Bandet melder inn nytt album, og et par til.
Green Carnation tripler innsatsen

Selskap: Dusktone
Release: 14.03.25
Helvitnir debuterte med en EP i fjor. Når bandet nå er ute med den første fullengderen, er to av låtene derifra med på lasset.
Nytt band er ikke ensbetydende med unge og uerfarne musikere. I Helvitnirs tilfelle er det definitivt ikke slik, for i rekkene kan man skilte med en lang rekke plateutgivelser gjennom mange år.
Intensitet var det første som slo meg da jeg smalt i gang skiva første gang, og dette er utvilsomt egenskapen som bør trekkes fram først. Tempoet er stort sett høyt, og trommene pisker i gang drivet i låtene som en kompromissløs slavedriver. I overkant monotont kan det bli innimellom. Det krydres med litt innlånte vokalister og keyboard, men bruken er ikke utstrakt og preger på ingen måte totalen.
Produksjonen har man lykkes veldig godt med. Til tross for et så kompakt og heftig uttrykk, med få innlagte pauser, er bestanddelene distinkte i lydbildet. Riffkvaliteten er solid, og låtene hadde tapt seg betraktelig dersom gitarene hadde druknet i grøtete lyd. Dette låter skarpt og klart, samtidig som råskap og aggresjon beholdes.
Låta som skiller seg mest ut er Odinsbane. Her påkalles feelingen fra black metalen midt på 90-tallet når keyboardet benyttes. Med en innlånt grim vokal som leder tankene samme retning, er dette en låt appellerer til nostalgikeren i meg. Det er likevel lite av den utpregede melodiøse black metalen fra denne perioden på skiva. Enkelte steder ledes snarere tankene over mot De Mysteriis Dom Sathanas, blant annet i begynnelsen av Draugr.
Skiva er definitivt jevn, og det føles vanskelig å framheve enkeltspor som treffer bedre enn andre. Det store plusset er helt klart riffkvaliteten. Alle sporene har flotte ting å by på her. Så hadde det for mitt vedkommende vært ønskelig med litt mer luft i låtene for å brekke opp intensiteten.
7/10
Tracklist: