Selskap: Private

Release: 02.05.25

Ep med melodisk grunge og metal i skjønn forening.

Motorfinger@Facebook

Bandet svinger bra, det er kvalitet her, produsert godt, og hvor melodier hele tiden styrer både i det instrumentale og i vokalen.

Det er en balanse her, for når jeg hørte på det låter det stort og internasjonalt, det har mange kvaliteter. Noen ganger havnet låtene litt i bakgrunnen, men hvor jeg ble trukket inn igjen. Det var aldri kjedelig, det er bare det at låtene er jevne og behagelige. De flyter liksom rundt og fanges opp her og der.

Vokalmelodiene redder ofte mye, både i enkelte vers og spesielt i refrenger. Bandet er flinke til å spille på den enkle og typiske arrangeringen, der de bygger opp mot et klimaks.

De låter som en blanding av Queen Of The Stone Age og Tømmermenn, og på en låt som Strangers synes jeg det lukter litt av norske Honcho. «Et par av de nye låtene er jo litt utenfor boksen til Motorfinger og låter litt powerpunk» skrev bandet i et intervju jeg hadde nylig, jeg hører ikke helt det selv, men bandet beveger seg ned mot der hardrocken går over i rock, men alltid med en tøff bart med skinnvest – synes jeg. På Into The Fire skjønner man også hvor referansen til Alice In Chains kommer inn.

Les hele intervjuet med bandet HER.

Fire låter er litt lite å mene mye om, men det er allikevel fire låter. Alle har noe å gjøre her, de tilfører variasjon på hver sin måte, og der tittelkuttet nok ble favoritten. Og etter noen runder vokser det på deg, det er gode låter og et bra band.

Karakteren er tuftet på der de er i stil og leveranse, krydret med at jeg selv ikke spiller så mye slik rock vanligvis.

6,5/10

Tracklist:

1. A King Once More
2. Take Me On
3. Strangers
4. Into The Fire