Men ikke før til høsten. Og de spiller albumet
Thulsa Doom på turne

Jeg søker lykan i Grenland og finner dere, velkommen til Heavymetal.no, livet er fett?
«Takk for det – livet er fett! Albumet er ute og releasekonserten på Rockeklubben i Porsgrunn er gjennomført. Nå nyter vi responsen, og det fine været, parallelt med forberedelser til noen kommende supportgigs.»
6. juni spiller de i Drammen, på Kometen, sammen med Fight the Fight og Halcyon Days.
«Livet hadde selvfølgelig vært enda fetere om Heavymetal.no-fansen fyller salene /,,/.»
Les anmeldelsen av skiva HER.
Dere oppholder dere i et moderne lydbilde og musikalsk landskap, hva slags referanser har dere? Jeg så at band som Polaris og Monuments trekkes fram, andre?
«Det stemmer! Polaris og Monuments er absolutt store inspirasjonskilder. Andre som kan nevnes er ERRA, Northlane, Meshuggah, Twelve Foot Ninja, Architects, Periphery, Thornhill og sikkert litt for mange andre. Det er (i metallverdenen) dette vi hører på mest, synes er morsomst å spille, og er da naturligvis det vi ønsker å drive med. Moderne/progressive metalcore, altså. Vi har ikke gått inn for å blåkopiere noen, men heller ikke finne opp kruttet på nytt nødvendigvis. Allikevel synes vi at vi har skapt noe ganske unikt!»
Får vi en presentasjon på medlemmene? Gjerne noen ord om hver, om tidligere og parallelle band:
«Det skal dere få!
Og hva slags oppvekst hadde dere når det gjelder den hardere formen for musikk? Hvordan ser veien ut for dere?
«Hard oppvekst – hard musikk! Neida! Men selv om det sikkert ikke er helt usant, forbinder vi metall først og fremst med glede. Noen av oss arvet musikksmaken fra våre foreldre, andre ikke, men til felles har vi at vi fant musikk og metallmiljøet i ung alder. Det vi fant der har vært veldig viktig for oss alle!
Samtidig har vi brukt mye tid på å beundre toneangivende band fra metalcorescena ute i verden – band som viste oss hvor lista lå, og hvor fett det faktisk kunne gjøres. Her hjemme var det tynt med band i vår gate, så vi søkte mot USA, Australia og England, der band som Periphery, Northlane og Monuments var med på å definere sjangeren.»
Skien, Porsgrunn, Oslo, er bandet sentrert et sted? Eller er medlemmene spredt? Og om så, hvordan fungerer det?
«Skien! Porsgrunn! Oslo! Vi er alle oppvokst i Grenland, og det er der vi har øvingslokalet vårt og hvor 5/6 medlemmer holder til. Sistemann flyttet til Oslo for 8 år siden. Siden vi spiller med in-ear-monitoring, kjører vi bass på tracks når vi øver, mens Einar tar øvinga fra sofaen sin i Oslo.
Før konserter tar han likevel turen til Skien for noen solide gjennomganger IRL. Dette har stort sett fungert greit, men noen utfordringer har det allikevel vært – særlig under skriving og innspilling av albumet, hvor det har måttet bli mange turer mellom byene. Det er ikke bare luksus å bo i storbyen!»
Mye av promotering og tilbakemeldinger skjer jo i forkant og rundt release, skiva kom ut tidlig i mai, hvordan har det gått så langt? Har det resultert i noe håndfast, gigs etc?
«Albumet ble ferdig akkurat i tide til at vi rakk å gi det ut digitalt, så det har dessverre ikke blitt gjort så mye promotering i forkant. Ikke er vi særlig gode på det heller! Det har gått mye i deling i våre personlige sosiale medier, og Spotifylenke har blitt delt i diverse facebookgrupper for metall. Det har nok generert noen lyttinger, men ikke noe å skryte av.
Som alle andre band hadde vi selvfølgelig et håp om å dukke opp på Spotify sine kuraterte spillelister, men foreløpig lever vi godt med lyttertallene, som viser at det faktisk finnes en del folk som hører på og som legger til låtene i spillelistene sine.
I det store og det hele er det fortsatt ikke så mye å snakke om, men det er tall som for oss betyr veldig mye – og ikke minst hinter det til at det er flere avspillinger å hente!
Apropos håndfaste resultater har vi nettopp signert med Relentless Booking. Vi booket selv Naga Siren (disse må sjekkes ut!) via Relentless som support til vår egen releasekonsert. Rundt samme tid dukket det opp et Facebookevent for konserten på Kometen i Drammen 6. juni med Fight the Fight og Halcyon Days hvor det sto Supp: TBA. Vi våget oss på å pitche oss selv og fikk supportplassen, og jaggu ble vi spurt like etter om vi ville inngå en bookingavtale også.»
Fastfoodstoryen på produsering da? Hvem, hvor og hvor involverte var dere selv i prosessen? Hadde man med seg referanseskiver for å tegne og forklare, eller falt alt på plass av seg selv?
«Albumet er produsert, mikset og mastret av fantastiske Martin Stenstad Selen, som selv spiller i det prisvinnende metalcorebandet Fixation (dritfett!!). Vi begynte samarbeidet med Martin da vi trengte noen til å fullføre arbeidet med våre to forrige singelutgivelser, hvor vi ble meget fornøyde med både resultatet og personen, så det var naturlig for oss å fortsette i samme spor.
All gitar er spilt inn i hjemmestudioet vårt i Skien, mens bass og vokal er spilt inn i studioet til Martin i Oslo. Tid, penger og fleksibilitet gjorde at vi landet på å spille inn trommene på el-sett, men med dagens teknologi er det ingen begrensning, særlig ikke i vår sjanger!
Hele prosessen fra noen våget seg på å si la oss lage et album til utgivelse tok i underkant av ett år, og vi hadde ingen låter skrevet på forhånd. Hvordan vi fikk det til har vi ikke forståelse for selv, men å gå for et noe mørkere, hardere og mindre pyntet lydbilde enn tidligere, samt inspirasjonen det ga å samarbeide med Martin, var nok avgjørende i å få låtskriverhodene våre til å jobbe overtid. I tillegg var Martin involvert i låtskrivingen av noen av låtene og hjalp oss med, eller inspirerte oss til, å gjøre dem enda bedre. Martin har forstått visjonen vår fra første stund, så man kan vel si at det rett og slett falt på plass av seg selv, ja!»
Hva er planen for bandet framover? Bygge seg større, eller sikre fundamentet og bygge over tid?
«Vi ønsker gjerne å spille flere og større konserter, og håper selvfølgelig at musikken vår blir så populær at dét blir mulig (book oss!). Selv om det på mange måter er et numbers game, er det å drive metallband i våre øyne et tilfelle hvor kvalitet veier tyngre enn kvantitet, og vi ønsker oss skikkelige fans fremfor streamingtall. Med det sagt tar vi gjerne begge deler, vi! Og så må det vel skrives ny musikk allerede, hvis man skal klare å følge opp.»
Coveret var et skue. Noe vanskelig å se detaljer da det er mørkt og rødt, men det har noe ved seg. Hva ligger bak av ide g tanke? Er det knyttet til tittelen Outworlder? Og hva betyr det?
«Hehe, takk for det! En outworlder er en som kommer fra en annen planet, eller fra et samfunn så kulturelt fremmed at det er å regne som en annen verden. Albumet har lite med romvesener, tusser og troll å gjøre, men handler i stor grad om å føle seg annerledes, misforstått, utenfor, og å ikke helt forstå spillereglene her i verden. Det er ikke en sammenhengende historie på noen måte, men det er i dét landskapet låtene landet.
Ønsket vårt med designet var at det skal være merkelig og vanskelig å tolke – du som ser på coveret er på utsiden, og du forstår deg ikke helt på disse vesenene. Vi synes virkelig at Kristian Killi Bakken leverte (@kristiantissemann for tatoveringer og @spreadthevenom for design på instagram). Takk, Kristian!»
Hvordan er miljøet der dere holder til? Er det et sydende metalmetalmiljø, eller må man reise litt for å finne scener og folk? Jeg kjenner greit til Skien, men ikke nødvendigvis det yngre segmentet.
«Da vi voksne opp, florerte det av unge lovende og mer etablerte metallband, men vi opplevde dessverre at det mer eller mindre døde ut. Nå er vi voksne og har ikke lenger peiling på hva ungdommen driver med, men det er i hvert fall ikke det store metallmiljøet for voksne. Oss bekjent er det på Rockeklubben i Porsgrunn det gjelder – en ekte rockebule drevet av ildsjeler på dugnadsånd. Det er ikke moderne metalcore det går mest i der nede, men det har blitt mer metall med tiden, og det setter vi stor pris på. Ønsker gjerne å takke Rockeklubben i Porsgrunn for alt dere er for oss!
Vi vil også bruke anledningen til å skryte av det fantastiske metallmiljøet på Instagram, hvor andre up-and-coming, norske band er utrolig flinke til å støtte hverandre med kommentarer og delinger.»
Tusen takk for tiden dere hadde å avse! Da har vi presentert bandet og lært litt. Har dere noen avsluttende ord, tanker, meninger, noe dere vil dele med oss uansett musikk elle rikke? Her er et flott sted å blåse ut:
«Selv takk – vi setter stor pris på at du vil skrive om oss!
Vi vil gjerne takke alle som er nevnt, og også alle som ikke er nevnt, du som leser inkludert, for at dette ble noe av, og for at det kan fortsette å bli noe av. Gjerne sjekk oss ut på din foretrukne streamingtjeneste og kom på en av konsertene våre. Det er også sykt hyggelig med tilbakemeldinger, så gjerne send oss en melding eller legg igjen en kommentar!
Peace & love!»