Kal-El slapp nylig albumet ‘ Astral Voyager Vol.1’, og fortsetter med det oppturen de har vært på. Og hvem vet, mulig stjernene er innen rekkevidde?

Ståle, dere er ute med nytt album, hvordan er følelsen til bandet? Når man har gitt ut en del skiver, er det den samme euforien?

«Oh yes, er like stas hver gang. Det er jo spennende å se om det treffer noen, og det er jo utrolig moro når det fenger. Man kan si hva man vil, men å få litt skryt for noe man har gitt hele hjertet sitt til, varmer jo, det gjør jo det.»

Kal-El@Facebook

Sound og innspilling

Tyngre kanskje? Denne nye? Er det noe dere har jobbet bevisst med?

«Vi har ikke jobbet med det bevisst, og tror vel egentlig ikke den er tyngre enn for eksempel Dark Majesty. Det er vel bare soundet vårt som kommer litt mer frem denne gang og mer til stede.

Ruben har gjort en kjempejobb med å trekke frem essensen i KAL-EL på denne skiva, men må og gi en shout out til Ørjan på Bridge Burner for å ha halt ut det beste av oss under tracking.

Man er jo litt i bobla under skriving og tracking, og har vel en ide om hvordan det skal se ut og låte. Da kan det av og til være greit med en medprodusent som ikke har vært del av selve utformingen av låtene, og som da ser det fra et annet ståsted, og kanskje ser litt andre veier noen av arrangementene kan gå, noe vi ikke har sett, hørt eller tenkt på selv. Man blir nok som låtskriver og band bokset inne i den prosessen, og impulser utenfra kan være gull i visse sammenhenger.»

Og hva ser dere selv som forskjellig om man legger denne nye opp mot de tidligere? Det er jo et band som ikke beveger seg mye, men for dere er det jo en annen side av saken, dere som lager og lever med musikken på en annen måte.

«Jeg er ikke helt hva du mener med bevege seg – de aller fleste band holder seg vel til en sjanger de er komfortable i, ville jeg tro. I og med at vi etter hvert nå har vår egen sound, blir alt vi tar i KAL-EL.

Denne releasen er er nok det mest komplekse prosjektet vi har hatt, musikalsk sett, til nå. I og med at det er en mer åpen produksjon her i forhold til tidligere utgivelser, kommer melodiene i arrangementene bedre frem, man hører og veldig godt hvordan for eksempel gitarer og trommene leker med dynamikk på disse låtene. Han (Bjudas) har gjort en damn fine job med trommene her. Vi tracket på en litt annen måte denne gangen, en måte som gjorde at han har en helt annen ro i selve prosessen enn tidligere. Før var det han som har måtte dra lasset under innspillingen av trommene, nå fikk han mer tid til å leke med låtene.

Jeg synes selv vi beveger oss et lite steg fremover for hver utgivelse i forhold til produksjon, låtskriving og kvalitet.»

Les anmeldelsen av skiva HER.

Igjen, cover og uttrykk visuelt, dere la terskelen høyt allerede i starten, nå er dere malt inne i et hjørne, hehe. Men det er nok en gang fett altså. Hvordan var prosessen med Astral Voyager? Hadde dere selv ideen? Eller ble musikken sendt til noen som tolket med frie tøyler?

«Jeg hadde en vag ide om hvordan det skulle se ut, pichet den til Steven, og fikk dette tilbake – det var vel et par små justeringer som ble gjort, og fiks ferdig – har vel for så vidt ikke malt oss mer opp i et hjørne enn Maiden, kontinuitet kan være bra også, og Steven fanger som regel ideene våre med en gang :).»

Den er utrolig bra, stilen, og det visuelle bandet har skapt, sjekk gjerne de forskjellige coverne. Du kan se disse på Bandcamp.

Turnering

Hva skjer ellers? Jeg ser jo dere er ute og spiller en del, men blir det øking på denne fronten nå i 2025? Turneer i andre land etc? Og her hjemme, og i Skandinavia ellers, fungerer det greit med Live Wire?

«Live Wire fungerer her hjemme, men de holder seg kun til Skandinavia, så andre tar EU (Maximum Torque), mens atter andre tar USA (Heavy Talent) – Vi skal snart ha releasefest i Stockholm, og tar med noen utvalgte konserter rundt i Sverige på veien, før vi tar noen festivaler i utlandet og en tre ukers turne i USA i høst.»

Add for bandets kommende høstturne til Usa:

Økonomi

Hvor er dere i å slippe alt og bli musikere på fulltid da? Ser dere for dere at dagjobber en gang kan være noe dere ser i bakspeilet? Eller er man på et sted i livet der man innser at det er gøy alt som skjer, men at man har hverdag med jobb og forpliktelser på førsteplass?

«Det er litt penger i det nå, men ikke nok til at 5 mann kan betale regningene sine. Det vi får inn på spillejobber, royalties og annet går til blant annet finansiering av ting som USA-turneen, kjøpe utstyr og vedlikehold.

Selv om vi er så heldige at plateselskapene betaler hovedregninga med dette å få oss arbeids visum (Advokater og annet styr i USA enden), blir det litt utlegg vi må gjøre på forhånd – det betaler seg alt i alt, men vi må legge ut for fly, buss og annet på forhånd – får jo ikke hyre før jobben er gjort :).»

En rød tråd

Du skrev til meg om låten ‘Cloudwalker’, «… reisen gjennom livet forkledd som en ung person som drømmer om å utforske universet. Det handler om håp, om å nå mål. og å ta med seg positivitet over på den andre siden.« Det vitner om at tekster og tematikk er noe som er gjennomtenkt. Har hver låt like mye substans? Og er det en eller annen rød tråd i tekster og temaer? Scifi er jo åpenbart, men …

«Selv om jeg er litt forsiktig med å slenge ordet konseptalbum på bordet, er det iallfall en rød tråd gjennom det hele. Alle tekstene har en bakgrunnshistorie, alle har en mening, og om man legger låtene ved siden av hverandre med den informasjonen, vil man kunne se en slags begynnelse og slutt. Iallfall på denne historien.

Mica er jo stadig på nye eventyr, så dette blir en slags fortelling i sagaen om henne. Det er også litt mer om disse The Nine på denne skiva (de har blitt nevnt i andre låter på andre album), og alt holder til i dette universet jeg har skapt og rotet meg bort i :).»

Skjer det nok i Norge til at dere kunne vært happy med det? Eller er det utenlandske markedet såpass stort at det satses der, og at her hjemme blir en sidevogn?

«Man må nok utaskjærs for å få full uttelling for det vi driver med ja.»

Lineupen har endret seg litt, men om vi legger til grunn de årene bandet har holdt på, har det vært ganske stødig. Hvordan har bandet endret seg med endringene tror du/dere? Hva har mye ansikter tilført?

«Alle kommer med sitt uttrykk inn i selve snekringen av låter, så blir det kvernet gjennom KAL-EL-maskinen og kommer ut som det det gjør på andre sida – grunnprinsippet med blytung fuzz vil alltid ligge i bunn, så ser vi hva vi kan gjøre med de riffene som dukker opp med våre individuelle egenskaper og ideer. Hovedregelen er at alt skal testes, det kan jo være det kommer noe tøft ut av det.»

Man bukker pent og takker stort for tiden dere hadde å avse til Hmno, har dere noen avsluttende ord?

«Vær greie med hverandre der ute, det er fullt mulig å være venner selv om man ikke alltid er helt enig i alt.»