Brutalitet, teknisk presisjon og kreativt kaos.
Celestial Scourge observerer

Selskap: Sentralforlaget a/s
Release: 04.11.25
Vikingemetal, melodisk og klassisk.
Bandet er ute med nytt album, og det har ikke utviklet seg veldig i stil, men jeg synes de har hevet nivået på lyden, og de virker mer selvsikre, med mer tyngde i leveransen.
Metallen er fortsatt enkel, klassisk, lite innovasjon, man følger oppskriften. Men de gjør det bra her, et steg opp fra sist. Det de gjør gjør de bra, og der de har lagt seg, der fungerer de. Det er lett å like, uten de helt store svingene og detaljene, som jeg personlig er litt glad i, men for snittet av folket er dette noe som går rett hjem. Om man går på konsert og man får beskjed om at det tilbys klassisk metal, er Arctic Heart helt klart der oppe.
For meg er nok tematikken litt oppbrukt, titlene følger opp debuten, og der noen tekster låter greit, er det noe som framstår litt enkelt kanskje.
Vokalen er også noe jeg synes har forbedret seg, det virker som om Thomas har funnet en balanse. Eneste jeg ikke likte var moduleringen, er vel det det heter, på slutten av Vinland. Der falt jeg av, og når vokalen kommer for høyt der, presses den litt. På Blodsbrødre ble det, som tittelen hinter om, sunget på norsk, og der er det en velfungerende utført oppgave av Thomas. Det er jo litt forskjell på å bruke norsk og engelsk. Og her er løftingen av vokalen på slutten bedre løst.
Soloarbeidet er også tidvis imponerende, noen ganger er soloene for korte! :). Og riffingen på Jotunheim, den litt thrasha der, mer av det!
Valhalla er altså kurve opp siden sist, og det er kult å høre at man jobber med utvikle seg slikt sett. Jeg mener å huske at de planla et lite stilskifte, men slik jeg hører her, kan jeg ikke helt si at de to skivene så langt er veldig forskjellige. Valhalla er dog litt jevnere, litt mer helhetlig. Men, jeg har ikke hørt debuten på en tid, så ta det med en klype salt. Til info har jeg basert meg på mp3-filer.
7/10
Tracklist: