta festen i Arendal?

Thomas: «Kommer folk fra Oslo og Stavanger faktisk! jeg må ærlig innrømme at jeg ble litt kry da jeg gikk forbi ei dame i Oslo med tesjåta våres i 2023! Men hovedsakelig Agder så klart Vi har dritbra hotellpakke for øvrig. Lokasjonen er i 1 etg. av et hotell!»

Og tributeband er kanskje forbundet med fest og sprell, for man spiller låter man har hørt før, som er litt håndplukket til å fungere på fest. Er festfaktoren det som er viktigst? Å skape god stemning og allsang?

Thomas: «Overhodet ikke noe afterski-vibber. Vi har utrolig lite stress med fyll! Våres publikum er genuint interessert i musikk, og da drikker du ikke på deg sorte hull i hukommelsen! Sjefen for dørvaktene er småsur på meg. Han vil helst være der som gjest og ikke på jobb. Too bad Geir!»

Jeg ønsker dere og de i crewet all mulig lykke til, det blir spennende å se hvordan det går, og om det blir et arrangement som kan overleve framover i mange år.

«Tusen takk Yngve, håper vi ser deg! Du skal bli gjort stas på isåfall!»