Selskap: Majestic Mountain Records

Release: 16.05.25

Bandet eleverer og utvikler seg.

Jeg har stort sett likt alt bandet har gitt ut, selv om stilen gjerne er malt inn i et hjørne. Men liker du deg i det hjørnet, er det jo ingenting i veien for å henge der litt. Det er bra materiale på alle utgivelsene, og om jeg skulle spille gjennom diskografien, vil favoritter endre seg hele tiden.

Men det har skjedd noe her. Lydbildet er ganske likt, men det er noe som lukter en knepp opp på en proff plattform. Cymbalene og spesielt hihaten var myk og kledelig. Og i samme slengen drar jeg på en high five til trommisen, selv om ikke dette er teknisk vanskelig, er det vanskelig å få det til å svinge slik, og ha disse overgangene og breakene som høres enkle ut, men som nok er kalkulerte og finpusset over tid.

Det er seks låter på denne utgivelsen, som er del en av et tospann. Det kan føles litt kort til slik musikk, å kun ha rett under tre kvarter. Så er spørsmålet om del to vil fungerer som en naturlig fortsettelse og komplettere. Det jeg liker med slik musikk er gjerne at jeg kan hive inn en cd og spille type timen, kanskje mer, nå sitter jeg igjen med at det henger litt i lufta etter endt spilletid. Men folkens, luksusproblem.

For meg er Kal-El et band der den enkle låten ikke fester seg så mye som de banda som har tydeligere hooks. For meg er dette mer stemning og en flyt, et driv, at du setter på et album og blir med på turen. Og på de albumene bandet har bak seg er det en god del som ligger likt i terrenget, men det fungerer fordi jeg tenker på dette som en helhet.

Tittelkuttet er flott, nesten ti minutter med svevende psychdoom. Stonerdoom. B.T.D.S.C. er litt på hugget og drar opp litt, Void Cleaner åpner litt Tømmermenn, men legger seg bakpå og utvikler seg til en låt som har en form for radiovennlighet.

Kal-El@Facebook

Cloudwalker har jeg vært innom, det er den Ståle forteller om at dreier seg om en reise for en fyr, og her fanger man dette, og det flytende jeg liker så bra. Det farges med flott solo, disse 70-talls litt impulsive dragene på gitaren, virkelig kanon.

Dilithium, der ble det litt ensfarget for meg, men de snur låten 03:40 og får den til å blomster. Så skikkelig også! Det savner jeg litt mer av, når de dobler takten og bare lukter bensin og åpne landeveier. Og alt legges i typisk Kal-El-ånd med Cosmic Sailor; denne midtempo stonerfølelsen som man gjerne kan chille til og ha på øret en fin sommerdag. Den gynger og er relativt feelgood.

Akkurat den balansen synes jeg de fikser, det å både være litt mørke og tunge og samtidig kunne være noe for surf og strand, og radio. Den behersker de bra, og det er kanskje derfor jeg mistenker at de over tid vil bli et større band og vokse enda mer.

Jeg har kun hatt tilgang til filer denne gangen, men ser fram til å kunne sjekke ut ordentlig fysisk format, og ikke minst nyte det flotte coveret på alt fra skjorte til lp og cd. For DER er de nesten på verdenstoppen, veldig få platecover er så bra som Kal-El.

Jeg virker å ligge litt der jeg var sist, for som nevnt er de et band jeg liker godt, men som ikke trekker altfor mye ut eller bort fra den løsningen. De har funnet sin nisje, og heller enn å hoppe av og på forbigående trender, pusser de og forfiner det de har. Og så langt er det ingen tvil om at Kal-El kan sitte rolig i båten og bare følge hjertet. Men det er noe med der de er her, på en måte, selv om jeg ikke husker detaljer, er det noe som får meg til å føle et snev av Astrodoomeda. Og siden den lå på åtteren, og de par etter falt ned et hakk, trekker jeg opp her – og ser fram til del to.

8/10

Tracklist:

1. Astral Voyager
2. B.T.D.S.C
3. Void Cleaner
4. Cloud Walker
5. Dilithium
6. Cosmic Sailor